Gjestene er kommet! Er middagen ferdig?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan

JEG synes alltid det er hyggelig å invitere venner til middag. Flere dager senere kan jeg fremdeles huske den oppkvikkende samtalen og følelsen av å ha fått noe ut av kvelden. Jeg blir naturligvis spesielt glad når gjestene roser og setter pris på maten.

Jeg hadde ofte hatt lyst til å ha flere selskaper. Men tanken på all matlagingen og bakingen i et varmt kjøkken og all den tiden som ville gå med, gav meg betenkeligheter. Det bibelske ordspråket «en grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat» fikk meg så til å tenke og lete etter en passende rett. Til slutt oppdaget jeg den japanske kyllingretten mizutaki. Den er ikke bare lett å tilberede; den er også næringsrik, den smaker deilig og er noe for seg selv. Hva mer kan jeg ønske meg? — Ordspråkene 15: 17.

Jeg må innrømme at jeg synes det er spesielt fint at det er så lite som må gjøres på forhånd. Jeg trenger bare å lage kyllingkraften, skjære opp grønnsakene, lage sausen og vente på at gjestene skal komme. Du skjønner, maten blir egentlig laget på bordet mens jeg spiser sammen med gjestene.

Det er svært lett å lage kraften. Jeg skjærer vel et kilo kyllinglår og -bryst i småbiter, vasker og tørker dem og legger dem i en kjele. Så heller jeg oppi cirka fem liter vann og lar det få et oppkok. Det står så og småkoker fra 60 til 90 minutter. Jeg tar vekk skummet. Kyllingbitene og nok kraft helles over i en leirgryte til den blir omtrent trekvart full. Gryten settes på en varm plate rett på middagsbordet.a Resten av kraften spares til senere.

Du kan bruke nesten hvilke som helst grønnsaker. Her er en kombinasjon som jeg liker: kinakål, spinat og purre skåret i tykke strimler. Jeg tar også med gulrøtter som er skåret i en halv centimeter tykke skiver, og litt sopp. Alt dette legges på et fat og settes på bordet ved siden av gryten.

Det som gjør at mizutaki er så annerledes, er den sterke sausen. Den sausen jeg liker best, lages ved å presse tre sitroner og blande saften med like mye soyaolje. Sausen kan blant annet tilsettes finhakket purre, revet daikon (reddik) med chilipepper og tynne skiver sitronskall. Litt av sausen helles i en skål til hver gjest.

Når jeg hører at gjestene kommer, slår jeg på varmeplaten, slik at kraften koker når alle setter seg til bords. Jeg tar litt fra de forskjellige grønnsaksortene på fatet og putter oppi gryten. Når kraften koker igjen, forsyner alle seg. Vi tar noen grønnsaker og noe kylling oppi skålene med saus. Etter hvert kan jeg fylle gryten med flere grønnsaker og mer kraft.

Her i Japan bruker vi våre egne spisepinner til å ta opp grønnsakene og kjøttstykkene fra den dampende gryten med. De som ikke er vant med det, eller som ikke tar sjansen på å prøve det, kan bruke en øse eller en hullsleiv. Vi spiser sakte og hygger oss sammen under dette næringsrike måltidet.

Hva med desserten? Hva er det som kunne passe etter denne maten? Det er best å gjøre det på den japanske måten — en skål med frisk frukt alt etter hvilken årstid det er. Om våren har vi jordbær, japanske mispler og meloner. Når sommeren kommer, er det tid for appelsiner, kirsebær og vannmeloner. Når høsten nærmer seg, kan vi vente ferskener, druer, epler, pærer og daddelplommer. Om vinteren har vi den deilige mikan (mandarin). Så hele året har vi noe som passer til en flott dessert.

Det er enda en stor fordel ved dette sorgløse og velsmakende måltidet — jeg slipper å vaske opp en masse kjeler, panner og tallerkener. Så jeg kan virkelig være enig med gjestene i at «det har vært en hyggelig kveld».

[Fotnote]

[Ramme på side 28]

Gourmetene mister en delikatesse

Froskelår er en unik fransk delikatesse. Men hvor lenge vil den være å få? Froskebestanden i Europa er gått tilbake, og nå importeres det froskelår fra India og nabolandene. Men det kommer stadig nye krav om å stanse handelen. Hvorfor? Den store jakten på rovgriske frosker har praktisk talt utryddet dem fra rismarkene, og denne jakten har foregått samtidig med at det er blitt mye mer malariamygg, og insektdrepende midler har økt matvareproduksjonens kostnader. Hva med froskene? Meldinger viser at mange blir fanget om natten, stappet i bager og fraktet til forskjellige sentrer, som kan ligge flere hundre kilometer unna. Mens frosken ennå er i live, blir så lårene hogd av og kroppen kastet til side. Naturvernforkjemperne håper at gourmetene ikke lenger vil ha appetitt på de lange bakbena når de får vite dette.