Det koster å arbeide

«JEG ville ikke at min kone skulle ta seg arbeid,» innrømmet en ektemann. «Men når ’endene ikke møtes’, er en nødt til å inngå et kompromiss. Så hun begynte å arbeide utenfor hjemmet, og det gjorde det litt lettere.»

Verden over sier ektepar at det er vanskelig å leve av bare én inntekt. I Australia, Frankrike og Sverige ble matvare- og boligkostnadene praktisk talt fordoblet mellom 1975 og 1982. Det samme var tilfellet med den norske gjennomsnittsfamiliens utgifter til mat mellom 1976 og 1983. Boutgiftene ble to og en halv gang større i løpet av den samme perioden her i landet. I De forente stater kostet det i 1975 omkring 67 dollar å holde en familie på fire med mat i en uke, men i 1983 kostet det over 100 dollar. Det tilsvarende tallet for Norge steg fra gjennomsnittlig 266 kroner i 1976 til 478 kroner i 1983. Bilholdskostnadene i De forente stater ble nesten tredoblet mellom 1970 og 1981. Her i landet økte bilkostnadene med over 30 prosent bare mellom 1977 og 1980.

Den dystre utviklingen bare fortsetter og fortsetter. Og når lønningene ikke holder tritt med inflasjonen (slik tilfellet ofte er), synes mange ektepar at de ikke har noe valg, men at hustruen må få seg en jobb. Suksessforfatteren og samfunnsforskeren John Naisbitt hevder at dersom de nåværende tendensene fortsetter, «vil 85 prosent av amerikanske kvinner være ute i arbeidslivet» innen år 2000.

Men altfor ofte viser det seg at en ekstra inntekt ikke er noen patentløsning på økonomiske problemer. Én ting er at kvinner vanligvis blir mye dårligere betalt enn menn.a Noen ektepar som strever med å holde det gående, er riktignok glad for alt hva hustruen kan klare å tjene. Men som forfatterne av Making It Together as a Two-Career Couple sier: «En av livets ubarmhjertige kjensgjerninger som mange yrkesektepar ikke er innforstått med, er at det koster penger å tjene penger. . . . Ektepar som ikke er klar over denne harde realiteten, har gjerne urealistiske forventninger til størrelsen på den disponible inntekt de kommer til å ha når begge arbeider utenfor hjemmet.»

En må derfor trekke fra hustruens inntekt skatt, utgifter til barnepass, ekstra utgifter til mat (yrkesektepar har sjelden tid til å lete etter tilbudsvarer og spiser ofte enten restaurantmat eller ferdigmat) og utgifter til transport, klær og diverse annet. Da er det ofte ikke så mye igjen av hustruens lønn. Det var grunnen til at Joanne, en tospråklig sekretær og oversetter, sa opp jobben. Hun forklarer: «Mannen min og jeg . . . fant ut at det knapt nok lønte seg.»

Mange familier finner ut at hustruens inntekt også koster på andre måter. Og noen lurer på om det er umaken verdt.

[Fotnote]