Har politiske messiaser klart å skape fred?
TIDLIGERE president Woodrow Wilson i USA var en av lederne ved fredsforhandlingene etter den første verdenskrig. Noen gav ham det skussmål at han var «den uselviske forkjemper for en ny verdensordning som skulle være basert på rettferdighet og den rette respekt for alle menneskers forhåpninger». Han mente at Folkeforbundet var løsningen på problemene og veien til verdensfred. Han satte store forhåpninger til denne organisasjonen, som var hans hjertebarn.
Han omtales et sted slik: «Ved én anledning forbløffet han Lloyd George [den britiske statsminister] og Clemenceau [den franske statsminister] ved å gi en utredning av hvordan det ville være mulig for dette forbundet å opprette et brorskap mellom menneskene, noe som kristendommen ikke hadde klart å gjøre.» Hvorfor mente han at Kristus Jesus ikke hadde «klart å gjøre» dette? Wilson svarte: «Han satte opp et ideal uten å anvise praktiske midler til å realisere det. Derfor foreslår jeg et praktisk middel til å fullføre hans hensikter.»
Wilson ble av fransk presse utropt til «idealets yppersteprest, Folkeforbundets skaper, menneskehetens velgjører, seierens vokter og fredens lovgiver». Enda en gang ble menneskene forledet til å knytte hele sitt håp og sin fulle tillit til politikere og deres planer i forbindelse med en «ny verdensordning». Klarte Folkeforbundet å skape varig fred? Eller bidrog det til at det kom en kaotisk tid?
Italias Messias
Like etter at Folkeforbundet var blitt opprettet, dukket det opp flere politiske messiaser som ble en årsak til lidelser for millioner av mennesker. Benito Mussolini, som gjerne fordypet seg i Machiavellis bøker, kom til makten i Italia i 1922. Hans fascisme ble dyrket som «den sanne religion». Men den førte til en tid med «vold, og med bedrag og valgfusk» ifølge historikeren Palmer. Professor Gentile, en framstående italiensk tilhenger av fascismen, «talte varmt for å gjøre bruk av vold, også fascistenes rå brutalitet, når hensikten var å tjene statens interesser». Han hevdet at en slik form for vold er «i samsvar med Guds vilje og med viljen til alle mennesker som tror på Gud . . . og med den lov som Gud vil at verden skal følge».
Harmonerer dette med Kristi leveregler eller med Machiavellis teser? Hvem av dem var det som sa: «Det er langt sikrere å være fryktet enn elsket»? Det var iallfall ikke Jesus Kristus! Han sa tvert imot: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Johannes 13: 35.
I 1935 gikk det fascistiske Italia med den katolske kirkes velsignelse til angrep på Etiopia, som ble slått. Hva gjorde Wilsons messianske folkeforbund med dette? «Forbundet måtte kapitulere etter at økonomiske sanksjoner uten hell hadde vært anvendt.» — Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, bind 4, side 404.
En tid med terror
En tidligere ukjent østerriksk katolikk, Adolf Hitler, ble i 1933 rikskansler i Tyskland. Han nølte ikke lenge før han uttrykte forakt for Folkeforbundet og Versailles-traktaten. Han mente at traktatbetingelsene hadde vært til stor ydmykelse for Tyskland i 1919. Han meldte Tyskland ut av forbundet, trosset de restriksjoner traktaten påla landet, og begynte å gjenoppbygge den tyske krigsmakt.
Hitlers politiske manifest, Mein Kampf, gir en forklaring på hvorfor han senere gjorde bruk av åndelig terror som var basert på løgn og bakvaskelse: «Dette er en taktikk som er basert på en nøyaktig vurdering av alle menneskelige svakheter, og den vil føre til målet med nesten matematisk sikkerhet . . . Litt etter litt skjønte jeg også hva den fysiske terror mot den enkelte og mot massen hadde å bety.» — Sitert i Det tredje rikes vekst og fall av William Shirer.
Hitler opprettet Gestapo som sammen med SS kom til å utgjøre et terrorapparat. Ved å drive en skånselløs forfølgelse av minoritetsgrupper oppnådde han å inngyte en respektblandet skrekk i de store masser uten å vekke deres hat. Disse ikke helt tause masser dyrket Hitler som sin Fører. De fleste føyde seg etter ham, nesten uansett hvilken religiøs retning de tilhørte. Machiavellis teser ble på nytt en politisk realitet.
Fra 1936 gikk Hitler inn for å annektere og okkupere andre land og områder. Han tok Rhinland, Danzig (Gdansk), Østerrike og Tsjekkoslovakia. Alt dette var bare opptakten til et enda større kaos som skulle komme.
«De må drepes som svin!»
I 1936 ledet den fascistiske general Franco et opprør mot den venstreorienterte republikanske regjering i Madrid. Oppstanden i Spania ble velsignet av den katolske kirke som om det skulle dreie seg om et hellig korstog. Ifølge Store norske leksikon ble Francos hær støttet av opptil 70 000 av Mussolinis fascister, mens Hitlers Tyskland særlig stilte jager- og bombefly med mannskap til disposisjon for opprørerne. Tyske fly bombet spanske byer.
Antonio Bahamonde, en av Francos generalers øverste hjelpere, har uttalt seg om blodsutgytelsene og massedrapene av fanger og sagt at Francos generaler «visste meget godt at de bare ved hjelp av tvang og terror . . . ville være i stand til å dominere folket . . . Det er terror forkledt som orden, og den orden det er snakk om, er den orden som hersker på en gravlund». En annen general sa like ut: «Vanlige folk er svin. De må drepes som svin!» (Miracle of November, Madrid’s Epic Stand 1936 av Dan Kurzman) Disse menn var offiserer i en erobringshær som hovedsakelig bestod av katolikker. De godkjente mord når det var hensiktsmessig politisk sett.
Som i alle andre kriger ble det begått grusomheter på begge sider. Fruktene av en politikk som vakte hat, og som ble støttet av religionen, ble tydelige for alle. Folket måtte betale prisen. Den spanske borgerkrigen varte i tre år og kostet over en halv million mennesker livet. Borgerkrigen i Spania var et forspill til en langt større tragedie — den annen verdenskrig.
Den annen verdenskrig og nye katastrofer
Hitlers invasjon i Polen i september 1939 førte til at Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig. Menneskeheten var snart inne i en ny omgang med masseødeleggelser og elendighet. Politikken og storfinansen hadde enda en gang forrådt vanlige mennesker.
Hvordan var storfinansen involvert? I politikken er penger ensbetydende med makt, og de storindustrielle kretser sitter med pengene. Uten deres hjelp ville Hitler kanskje aldri ha blitt rikskansler i Tyskland. William Shirer skrev følgende i sin bok Det tredje rikes vekst og fall: «Mot slutten av tyve-årene begynte det å strømme inn penger til nazi-partiet fra noen av de store industriherrene i Bayern og Rhindistriktene som følte seg tiltalt av Hitlers steile holdning til marxistene og fagforeningene.»
Under den annen verdenskrig nådde menneskenes umenneskelighet nye høyder. Hvor mange mistet livet i de seks årene på grunn av politisk motivert nedslakting? Noen mener hele 55 millioner mennesker. Og dessuten ble mange millioner «vanføre, blinde, lemlestet, hjemløse, foreldreløse og fattige». (The People’s Chronology av James Trager) Det politiske «villdyret» hadde slått til igjen!
I 1945 ville politikerne i de toneangivende verdensmakter forsøke å opprette varig fred på jorden, og i den hensikt stablet de på bena en fornyet utgave av Folkeforbundet, nemlig De forente nasjoner. Men etter dette tidspunkt har det vært minst 62 kriger, borgerkriger, revolusjoner og utrenskningsaksjoner rundt omkring i verden. Disse urolighetene har kostet millioner av mennesker livet, og millioner er blitt såret — og alt har skjedd på grunn av konflikter mellom politiske ideologier.
Professor Palmer gir en treffende beskrivelse av situasjonen: «Menneskenes verden har vært i en . . . voldsom omveltning siden 1914. Den første verdenskrig, problemene i etterkrigstiden, den russiske, den kinesiske og den tyrkiske revolusjon og andre revolusjoner, den store økonomiske depresjon, rekken av diktatorer, den annen verdenskrig og nye revolusjoner og vanskeligheter i etterkrigstiden hører alt sammen med til samme tilpasningsprosess . . . som ennå ikke er over, og som uten overdrivelse kan kalles en ’voldsom omveltning’.»
Nå i 1985 later det til at verden hovedsakelig er splittet i to store politiske leirer. På hver side er det fremdeles en stor mangfoldighet av politiske og sosiale systemer, fra militærdiktaturer til demokratiske styreformer. Motstridende ideologier truer med å tørne sammen og utløse en verdensomfattende atomkrig, en katastrofe som folk flest ikke ønsker.
Det finnes nok oppriktige politikere som arbeider med tanke på det som er til gagn for menneskeheten, men det er likevel ikke til å komme forbi at splittelsene på det politiske område har brakt oss til randen av utslettelsens avgrunn. Finnes det noen vei ut av vanskelighetene? Finnes det noen regjering eller styreform som virkelig kan opprette sann fred og forene menneskene i gjensidig respekt?
[Bilde på side 8]
President Wilson anbefalte at Folkeforbundet skulle opprettes som «et praktisk middel til å fullføre [Kristi] hensikter
[Rettigheter]
National Archives
[Bilde på side 9]
Tilhengere av Mussolinis fascisme gjorde bruk av vold for å tjene statens interesser
[Rettigheter]
National Archives
[Bilde på side 9]
Adolf Hitler benyttet seg av terror for å holde på sin makt
[Rettigheter]
National Archives
[Bilde på side 10]
General Franco lot seg støtte av Hitler og Mussolini
[Rettigheter]
National Archives