Vi betrakter verden
I dette nummeret av «Våkn opp!» vil hele denne delen av bladet bli viet til å redegjøre for en kritisk situasjon som har oppstått i «demokratiets vugge».
Religionsforfølgelse i Hellas — hvorfor?
SØNDAG den 15. juni 1986 kom cirka 700 kristne vitner for Jehova sammen til et fredelig stevne på Galaxias kino i Larisa i Hellas. De holdt sitt halvårlige kretsstevne for å studere Bibelen og lære mer om hvordan de kan anvende dens kristne prinsipper i det daglige liv.
Dette møtet var i overensstemmelse med den greske grunnlov av 1975, som sier at «grekere skal ha rett til å komme sammen på en fredelig måte og uten våpen». Den sier også: «Friheten til å følge sin religiøse samvittighet er ukrenkelig» og videre: «Alle kjente religionssamfunn skal ha frihet, og de skal kunne utøve sin tilbedelse uhindret og under lovens beskyttelse.»
Omkring klokken 11 om formiddagen denne junidagen begynte det imidlertid å skje illevarslende ting utenfor den kinoen hvor disse kristne vitnene for Jehova var samlet. Larisaavisen I Larisa forteller hva som skjedde: «Hundrevis av mennesker, spesielt medlemmer av kristne [gresk-ortodokse] organisasjoner i byen anført av noen prester, begynte å samle seg og komme med mishagsytringer mot dem som var i kinoen — over 700 Jehovas vitner. Det virket som om folkemengden hadde tenkt å gå inn i kinoen og sette en stopper for stevnet.»
Demonstrantene ble stående rundt kinoen i flere timer, og situasjonen utviklet seg til å bli svært truende. Hva var grunnen til at de ikke gikk til angrep på vitnene?
Angrepet avverget
Avisen skriver videre: «Statsadvokaten dukket opp sammen med en stor politistyrke for å holde styr på demonstrantene, som fortsatte å komme med fyrop fra den andre siden av gaten mens de også sang salmer og hymner.»
Hvordan klarte så vitnene å komme seg trygt derfra? Dagsavisen Eleftheria forteller: «Statsadvokaten, Spiros Spiliopoulos . . . måtte bli der i flere timer og gjøre bruk av alle sine . . . diplomatiske evner for å få spredd folkemengden omkring klokken halv tre om ettermiddagen, da Jehovas vitner skulle til å forlate kinoen, og avverget dermed mulige voldshandlinger.»
At det var fare for at det skulle bli begått voldshandlinger, fremgår av det en av prestene sa ifølge den samme avisen: «Neste gang borgermesteren overlater kinoen til [Jehovas vitner], tar vi spadene våre og går løs på alt!»
Biskopen taler
Hva syntes så kirkens høyere myndigheter om en slik oppførsel fra prestenes og deres tilhengeres side? Eleftheria skrev: «Biskop Seraphim kom med en uttalelse hvor han forsvarte de troende som deltok i demonstrasjonen.» Avisen tilføyde at han «gav uttrykk for oppriktig glede over at de [ortodokse] var så sterkt representert, og han ønsker av hele sitt hjerte at Herren vil støtte og styrke de troende, slik at de på en kraftfull og virkningsfull måte kan gjøre seg gjeldende når behovet oppstår».
Biskopen kritiserte byen Larisa for at den hadde gitt tillatelse til at kinoen ble brukt av «fiender av kirken og av vårt land til deres ’antikrist-stevne’». Han kom så med denne tilslørte truselen mot de politiske myndigheter: «Vårt land, mine herrer, er offisielt et ortodoks land, og dets representanter har ingen rett til aktivt å støtte dets fiender.» Han tilføyde: «De kristne ortodokse tillater ikke dette og vil ikke tilgi sine ledere dette.»
Pressens reaksjon
Mange grekere ble dypt rystet over å få enda et eksempel på bigotteri fra den gresk-ortodokse kirkes side. Jehovas vitner er i flere tiår blitt forfulgt og ydmyket av denne kirkens presteskap.
Avisen I Alithia offentliggjorde en artikkel av Sarantos Vounatsos hvor han sammenlignet prestene med fariseerne og skrev om den nevnte pøbelaksjonen: «Hvorfor skjedde alt dette? Og hvem var det som tok ledelsen? Hvis jeg ikke tar feil, holdt [Jehovas vitner] et slags møte. Og de andre? Det var noen prester og en folkemengde som fulgte dem!»
Vounatsos skrev videre: «’Heng [vitnene]!’ ropte pøbelflokken. Men var disse menneskene, denne pøbelen, kristne? Det var det de ropte, og det svært så fanatisk! Og deres ’anfører’ var beklageligvis en rasende . . . prest! Han truet, spottet og forkynte på en brautende måte, og på ett punkt minnet han også om en ’flykaprer’, for han så på klokken og gav dem som befant seg i kinolokalet, fem minutter på å komme seg ut, ellers . . . ville henrettelsen begynne! ’Hvis ikke, går vi inn og knuser hodene deres, brødre,’ hørte noen ham si.»
Artikkelforfatteren fordømte denne aksjonen mot Jehovas vitner og spurte: «Hvorfor? Har de gjort dere noe? Hvordan? Ved å holde dette møtet? Hvorfor holder da ikke dere et møte? Slo de dere? Vend da det andre kinnet til! Men dere følger regelen øye for øye! Hvorfor? Truet de dere med kniv? Og vil dere trenge dere fram med vold? Det var en feil å bli prest! . . . Vil dere trenge dere fram ved å handle som fariseere? Vær forsiktige! Hvis dere fortsetter, vil ikke lenger [Gud] vise dere barmhjertighet eller nåde, og ikke vi heller.»
Søndagsavisen Eleftherotipia, som kommer ut i Aten, hadde i juli en artikkel med overskriften, «Religionsforfølgelser: Hellas blir anklaget av Europa når fanatiske kirkemedlemmer brenner, truer og slår ned». Artikkelen bemerket at utenlandspressen har tatt opp spørsmålet om religionsfrihet i Hellas. Den siterte The Wall Street Journal for 16. juni 1986, hvor det stod en artikkel under overskriften «Andre sekters aktivister hevder at den ortodokse kirke i Hellas undertrykker dem».
Eleftherotipia fortalte at den ortodokse kirke har en antikjetteri-avdeling i ambassadedistriktet i Aten. På et kontor der sitter presten Antonios Alevizopoulos og «skriver traktater mot virksomheten til evangeliske kristne, pinsevenner og Jehovas vitner, som i hans øyne alle er kjettere som ’truer den enkelte og samfunnet’».
Det blir sitert en protestantisk misjonær som sier at mange hundre er blitt arrestert for proselyttmakeri i de senere år, «deriblant 890 Jehovas vitner bare i 1983».
Den samme rapporten i Eleftherotipia fortalte også litt om den opprørende behandlingen Jehovas vitner har fått i Hellas. Den nevnte blant annet at Jehovas vitners hjem har vært utsatt for brannstiftelser, at dører og vinduer til en foredragssal er blitt knust, og at det har vært gjort forsøk på å avbryte møter som Jehovas vitner har holdt.
Det hele kulminerte med at en prest gikk til angrep på et 76 år gammelt vitne på gaten med den følge at vitnet døde. Det er ikke så rart at avisen talte om hvor «skrøpelig religionsfriheten er på demokratiets fødested».
Synes du det er sjokkerende at det på dette fremskredne tidspunkt forekommer religionsforfølgelse og bigotteri og pøbelangrep ansporet av prester i Hellas, som i århundrer er blitt kalt «demokratiets vugge»? Hvordan kan en slik situasjon gjøre seg gjeldende i et land som har grunnlovfestet religionsfrihet?
En arkaisk lov
Det som gjør dette mulig, er en arkaisk lov som fremdeles står ved makt, selv om den ikke er tatt med i grunnloven. For nesten 50 år siden, i slutten av 1930-årene, ble Hellas, som riktignok var et monarki, styrt av diktatoren Metaxas. På den tiden ble det vedtatt en lov som skulle regulere byggingen av religiøse forsamlingssteder som ikke var gresk-ortodokse.
Denne gamle loven inneholdt blant annet følgende bestemmelse: «Enhver som driver proselyttmakeri, skal straffes med fengsel og bot.» Men hvordan ble «proselyttmakeri» definert? Loven sa: «Ordet ’proselyttmakeri’ står for følgende: ethvert direkte eller indirekte forsøk på å gjennomsyre annerledestenkendes religiøse samvittighet med et syn som forandrer deres samvittighet.»
Ut fra denne definisjonen ville det ikke engang være lovlig å drøfte ulike trosoppfatninger! Det kunne bli sett på som et forsøk på å ’gjennomsyre en annens religiøse samvittighet med et syn som forandrer samvittigheten’! Men å forfølge og fengsle lovlydige mennesker fordi de utveksler religiøse oppfatninger, er et langt skritt tilbake til den mørke middelalder. En slik grad av intoleranse blir ikke holdt i hevd i noe annet vestlig demokrati i dag.
Det at denne foreldede loven blir fulgt, fører til at det blir gjort stor urett mot Jehovas vitner og også andre i Hellas. Og det er å gjøre de fine frihetens prinsipper som den greske grunnlov garanterer, en stor bjørnetjeneste.
Rettssaker på Kreta
Spørsmålet om religionsfrihet har også nylig oppstått på den greske øya Kreta. Jehovas kristne vitner der innledet rettsforhandlinger for å bli registrert som et juridisk anerkjent religionssamfunn. Søknaden ble godkjent. Men så protesterte biskopene på Kreta overfor domstolen, og godkjennelsen ble trukket tilbake.
På hvilket grunnlag skjedde dette? Jo, grunnen var at Jehovas vitners lære ikke er kristen ifølge den gresk-ortodokse kirkes fortolkning av ordet. Men Jehovas vitner verden over er godt kjent som kristne som tror på Jesus Kristus som Gjenløseren, Guds guddommelige Sønn, og som adlyder hans lære. At Jehovas vitner er et kristent religionssamfunn, er blitt så grundig stadfestet juridisk sett av regjeringer verden over at det gjør kirkens påstand absurd.
Jehovas vitner har appellert saken til en høyere gresk domstol. De stoler på at rettferdigheten vil seire, trass i det gresk-ortodokse presteskaps innflytelse.
Den nåværende loven om proselyttmakeri (og den kretiske domstolens kjennelse) er pinlig for den greske regjering. Dette har også brakt landets internasjonale omdømme som «demokratiets vugge» i vanry.
Det er vårt håp at det vil bli avsagt en kjennelse som er i harmoni med grekernes fine grunnlov og med prinsippene om religionsfrihet i FNs menneskerettighetserklæring, som Hellas har undertegnet.