Religionsfriheten angrepet i Hellas
VERDSETTER du friheten? De fleste gjør det. De vil ha frihet til å ha forskjellige meninger om slike ting som politikk, økonomi og religion, naturligvis innenfor grensene for lov og orden. Når noen blir forfulgt for sine meningers skyld, bringer det tanken hen på inkvisisjonen i middelalderen.
Men hva har dette å gjøre med Hellas, det vakre landet øst i Middelhavet? I dette landet gjør en besynderlig situasjon seg gjeldende, en situasjon som er uforenelig med demokratisk frihet.
Friheten og landets omdømme blir undergravd
Hellas har lenge vært kjent som «demokratiets vugge». Ja, i 1975 fikk Hellas en demokratisk grunnlov som garanterer de friheter folk setter pris på. Og den greske regjering arbeider for å opprettholde disse frihetene.
Men det finnes noen i Hellas som prøver å undergrave disse frihetene, og som påfører landets omdømme i utlandet stor skade. Disse menneskene har tatt initiativet til og ført an i uhyggelige pøbelangrep på fredelige greske borgere. De har presset embetsmenn til å arrestere dem og kaste dem i fengsel og har arbeidet for å forhindre at disse lovlydige grekerne får sin frihet. Dette har nå pågått i en årrekke, trass i grunnlovens garantier.
Hvordan har alt dette kommet i stand? Hvem er ofrene? Hvem er gjerningsmennene? Vi skal la den greske presse fortelle litt om situasjonen.
Angrep og arrestasjoner
Den greske grunnlov sier at «grekere skal ha rett til å komme sammen på en fredelig måte og uten våpen». Den sier også at «friheten til å følge sin religiøse samvittighet er ukrenkelig», og videre: «Alle kjente religionssamfunn skal ha frihet, og de skal kunne utøve sin tilbedelse uhindret og under lovens beskyttelse.»
Søndag den 15. juni i år var flere hundre Jehovas vitner fredelig samlet i et kinolokale i Larisa i Hellas. De var der for å studere Bibelen og for å drøfte hvordan de på en bedre måte kan anvende dens kristne prinsipper i det daglige liv.
Men legg merke til hva som skjedde. Lokalavisen I Larisa skrev: «Hundrevis av mennesker, spesielt medlemmer av [gresk-ortodokse] organisasjoner i byen anført av noen prester, begynte å samle seg og komme med mishagsytringer mot dem som var i kinoen — over 700 Jehovas vitner. Det virket som om folkemengden hadde tenkt å gå inn i kinoen og sette en stopper for stevnet.»
Dette pågikk i cirka tre timer. Til slutt ble folkemengden spredt av store politistyrker. Larisa-avisen Eleftheria hadde merket seg sinnsstemningen til de prestene som opphisset pøbelen, og siterte følgende uttalelse av en gresk-ortodoks prest: «Neste gang borgermesteren overlater kinoen til [Jehovas vitner], tar vi spadene våre og går løs på alt!» Og en biskop gav offentlig uttrykk for at han bifalt pøbelaksjonene.
I Larisa-avisen I Alithia gav journalisten Sarantos Vounatsos uttrykk for sin harme over prestenes aksjon. Han merket seg at pøbelens mentalitet hadde flere trekk til felles med mentaliteten til den folkemengden som ville ha Jesus drept, og som ropte: «Korsfest ham!» Han skrev om pøbelen i Larisa: «Deres ’anfører’ var . . . en rasende . . . prest! Han truet, spottet og forkynte på en brautende måte, og på ett punkt . . . gav [han] dem som befant seg i kinolokalet, fem minutter på å komme seg ut, ellers . . . ’går vi inn og knuser hodene deres’.»
Artikkelen henvendte seg så direkte til presten og sa: «Vil du . . . handle som fariseerne? Vær forsiktig! Hvis du fortsetter, vil ikke lenger [Gud] vise deg barmhjertighet eller nåde, og ikke vi heller.»
Dette er ikke noe isolert tilfelle. I løpet av de siste årene er hundrevis av ikke-ortodokse troende blitt arrestert, «deriblant 890 Jehovas vitner bare i 1983,» skrev The Wall Street Journal. Og tidligere i år meldte Aten-avisen Eleftherotipia at en prest gikk til angrep på den 76 år gamle forkynneren Vasili Kapeleri med den følge at han senere døde.
Den mørke middelalders mentalitet
Roten til problemet ligger hos den gresk-ortodokse kirkes presteskap. Ettersom den gresk-ortodokse kirke er det dominerende religionssamfunn i Hellas, mener dens prester at Jehovas vitner ikke har noen eksistensberettigelse. De prøver derfor å nekte Jehovas vitner den frihet grunnloven garanterer dem, ved pøbelaksjoner, overfall og fengsling og ved å øve press på domstolene. Tidligere i år førte motstand fra presteskapet til at en domstol på Kreta ikke ville gi Jehovas vitner juridisk anerkjennelse.
I saksresymeet hevdet den ortodokse kirke at Jehovas vitner ikke er noen «godt kjent og anerkjent religion», og at de «ikke med rette kan kalles kristne». Kirken mener derfor at Jehovas vitner ikke har noen rett til å ha sine egne religiøse bygninger eller til å snakke med andre om religion. Men en slik mentalitet er middelaldersk. Den gjenspeiler inkvisisjonens ånd, ikke den ånd man venter å finne i «demokratiets vugge».
Jehovas vitner forsøker ikke å frata den ortodokse kirke retten til å ha sine kirkebygninger og til å forkynne det den vil. Men bør denne kirken i vår moderne tid påtvinge sin religiøse oppfatning på alle andre? Bør den gjøre det i et demokratisk land hvor det er så stor meningsforskjell? Dette skjer ikke i noe annet vestlig demokrati.
Jehovas vitner er juridisk anerkjent som et kristent religionssamfunn over hele verden. Regjeringer som representerer svært ulike politiske retninger, har gitt dem juridisk rett til å bygge møtelokaler og å holde fast ved sin tro. Noe som viser at de er et velkjent internasjonalt kristent religionssamfunn, er at de har over tre millioner aktive forkynnere, mens ytterligere fem millioner kommer på møtene deres. Og de er organisert i 50 000 menigheter i over 200 land.
Det er derfor fullstendig absurd at presteskapet hevder at Jehovas vitner ikke er noe ’kjent kristent religionssamfunn’. Presteskapets holdning er pinlig for den demokratiske regjering i Hellas. Den er også en hån mot de millioner av Jehovas vitner verden over som er nidkjære kristne, og som vet at mange av deres medtroende har lidd martyrdøden for sin tros skyld.
«Hemmelig»?
Like absurd er den påstanden kirken kom med overfor den kretiske domstolen om at Jehovas vitner er en «hemmelig» organisasjon. Det ble sagt: «Jehovas vitners tro er ikke fullt ut kjent og heller ikke åpenbart . . . De har ingen ’bønnehus’ eller andre offentlige møtesteder hvor hvem som helst fritt kan komme inn. Deres tilbedelsesritualer er heller ikke blitt fullt ut åpenbart.»
Enhver som har den minste kjennskap til Jehovas vitner, vet at disse påstandene er helt feilaktige. Det står enhver fritt å undersøke Jehovas vitners lære ved hjelp av alle de publikasjonene de gir ut. Møtene er åpne for alle som oppfører seg ordentlig, og det blir ikke opptatt kollekt. Jehovas vitner leder bibelstudier med millioner av mennesker i deres hjem over hele verden for å gjøre dem kjent med hva de tror. Og ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer rundt om på jorden blir tusener av besøkende mottatt hver uke.
Men her er et paradoks. Hvorfor kan ikke Jehovas vitner i Hellas komme sammen i «bønnehus»? Fordi de ikke har fått lov til å bygge slike hus! Av den grunn må de komme sammen i private hjem. Og så sier kirken at de har hemmelige møter! Over hele verden har Jehovas vitner bygd tusener av store møtelokaler. Men de får ikke gjøre det i Hellas.
Forstår du nå bedre hvorfor den gresk-ortodokse kirkes påstander, som John Manoledakis, professor i strafferett ved universitetet i Tessalonika, uttrykte det, «overhodet ikke taler til fordel for kirkens tilsiktede hensikt eller for hjordens intelligens»?
Hvem er de kristne?
I det første århundre ble Jesus og hans etterfølgere forfulgt, utsatt for pøbelangrep, fengslet og drept. Hvem var det i første rekke som forfulgte dem? Det var presteskapet på den tiden.
Legg for eksempel merke til hva som skjedde da Jesus hadde oppreist Lasarus fra de døde: «Da kalte overprestene og fariseerne Rådet sammen . . . Fra denne dagen la de planer om å drepe [Jesus].» Men de nøyde seg ikke med det. «Da la overprestene opp planer om å drepe Lasarus også, for mange av jødene drog dit for hans skyld og kom til tro på Jesus.» Og så: «Overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og få Jesus henrettet.» — Johannes 11: 47, 53; 12: 10, 11; Matteus 27: 20.
Det er ikke rart at Jesus sa til dem: «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver, de som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. Slik er det også med dere: I det ytre, det som folk ser, er dere rettskafne, men i det indre er dere fulle av hykleri og urett.» (Matteus 23: 27, 28) Og prestene egget ofte andre til å motarbeide Jesu disipler.
Jesus sa aldri at de kristne skulle forfølge, fengsle, overfalle eller gå til pøbelaksjon mot dem som ikke var enige med dem. I det første århundre var det de sanne kristne som ble forfulgt; de var ikke forfølgerne. Forfølgerne var prestene og dem som de fikk med seg. Det samme skjer i Hellas i dag.
Er de «antikrister»?
Den gresk-ortodokse kirke påstod også: «I tillegg til at Jehovas vitner ikke med rette kan kalles kristne, det vil si Kristi disipler, er de . . . antikrister.»
Hva sier Bibelen om «antikrister»? I 1. Johannes 2: 22 står det: «Hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.»
Det fremgår av Guds inspirerte Ord at en antikrist er en som ikke tar imot Jesus. Men Jehovas vitner gjør det! De tror i aller høyeste grad på Jesus og følger hans lære! Ingen kan bli et av Jehovas vitner uten å godta Jesus som Guds guddommelige Sønn, som kom ned fra himmelen, led en offerdød og ble oppreist fra de døde og vendte tilbake til himmelen.
Når noen sier at Jehovas vitner er «antikrister», er de enten fullstendig feilinformert eller forblindet som følge av fordommer, eller de har onde motiver.
Forkynner de ’et jødisk styre på jorden’?
En annen påstand fra den ortodokse kirke går ut på at Jehovas vitner støtter et jødisk styre på jorden. Kirken sier: «Deres egentlige, kamuflerte formål, som blir holdt fullstendig hemmelig for det store flertall av tilhengerne, er at det skal opprettes et ’verdensomspennende teokratisk jødisk rike’ med hovedsenter i Jerusalem.»
Spør de millioner som er Jehovas vitner, om de tror det! Ikke én av dem tror det. Noen trodde riktignok en gang at visse profetier kan ha fått sin anvendelse på det bokstavelige Palestina i vårt århundre, men det synet ble forlatt for over 50 år siden!
Ordspråkene 4: 18 sier at ’de rettferdiges sti er som morgenens lysskjær som vokser og vokser’. Denne økende opplysningen og oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at republikken Israel aldri kommer til å ta imot Jesus Kristus som Messias. Å si at Jehovas kristne vitner forkynner om et jødisk rike på jorden med Jerusalem som sentrum, er derfor også absurd. De forkynner om Guds himmelske rike, som Jesus lærte om. — Matteus 4: 17; 6: 10.
En ubibelsk lære
For å sette andre opp mot Jehovas vitner sier også prestene at vitnene ikke godtar visse læresetninger. Den fremste av disse er treenighetslæren. Men hvorfor skulle det ha noen betydning for demokratiet i Hellas? Hvorfor må alle tro på treenigheten for å få den frihet de har krav på som landets borgere?
Jehovas vitner benekter ikke Jesu guddommelighet. De godtar det Johannes 1: 1 sier om Jesus, nemlig at han er «en gud» (NW) eller «av guddomsart» (LB). Men kirken sier at Jesus er den allmektige Gud, at han er én av tre personer som er like evige og like mektige.
Bibelen, Guds inspirerte Ord, lærer ikke det. Den sier: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne.» (Johannes 3: 16) Jesus påstod aldri at han var den allmektige Gud. Han sa at han var ’Guds enbårne Sønn’. Når du leser Bibelen på en objektiv måte, vil du få bekreftet det. — Johannes 3: 18; 10: 34—36.
Jesus sa gjentatte ganger: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre.» «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.» «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg.» «Faderen . . . er større enn jeg.» Og Guds Ord tilføyer: «Sønnen [skal] selv underordne seg under Gud.» — Johannes 5: 19; 6: 38; 7: 16; 14: 28; 1. Korinter 15: 28.
Treenighetslæren er åpenbart ubibelsk. Hvor kommer den så fra? Den ble vedtatt på kirkemøtet i Nikaia i 325 e.Kr., da frafalne vant gjenklang for en hedensk lære som skrev seg fra det gamle Egypt og Babylon. Som historikeren Will Durant skrev i The Story of Civilization: Part III: «Kristendommen ødela ikke den hedenske lære; den antok den. . . . Fra Egypt kom tankene om en guddommelig treenighet.» Og The New Encyclopædia Britannica sier: «Verken ordet treenighet eller den klart formulerte lære som sådan forekommer i Det nye testamente, . . . Denne læren utviklet seg gradvis i løpet av flere århundrer og gjennom mange kontroverser.»
Hvis den ortodokse kirke ønsker å tro på treenighetslæren, er den i sin fulle rett. Men i et demokratisk land har den ingen rett til å forfølge Jehovas vitner og nekte dem deres frihet fordi de ikke tror på treenighetslæren.
Vern om demokratiet i Hellas
Den greske grunnlov er klar: «Friheten til å følge sin religiøse samvittighet er ukrenkelig. . . . Alle kjente religionssamfunn skal ha frihet, og de skal kunne utøve sin tilbedelse uhindret og under lovens beskyttelse.»
Jehovas vitner, som er godt kjent og juridisk anerkjent i en lang rekke land, verner om disse demokratiske prinsippene. De vil at den greske regjering også skal verne om dem og ikke la en kirke påtvinge andre sin inkvisisjonsmentalitet ved å forfølge dem som ikke mener det samme som den.
Prestene i den gresk-ortodokse kirke bør gi akt på det rådet som lovlæreren Gamaliel kom med i det første århundre. Han sa til de prestene som forfulgte Kristi etterfølgere: «La disse mennene være, la dem gå. For er dette en sak og et tiltak som bare er menneskeverk, blir det ingenting av det. Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» — Apostlenes gjerninger 5: 34—39.
Ved samme anledning sa Jesu Kristi kristne etterfølgere: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» Jehovas kristne vitner i vår tid mener at de også må gjøre det. De kommer til å fortsette å gjøre det i Hellas også, uansett hva presteskapet vil forlange. — Apostlenes gjerninger 5: 29.
[Bilde på side 7]
Peter og de andre apostlene sa til prestene på sin tid: «En skal lyde Gud mer enn mennesker»