Den ortodokse kirke truer med vold og motarbeider stevne

I NÆRHETEN av Pireus, Atens havneby, ligger «Fredens og vennskapets stadion». Men som det stod i avisen Ta Nea, som kommer ut i Aten: «I går var det en krigersk atmosfære i Pireus, hvor den kjente biskop Callinicos . . . gav ordre om at alle kirkeklokkene skulle ringe. Det var slikt kaos at mange av dem som bodde i havnebyen, gikk ut fra at det hadde skjedd noe riktig ille; de trodde til og med at det kanskje var krig!»

Hvorfor skjedde dette i forbindelse med et stadion som skal være viet til fred og vennskap? Oppstyret skyldtes et ondt framstøt som presteskapet i den gresk-ortodokse kirke gjorde. En biskop førte an ved å true med å samle sine sognebarn for at de skulle marsjere ut på stadionet og ta det i besittelse med makt for å hindre andre i å bruke det.

Biskopen representerer angivelig Fredsfyrsten, Jesus Kristus. Likevel truet han med voldelige pøbelangrep, stikk i strid med lov og orden og Kristi lære. Hvorfor? Fordi tjenestemenn som bestemmer hva dette stadionet skal brukes til, hadde gitt fredelige og lovlydige kristne, Jehovas vitner, tillatelse til å holde et stevne der på sensommeren. Kontrakter var blitt undertegnet, og Jehovas vitner hadde allerede brukt omkring 6000 timer på å gjøre stadionet i stand til stevnet.

Som en redaktør bemerket i Ta Nea: «Callinicos truer til og med med å ta stadionet i besittelse hvis tillatelsen ikke trekkes tilbake; han planlegger messer, prekener, litanier og så videre. Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner noe særlig av det. . . . Jeg kan bare undres over situasjonen, for vi befinner oss nå i år 1988, bare 12 år før det 21. århundre, og landets grunnlov verner om religiøs toleranse.»

Presteskapet prøver å sette en stopper for stevnet

Til tross for at grunnloven garanterer religionsfrihet og forsamlingsfrihet, forlangte presteskapet at tillatelsen skulle trekkes tilbake. Tjenestemenn gav etter for truslene. De valgte å la være å garantere lov og orden, og de ville ikke følge den greske grunnlov. Som følge av det ble ikke leiekontrakten opprettholdt.

Så bare tre dager før stevnet skulle begynne, ble Jehovas vitner fratatt retten til å bruke stadionet. De uskyldige ble rammet, mens de skyldige, som truet med å bryte loven og sette i gang pøbelangrep, fikk medhold. Det kan man virkelig kalle å fordreie rett og rettferdighet!

Slik motstand er ikke noe nytt. I flere tiår har den ortodokse kirke i Hellas fanatisk motarbeidet Jehovas vitner, som aldri har tatt igjen med ulovlige midler. Også i den senere tid har pøbelflokker anført av prester angrepet Jehovas vitner som har kommet fredelig sammen. Prester og kirkegjengere har spottet, sjikanert og overfalt Jehovas vitner, og de har øvd press på domstolene for å få dem til å arrestere og fengsle dem på grunn av deres forkynnervirksomhet. Men Hellas er et demokrati, og den greske grunnlov garanterer religionsfrihet.

’En kjent, kristen religion’

Domstoler i Hellas har vedtatt at Jehovas vitner er en ’kjent, kristen religion’ som har krav på den beskyttelse som den greske grunnlov gir. I 1987 erklærte for eksempel en lavere domstol i Khania på Kreta (som tilhører Hellas): «Jehovas vitner . . . utgjør en kjent religion og en godkjent sekt.» Den sa også at deres forkynnervirksomhet ikke er det slags proselyttmakeri som grunnloven forbyr. Som domstolen sa: «Proselyttmakeri er ikke [Jehovas vitners] salg av litteratur fra hus til hus eller en innbydelse til å delta i en teologisk drøftelse.»

Domstolen erkjente at Jehovas vitner kommer inn under bestemmelsene i Artikkel 13, paragraf 1, i den greske grunnlov. Den artikkelen lover alle i Hellas frihet til å følge sin religiøse samvittighet. Domstolen konstaterte at det innbefatter at den enkelte har «frihet til å tro på den religion han vil», og «rett til å skifte [religion], også flere ganger». Domstolen minnet også om at «friheten til å gi uttrykk for sine religiøse trosoppfatninger særlig blir vernet om av Artikkel 9, paragraf 2, i en avtale som ble undertegnet i Roma 11. april 1950, ’om beskyttelse av menneskerettigheter’».

Domstolen i Khania sa videre: «Friheten til å gi uttrykk for sine religiøse trosoppfatninger blir også beskyttet av Artikkel 14, paragraf 1, i grunnloven av 1975: ’Alle kan gi uttrykk for og spre sine betraktninger muntlig, skriftlig og på trykk.’» Domstolen trakk så denne konklusjonen: «Spørsmålet om å bevare den ortodokse kristne tro angår ikke utelukkende presten og teologen, men enhver samvittighetsfull troende.» Og den fastslo at «bladene ’Vakttårnet’ og ’Våkn opp!’ spres på lovlig vis».

En gresk ankedomstol sa likeledes i sin avgjørelse 354/1987 at Jehovas vitner «utgjør en ’kjent religion’ i grunnlovens forstand i henhold til Artikkel 13, paragraf 2». Domstolen sa at «kontrasten mellom Jehovas vitners lære og grunnprinsippene . . . i den [gresk-]ortodokse trosbekjennelse ikke er nok for å kunne anse [vitnenes] lære for å være i strid med den offentlige ro og orden». Den fastslo også at Jehovas vitner er kristne, «ettersom Jesus Kristus er den sentrale figur i deres lære».

Den mørke middelalders mentalitet

Men til tross for mange slike rettsavgjørelser og til tross for den beskyttelse grunnloven angivelig skal gi, er grekernes frihet igjen blitt tråkket på som følge av presteskapets mentalitet, som minner om mentaliteten i den mørke middelalder. Og noe som er enda verre, er at tjenestemenn som skulle håndheve loven, har gitt etter for denne inkvisitoriske tilbøyeligheten som det gresk-ortodokse hierarki viser. Det er virkelig trist å se en slik hån mot demokratiet i «demokratiets vugge».

Men The New York Times skrev at i en annen sak «avviste myndighetene [i Hellas] . . . kravet fra den gresk-ortodokse kirke om at Martin Scorseses film ’Jesu siste fristelse’ skulle forbys i Hellas. Myndighetene sa at det ville være i strid med sosialismens prinsipper og den kunstneriske frihet». Mange anser denne filmen for i høy grad å være en forhånelse av Jesus, men likevel gikk ikke myndighetene med på kirkens krav om at filmen skulle forbys. Men de gikk med på kirkens krav om at Jehovas vitner skulle nektes sin lovbestemte rett til å bruke et offentlig stadion til et kristent møte.

Det er ironisk at denne arenaen blir kalt Fredens og vennskapets stadion. Jehovas vitner er verden over kjent for å fremme fred og vennskap blant mennesker av alle raser og nasjonaliteter. Men i siste øyeblikk, bare fordi presteskapet protesterte, ble de hindret i å gjøre bruk av sin grunnlovfestede forsamlingsfrihet.

Vitnene finner en løsning

Det at Jehovas vitner mistet den tillatelsen de hadde fått, hindret dem imidlertid ikke i å holde sitt stevne. Til tross for mange komplikasjoner ble det straks truffet tiltak for å flytte stevnet til en terrasseformet åsside i Malakasa utenfor Aten, bak Jehovas vitners stevnehall.

Møtene ble holdt som planlagt og var svært vellykkede. Men mange i den store forsamlingen måtte sitte i den stekende solen istedenfor på et overbygd stadion med air-condition.

Begivenheten fikk bred omtale i hele Hellas. Mange gav uttrykk for forferdelse over det presteskapet hadde gjort, og kritiserte dem for deres ondskapsfulle, svikefulle handlinger. Det at de truet med pøbelaksjoner og vold, var ukristent, for å si det mildt.

Firedagersstevnet i Malakasa hadde telefonforbindelse med stevnene i Tessalonike, på Kypros og på Kreta, og over 30 000 begeistrede grekere og andre stevnedeltagere fra forskjellige land gledet seg over det de fikk se og høre, og ble oppmuntret av det.

Spørsmål som ble reist

Det som presteskapet og visse tjenestemenn hadde gjort, reiste mange spørsmål. I en lederartikkel i Athens News stod det for eksempel at «Hellas setter alt inn på å få arrangere de olympiske leker i 1996 i Aten». Videre stod det: «Det at det er ting som tyder på at kirken kan påvirke [idrettssekretariatet i kulturdepartementet] til å avlyse arrangementer av dette slaget, reiser en viss tvil som regjeringen må fjerne, særlig i betraktning av den kampanjen den fører for å få olympiaden i 1996.»

Lederartikkelen konstaterte også: «’Det vil komme idrettsutøvere og besøkende fra alle slags trossamfunn til de olympiske leker — muslimer, buddhister, protestanter, katolikker og andre — og det vil komme ateister fra østblokklandene. Når idrettsanleggene ikke er tilgjengelige for medlemmene av en bestemt sekt, vil da andre være velkomne?’ var det en som spurte om i går. Han tilføyde: ’Hvis det ikke snart kommer en avklaring, ser det ut til at denne saken gjelder ekstrem intoleranse og skinnhellighet — noe som Hellas har dårlig råd til å være bekjent av.’» Alle fredselskende mennesker er enige i det.

[Uthevet tekst på side 10]

Domstol erklærer at den enkelte har ’frihet til å tro på den religion han vil, og har rett til å skifte religion’

[Uthevet tekst på side 11]

Det er trist å se en slik hån mot demokratiet i «demokratiets vugge»