Vi betrakter verden
OPPHEVELSE AV RASESKILLE PÅ BADESTRENDER
Den 16. november 1989 erklærte presidenten i Sør-Afrika, F. W. de Klerk, at raseskillet skulle oppheves ved alle landets badestrender. Ifølge The New York Times lovte også presidenten at Separate Amenities Act snart vil bli opphevet. Denne loven trådte i kraft for 36 år siden og er blitt brukt for å reservere enkelte offentlige svømmehaller, parker, biblioteker og transportmidler for hvite. Landets konservative parti, som ikke er særlig begeistret for at loven skal oppheves, anklaget de Klerk for å lede Sør-Afrika mot en «fullstendig raseblanding». Enkelte steder, blant annet på flere badestrender, var raseskillet imidlertid allerede før presidentens tale blitt opphevet i det stille. Opphevelsen omfatter ikke de sykehusene, skolene og boligområdene hvor raseskille er innført.
AIDS I 1990-ÅRENE
På en konferanse i Marseilles i Frankrike advarte dr. Jonathan Mann, leder for Verdens helseorganisasjons verdensomfattende AIDS-program, mot en voldsom AIDS-spredning verden over i 1990-årene. Det er mulig at så mange som ti millioner i 152 land verden over nå er smittet av viruset. Innen år 2000 kan AIDS ha tatt livet av seks millioner mennesker. Ifølge rapporten i London-avisen The Times er Afrika hardest rammet. I Dar-es-Salaam i Tanzania er angivelig 42 prosent av de kvinnene som arbeider i barer og restauranter, bærere av viruset. I Elfenbeinskysten skal tre av ti voksne være smittet. Når det gjelder AIDS-krisen i USA, sier Hudson-instituttet at «en katastrofe feier over Amerika». Instituttet forutsier at 14,5 millioner amerikanere vil bli smittet av viruset før år 2002, og at flere amerikanere vil dø av AIDS i 1990-årene enn det samlede antall falne i alle de kriger nasjonen har utkjempet opp gjennom historien.
«BIOLOGISKE FILTER»
Myndighetene i Nederland tar i bruk nye metoder for å fjerne forurensningen fra den 1225 hektar store innsjøen Zoommeer. De planlegger å la muslinger fjerne forurensningen. Ifølge International Herald Tribune, som kommer ut i Frankrike, kan disse muslingene opptre som «biologiske filter». Forsøk har vist at muslinger kan fortære og fjerne giftige kjemikalier og metaller. Det forurensede avfallet fra muslingene legger seg på bunnen, hvorfra det så kan skrapes opp. Forskerne hevder at muslingene kan fjerne over 50 prosent av alt PCB (polyklorerte bifenyler) og minst 30 prosent av kadmium fra vannet.
UNØYAKTIG ALDERSBESTEMMELSE
Målinger foretatt ved en rekke laboratorier som driver med aldersbestemmelse av gamle kulturgjenstander basert på karbon 14-metoden, er langt mer unøyaktige enn de hevdes å være, ifølge en undersøkelse som er gjort for et forskningsråd i Storbritannia. Gjenstander som en kjente alderen på, ble sendt til 38 laboratorier verden over. Bare sju av laboratoriene kom fram til resultater som ble bedømt som «tilfredsstillende». Det britiske bladet New Scientist sier: «Feilmarginen . . . kan være to til tre ganger større enn de som arbeider med denne teknikken, har hevdet.» En slik stor feilmargin svekker de dogmatiske påstandene som ofte er blitt uttalt om alderen på gamle kulturgjenstander, spesielt når denne alderen ikke stemmer overens med Bibelens kronologi.
KRYPSKYTING OG ORIENTALSK MEDISIN
Oppsynsmenn i den kanadiske villmark kommer over stadig flere bjørnekadavre med labbene hogd av og galleblæren fjernet. Det kanadiske tidsskriftet Maclean’s melder at en krypskytter kan få opptil 5000 dollar for labbene og galleblæren til én bjørn. De blir solgt som ingredienser i tradisjonell asiatisk medisin og skal angivelig lindre smerter og betennelser eller øke kjønnsdriften. De utgjør en liten del av en raskt økende handel med organer og andre kroppsdeler fra ville dyr; ikke all denne handelen er ulovlig. Den fløyelsbløte huden på gevirene til reinsdyr og elg, forplantningsorganene til seler og tigrer, tørkede sjøhester og reinsdyrfostre er alt sammen svært ettertraktet.
BANEBRYTENDE FEST
En vill fest i Bracebridge i Ontario i Canada har ført til at politiet har tatt i bruk en ny fremgangsmåte i distriktet. Foreldrene lot sin 15 år gamle sønn være alene hjemme med sin ti år gamle bror mens de var borte. Femtenåringen arrangerte en fest for omkring 100 ungdommer, en fest som snart kom fullstendig ut av kontroll. Naboene ringte til politiet, men gutten ville ikke slippe dem inn. Senere ringte tiåringen til politiet. Ungdommene hadde tvunget ham til å drikke seg full og deretter stekt akvariefisken hans og spist den mens han så på. Da politiet kom tilbake med en ransakingsordre, hadde ungdommene påført huset skader for nærmere 13 000 dollar. Etter dette kan foreldre som lar tenåringer være alene hjemme, på forhånd informere politiet og gi dem fullmakt til å ta seg inn i huset hvis de har mistanke om at det blir misbrukt narkotika eller alkohol eller blir begått lovbrudd.
SELVUTFØRTE ABORTER
I kjølvannet av en ny lovgivning som gav statene i USA større myndighet til å forhindre at det blir utført abortinngrep, har titalls selvhjelpsgrupper begynt å ta i bruk og publisere fremgangsmåter som kvinner kan benytte for å foreta et abortinngrep på seg selv. The New York Times melder at hundrevis av kvinner i det siste har utført slike aborter på hverandre, og at artikler, bøker og videoer som viser fremgangsmåtene, distribueres i stort antall. En kvinnesakskvinne sa til avisen at slike valgmuligheter gir kvinnene mer makt. Men selv enkelte abortforkjempere motsetter seg en slik form for selvhjelp og advarer mot farene.
KATOLSKE GUDSTJENESTER UTEN PRESTER
Mangelen på katolske prester i USA er blitt så akutt at landets biskoper på et møte nylig vedtok at sognene kunne holde en slags søndagsgudstjeneste selv om det ikke er en prest til stede. En hjelpeprest eller et vanlig menighetsmedlem av begge kjønn kan lede gudstjenesten. Den vil bestå av hymner, salmer, bibellesning, Fadervår og nattverd dersom det finnes brød som er blitt vigslet av en prest, eller har vært brukt i en riktig messe. Biskopene understreker at denne nye gudstjenesten ikke er en messe. Men siden flere og flere sogn blir nødt til å klare seg uten prester, kan slike gudstjenester dekke et behov.
FORVIRREDE TIGRER
De omkring 500 tigrene i Sundarban tigerreservat i India har drept omkring 60 personer hvert år, melder The New York Times. I et forsøk på å forhindre slike tragedier har skogvesenet i India tatt i bruk nye metoder. Det blir hevdet at tigrer bare angriper folk bakfra, og skogvesenet har derfor delt ut masker som ser ut som et menneskeansikt, og som arbeiderne skal ha på bakhodet. I løpet av en treårsperiode ble ingen som brukte en slik maske, drept. Til sammenligning brukte ingen av de 29 som ble drept av tigrer i løpet av de siste 18 månedene i denne treårsperioden, en slik maske. En tømmerhogger ble angrepet bakfra av en tiger da han satte seg ned i matpausen og tok av seg masken. Enkelte av de lokale innbyggerne mener at de «smarte tigrene ikke lar seg lure så lenge».
UPASSENDE HUMOR
En film som nylig er blitt vist, og som i løpet av bare to måneder spilte inn omkring 850 millioner kroner til de nordamerikanske produsentene, skildrer sadisme og brutal vold i et humoristisk lys. En anmeldelse av filmen i det brasilianske tidsskriftet Veja nevner et eksempel. Hodet til en bilfører blir kuttet av av et surfebrett. «Scenen hvor denne halshoggingen forekommer, er mer humoristisk enn sjokkerende,» skriver anmelderen. «Resultatet er at de utallige scenene som skildrer skuddvekslinger, mord og massakrer, alt sammen ispedd en masse blod, . . . blir komiske snarere enn avskyelige. Tilskuerne ender opp med vold som underholdning. . . . Det blir vitset med volden, den brutale lemlestingen av mennesker og de ufattelige lidelsene.»
PINLIG GJELD
Folk som ikke betaler gjelden sin, vil kanskje om ikke så lenge bli oppsøkt av en person som er kledd ut — for eksempel som en rosa panter — hjemme eller på arbeidsplassen, for å minne dem på å betale det de skylder. Paris-avisen International Herald Tribune melder at dette er et ledd i en ny strategi som inkassobyråene i Spania tok i bruk for noen år siden, for å få låntagere til å innfri sin gjeld. Teorien går ut på at utkledde pengeinnkrevere vil tiltrekke seg så mye oppmerksomhet at låntageren vil bli så forlegen at han betaler sin gjeld. Lederen for et inkassobyrå hevder at strategien «nesten alltid» virker.