Du kan vinne kampen!

Når du treffer Lee for første gang, er det vanskelig å fatte at denne veltalende, utadvendte og lett overvektige unge kvinnen for fem år siden nesten døde av anoreksi. Men når du snakker med henne, blir du dypt imponert over å høre om de mentale forandringene hun gjennomgikk — noen av dem meget vanskelige — for å vinne kampen mot denne dødelige spiseforstyrrelsen. «Det var ikke bare en kamp med maten,» forteller hun.

Ettersom spiseforstyrrelser skyldes dype følelsesmessige problemer, må kampen for å løse dem foregå i sinnet. Noe av det første en må gjøre for å bli frisk, er å prøve å utvikle et nytt verdisett. Vi har alle sammen visse grunnleggende verdier. De er med på å forme det syn vi har på oss selv, og bestemmer hvordan vi reagerer i vanskelige situasjoner. De som lider av spiseforstyrrelser, må forandre sine grunnleggende verdier. Det innebærer at de må utvikle en ny mental innstilling.

Bibelen kommer med denne oppfordringen: «La dere forvandle ved at sinnet fornyes [ved deres nye sinnsinnstilling, An American Translation], så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.» (Romerne 12: 2) Ja, en må endre innstilling i samsvar med Guds syn på hva som er rett. Skaperen kjenner oss inngående. Han vet hva som vil gi oss varig lykke. Hva er det Gud ser på som viktig?

Legg vinn på ekte skjønnhet

Gud setter pris på våre indre kvaliteter. «Det indre, skjulte menneske . . . er . . . dyrebart for Gud» når det er smykket med ’et mildt og rolig sinn’. (1. Peter 3: 4) I den verden vi lever i, blir kvinner vanligvis vurdert etter sitt utseende. Men hvor uklokt er det ikke å godta et slikt vurderingsgrunnlag, for tenk hvis dagens slanke mote forandrer seg! I USA var det for hundre år siden elegant å være fyldig. I 1890 stod det i en annonse: «Alle kvinner kan bli gode og runde ved å spise . . . ’Fat-Ten-U’-mat, som GARANTERER at den slanke blir fyldig og tiltalende.»

«Jeg hadde alltid vurdert andre etter deres utseende,» innrømmet Lee, som så prøvde å forandre holdning. «Nå lærte jeg å sette pris på kristne egenskaper så vel hos andre som hos meg selv. Jeg begynte å legge vekt på å være sympatisk. Jeg forstod hvor overfladisk det er å dømme seg selv og andre etter utseendet.»

Men det er ikke lett å holde fast på den rette innstillingen til det som har med utseendet å gjøre. Det kan bli nødvendig å unngå å være mye sammen med dem som er svært opptatt av hvor mye de veier, eller hvordan de ser ut. «Det er hele tiden en kamp å stå imot samfunnets press og ha den rette innstillingen,» innrømmer Lee, som klarte å bli frisk av bulimi. «Jeg fikk ikke automatisk den rette innstillingen; jeg måtte tvinge meg selv til å tenke på en rett måte.» En slik forandring i tenkemåten berører også det vi bygger vår selvfølelse på.

Avvis «tom ære»

Mange som lider av spiseforstyrrelser, bygger opp sin selvfølelse ved å ha en perfeksjonistisk innstilling eller ved å få full kontroll over sultfølelsen. Den selvopptatte ære de på den måten kan oppnå, er i virkeligheten forfengelighet og tomhet. Guds Ord oppfordrer oss til ikke å gjøre noe av «selvhevdelse», ’men være ydmyke og sette de andre høyere enn oss selv’. (Filipperne 2: 3) Det greske ordet som er oversatt med «selvhevdelse», betyr bokstavelig «tom ære» eller ære som er hul. De som gjør noe av selvhevdelse, retter oppmerksomheten mot seg selv av grunner som er blottet for ekte eller varige verdier. De søker ære i tomme ting.

Lee fortalte for eksempel: «Jeg følte meg interessant fordi ingen kunne overtale meg til å spise.» Hun innrømmet også: «Jeg trodde at hvis jeg bare ble enda slankere, ville jeg komme til å synes bedre om meg selv. Men selv om jeg slanket meg enda mer, forble selvfølelsen lav.»

Så kom Lee til et vendepunkt i helbredelsesprosessen. Hun fortalte: «Jeg oppdaget at i Guds øyne var jeg bare som en liten dråpe i havet, så hvorfor trengte jeg da å være bedre enn alle andre? En trenger ikke absolutt være den beste. Det gjør ingen ting om andre er bedre enn en selv på visse områder.»

Ja, Lee lærte å ’sette de andre høyere enn seg selv.’ I virkeligheten er det slik at andre har visse evner og ferdigheter som vi ikke har, akkurat som vi kan utmerke oss på enkelte områder. Men det betyr ikke at andre i seg selv er av større verdi enn oss, eller at vi er mer verdifulle enn dem.

De som lider av spiseforstyrrelser, har altså et brennende ønske om å ha gode følelser for seg selv, men de bør legge vekt på det som virkelig gir selvaktelse. «Istedenfor å håpe på at jeg skulle få ros,» fortalte Melissa, som tidligere hadde bulimi, «oppdaget jeg at det å godta Guds normer og å ha respekt for hans syn har gitt meg en følelse av å være verdifull.» Ja, det er som Bibelen sier: «Ynde svikter, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, skal prises [på et sant, ikke et tomt, grunnlag].» — Ordspråkene 31: 30.

Vennskap med Gud

Den rette ’frykt for Herren’ er ikke en usunn frykt for guddommelig straff, men en frykt for å mishage Gud fordi han er blitt vår venn. «Salig [lykkelig, NW] er den som frykter Herren og har sin store glede i hans bud!» fastslår Salme 112: 1. Som en Guds venn kan vi finne glede i å adlyde Hans lover. Det gir oss en sterk motivasjon. Men hvordan ser Gud på dette med spiseforstyrrelser?

Guds Ord oppfordrer oss til å ha respekt for kroppen vår, som er en kostbar gave fra Gud. (Romerne 12: 1) Apostelen Paulus nevnte «all slags urenhet eller griskhet» (NW) blant de ting som mishager Gud. Han tilføyer at noen ’drev med ting i det skjulte som det var en skam bare å nevne’. Til slike ting hørte sannsynligvis den skikk blant noen romere å fremkalle brekninger under måltider for å kunne fortsette å spise. (Efeserne 5: 3, 5, 12) Apostelen skrev: «Jeg skal ikke la noe få makt over meg.» (1. Korinter 6: 12) Hvis vi skal nyte godt av Guds gunst, kan vi derfor ikke tillate at mat får dominere livet.

Ettersom det finnes flere ulike typer og grader av spiseforstyrrelser, kan det variere hvor alvorlig dette er i Guds øyne. Ikke desto mindre vil et ønske om å være en Guds venn motivere en til å prøve å bli kvitt sin spiseforstyrrelse. «Det som hjalp meg mest til å bli frisk,» sa Ann, «var å innse at jeg ikke kunne fortsette med denne vanen og samtidig behage Gud.» Men hva om det kommer tilbakeslag underveis?

«Den skyldfølelse jeg fikk mens jeg led av bulimi, var ubeskrivelig,» innrømmer Melissa. «Hvis jeg var alene, gråt jeg natt og dag, mens jeg bad til Gud om hjelp og tilgivelse.» Hvilken trøst er det ikke da å vite at Gud «er rik på tilgivelse», og at han er «barmhjertig mot dem som frykter ham». (Jesaja 55: 7; Salme 103: 13) Selv når vårt eget hjerte fordømmer oss, «er Gud større enn vårt hjerte og vet alt». (1. Johannes 3: 20) Han ser mer enn svakhetene våre. Han kjenner til hvor hardt vi anstrenger oss for å overvinne problemene, og den fremgang vi gjør.

Bli aldri trett av å vende deg til Gud i oppriktighet for å få hans tilgivelse, uansett hvor ofte du må fortelle ham om den samme svakheten. Dersom du er oppriktig, vil han i sin ufortjente godhet gi deg en ren samvittighet. (Romerne 7: 21—25) «Gjennom alt dette,» forsikrer Melissa, «var Gud en sann og trofast venn som hørte mine bønner.» Det at en ikke gir opp, er en nøkkel til seier i kampen.

Å mestre vonde følelser

For å vinne kampen må en lære seg å mestre negative følelser istedenfor å ty til mat som beroligende middel. Ofte krever dette at du snakker med andre om følelsene dine. Mary fikk bulimi mye fordi faren hennes ertet henne på grunn av vekten. «I virkeligheten var det min feil fordi jeg ikke fortalte noen om hvordan jeg opplevde det at han ertet meg,» forklarte Mary. «Jeg forsvant bare inn på rommet mitt og gråt.»

Men det å gi uttrykk for slike følelser er ikke lett for en som er tvangsmessig opptatt av å behage andre. Likevel slår boken Bulimia: A Systems Approach to Treatment fast: «Det å vedkjenne seg at en er sint, og å lære seg å gi uttrykk for det på en trygg og passende måte er to viktige faktorer når det gjelder å bli kvitt bulimi.» Hvor passende er ikke Bibelens råd: «Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.» (Efeserne 4: 26) Hver gang du er opprørt eller føler deg presset til å si ja når du egentlig skulle si nei, bør du spørre deg selv: ’Hvordan kan jeg være ærlig og likefram uten å være avvisende?’

Husk også at Bibelen ikke ønsker at kvinnen skal være en som bare gjør det som behager andre. Gudfryktige kvinner som underordnet seg under sin mann, var av og til med rette åpenhjertige. De tok initiativ og gikk i gang med vanskelige oppgaver. (Ordspråkene 31: 16—18, 29) Selvsagt kan man komme til å mislykkes når man er i gang med nye oppgaver. De som har spiseforstyrrelser, er ofte livredde for å gjøre feil og å virke dumme. Men alle gjør feil! «Sju ganger kan den rettferdige falle og reise seg opp igjen,» sier Ordspråkene 24: 16. Det å lære seg til å høste gagn av feil og nederlag er livsviktig hvis en vil bli frisk og unngå å få tilbakefall.

Noen ganger er det vonde minner fra fortiden som skaper de såre følelsene. Da bør du «akte på Herrens velgjerninger». (Salme 107: 43) Du har helt sikkert også gode minner fra perioder i livet da du erfarte Guds godhet og kjærlighet. Prøv å konsentrere deg om disse minnene. Og selv om du er blitt virkelig dårlig behandlet, er ikke det det samme som at du fortjente en slik dårlig behandling. Det er heller ikke slikt som bestemmer hva du er verd som menneske.

Søk hjelp!

En som prøver å overvinne en spiseforstyrrelse, har behov for å betro seg til en han eller hun kan stole på. Prøv ikke å klare alt alene. Lynn forklarer hva det var som skapte et viktig vendepunkt for henne: «En kveld bad jeg mor komme inn til meg. Etter at jeg hadde grått i ti minutter, brast det ut av meg at jeg hadde bulimi.» Hun tilføyer: «Foreldrene mine var så forståelsesfulle. Mamma hjalp meg til å være tålmodig og til ikke å vente å bli frisk med en gang. Pappa gav meg praktiske råd og bad sammen med meg. Dersom jeg ikke hadde betrodd meg til dem, ville jeg ha gått glipp av all denne hjelpen.»a

Hvis du skal bli helt frisk igjen, er det også viktig at du får støtte fra andre. Unngå å isolere deg, især dersom du føler deg sårbar. (Ordspråkene 18: 1; se NW.) Når Lynn nå blir oppbrakt, trekker hun seg ikke lenger inn i seg selv. Hun sier om den helbredelsesprosessen hun har vært igjennom: «Mamma og jeg gikk gjerne turer og snakket om det som opprørte meg. Istedenfor å falle tilbake til den bulimiske atferden eller å isolere meg gjorde jeg noe helt annet, for eksempel å snakke med en venn.»

I enkelte av Jehovas vitners menigheter finnes det personer som har vært til hjelp for noen som tidligere prøvde å bli kvitt en spiseforstyrrelse. «Jeg var ikke lenger i stand til å hjelpe meg selv,» innrømmet Ann, som følte seg maktesløs i sin kamp mot bulimi. «Da åpnet jeg mitt hjerte og fortalte om problemet jeg hadde skjult i ti år.» Kristne venner var til virkelig god hjelp. «Det var stolthet som hadde avholdt meg fra å søke hjelp, og det kostet meg nesten livet. Jeg finner ikke ord for hvor lettet jeg var. Med hjelp fra vennene mine ble jeg helt frisk.»

I noen tilfelle trengs det profesjonell hjelp fra noen som har erfaring i å behandle spiseforstyrrelser. Vanligvis er en medisinsk undersøkelse det første skritt. Den hjelp som er tilgjengelig, kan være forskjellige former for samtaleterapi, ernæringsråd og kanskje bruk av medisiner. Sannsynligvis har en lege eller et sykehus kjennskap til leger som er spesialister på dette området, som finnes i nærheten av der du bor.

Rimelighet og håp

«Legen forsikret meg om at hvis jeg bare spiste allsidig kost, ville stoffskiftet vende tilbake til det normale, og jeg ville slippe å bli fet,» forklarte Lynn. «Og det var akkurat det som skjedde.» Hvor klok er ikke Bibelens anbefaling: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» — Filipperne 4: 5, NW.

Ved å redusere inntaket av fett og slike raffinerte matvarer som sukker og fint mel og heller spise mer frukt, grønnsaker og helkorn, kan en lykkes i å bli kvitt overvekt. Moderat mosjon er også viktig.b Men på grunn av arvelige faktorer, alder og andre forhold er noen mennesker tykkere enn det som kanskje er moderne.

Lisa, som vant en langvarig kamp mot bulimi, kom til en fornuftig konklusjon: «Jeg føler ikke at det viktigste er å gå ned i vekt. Jeg tror det dreier seg om å finne fram til måtehold i alle ting, selv om det skulle innebære at en veier noe mer enn det som denne verden bestemmer skal være moderne.» Imidlertid kan det være at man etter hvert som man utvikler et likevektig syn på sitt utseende, kan ønske å gå ned i vekt, ikke bare for utseendets skyld, men for å unngå den helserisiko som er knyttet til fedme.

Man bør bruke klær som passer og er behagelige, istedenfor hele tiden å prøve å bli så slank at man kan passe mindre størrelser. Prøv å være opptatt med sunne aktiviteter istedenfor å veie og måle deg hver dag. Hvis du kjemper mot bulimi, bør du forsikre deg om at du har fjernet all ekstra mat som du har gjemt unna, og når du handler, bør du ha en med deg. Prøv å spise sammen med andre. Forsøk å holde deg til en fornuftig timeplan, og ta deg tid til fritidsaktiviteter.

Men først og fremst bør du prøve å finne en mening med livet. Ha blikket festet ufravendt på Bibelens håp om at det skal komme en ny og rettferdig verden. Gud vil snart befri jorden for de mange frustrasjonene som fører til spiseforstyrrelser, og gjøre slutt på disse lidelsene som er blitt så vanlige i vårt århundre. — 2. Peter 3: 13.

Men hva kan en mor eller far eller en ektefelle gjøre for å hjelpe en i familien som har en spiseforstyrrelse? Et senere nummer av Våkn opp! vil ta opp dette spørsmålet.

[Fotnote]

[Bilder på side 10]

Lær å avvise verdens propaganda om at ditt menneskeverd er avhengig av utseendet