Vi betrakter verden
Plyndring av kirker
«I middelalderen var kirkene i Storbritannia et tilfluktssted for lovbrytere, og i vår tid er de raskt i ferd med å gjenvinne sin popularitet blant kriminelle,» skriver det engelske bladet The Economist. Men nå gir dette seg utslag i stadig flere tilfelle av innbrudd, ildspåsettelse og hærverk. Bare i 1990 ble anglikanske kirker påført skader for omkring 4,5 millioner pund (51,3 millioner kroner). The Economist sier at man for tiden har problemer med «gjenger av profesjonelle antikvitetstyver som ofte stjeler etter oppdrag. Mye av byttet havner i utlandet, hvor det er vanskeligere å oppspore det og lettere for tyvene å bortforklare hvor det kommer fra». Kirkesølvet er blitt puttet i pengeskap, men tyvene har begynt å stjele orgelpiper, kollektbøsser, støtter til likkister, vinduer med glassmalerier og hele dører. Dristige tyver dukker til og med opp i klær med et offisielt preg og stjeler «rett for nesen på kirkegjengerne». De fleste kirkene er nå stengt deler av dagen, og de har vakthold når de er åpne. De kirkene som er verst rammet, «har montert en glassvegg ved inngangen og dermed begrenset folks mulighet til tilbedelse til det å knele i våpenhuset mot alteret». Dette står i en sikkerhetsbrosjyre fra politiet, hvor det står en omskrivning av Åpenbaringen 3: 2: «Bli årvåken og styrk de ting som er igjen.»
Dødbringende våpen
«Skytevåpen gir vanlige folk mot. De tror at de er beskyttet, men i virkeligheten er det også større risiko for at de skal bli forbrytere,» sier politimester Nelson Silveira Guimarães i São Paulo i Brasil om alle dem i byen som har skytevåpen for å beskytte seg. Den private etterforskeren Robinson do Prado forteller: «Det store flertall er overhodet ikke skikket til å ha skytevåpen. Det er mennesker som ikke har den følelsesmessige kontroll som skal til for å mestre anspente situasjoner.» Det skal ikke mye til før en mister selvkontrollen, skriver den brasilianske avisen Jornal da Tarde. «En provokasjon, en uoverensstemmelse eller en ukontrollert gest kan føre til at hvem som helst kan bli en morder i stedet for et offer.»
Dette gjelder spesielt barn. U.S.News & World Report sier: «Ettersom det selv i den minste avkrok av [De forente stater] ikke er noe problem å få tak i skytevåpen, har et rekordstort antall hverdagslige sammenstøt fått døden til følge. Årsaken er klar. Dagens ungdom er mer ufølsom overfor vold enn noensinne. De er jo omgitt av skyting og fylt av medienes beskrivelser av ramboer som dreper etter eget forgodtbefinnende.»
Malaria kan forebygges
Enkle, forebyggende tiltak kan sterkt redusere antall dødsfall på grunn av malaria. En undersøkelse som ble foretatt i 73 landsbyer i Gambia i Vest-Afrika for en stund siden, viste at der hvor sengene ble beskyttet med myggnett som var behandlet med insektmiddel, var antall dødsfall på grunn av malaria 70 prosent lavere enn i landsbyer hvor det ikke ble brukt slike nett. Fordi myggen som overfører sykdommen, stort sett stikker folk om natten, beskytter nettene folk når de er mest sårbare — når de sover. Hvis nettene er behandlet med insektmiddel, er de mye mer effektive, selv om de har små rifter. Ifølge Verdens helseorganisasjon dreper malaria så mange som to millioner mennesker hvert år. Omkring 25 prosent av ofrene er barn.
«Kjempekirker»
«Velkommen til ’kjempekirkenes’ verden,» skriver det engelske bladet The Economist. «Det er nå seks amerikanske kirker som har over 10 000 tilhørere til stede hver søndag, og 35 kirker som har minst 5000 til stede.» Første baptistkirke i Hammond i Indiana i USA hevder å ha den største menigheten — det er over 20 000 til stede på gudstjenesten om søndagen. Nesten alle «kjempekirkene» tilhører fundamentalistiske trosretninger som tror på helbredelse ved bønn eller tungetale eller begge deler. Barna har kommet i fokus. Kirken i Hammond arrangerer ikke bare søndagsskole for dem, men også en baseballserie og sommerleir. The Economist sier: «Alt du trenger for å opprette en kjempekirke, er et kraftig budskap om godt og ondt, en dyktig predikant som er flink til å organisere, og et stort forsamlingslokale. Slike kirker tilbyr ferdiglagde velsignelser til folk i forstedene i Midtvesten og de sørlige og sørvestlige statene i USA som kjeder seg og ikke føler sosial samhørighet med noen.»
Hastverk med å beatifisere «helgen» fra Opus Dei
Opus Dei, som er en hemmelighetsfull, katolsk eliteorganisasjon, ble grunnlagt i Spania i 1928 av den katolske presten José María Escrivá de Balaguer. Han døde i 1975, og siden da har tilhengere av Opus Dei ført en kampanje for å få ham beatifisert. London-avisen The Catholic Herald gjengir under overskriften «Forferdelse over ’helgen’ fra Opus Dei» reaksjonen til den spanske kardinalen Enrique Tarancon, som er tidligere erkebiskop av Madrid, og den jesuittiske provinsialen Michael Campbell-Johnson på det «’uforklarlige’ hastverket i forbindelse med forberedelsene til beatifikasjon» av grunnleggeren av Opus Dei. Avisen sier at et slikt hastverk står i kontrast til det lave tempoet på forberedelsene til beatifikasjon av kardinal Newman, som døde i 1890, og pave Johannes XXIII, som døde i 1963. «Jeg . . . vil ikke si at han var en eksemplarisk person,» sier Vladimir Felzmann, som er et tidligere medlem av Opus Dei, og som kjente Escrivá personlig. «Han var på mange måter en anakronisme. Spørsmålet er: Hva slags eksempel mener man at han skal være?»
Hepatitt og transplantasjoner
Hepatitt C er en leversykdom som kan være dødelig, og den er blitt føyd til den stadig voksende listen over sykdommer som kan overføres ved transplantasjoner. Listen inneholder også andre former for hepatitt, AIDS og cytomegalovirus. Oppdagelsene, som ble offentliggjort i det amerikanske legetidsskriftet The New England Journal of Medicine, forklarer muligens hvorfor det er så mange tilfelle av langvarige leversykdommer etter transplantasjoner. En undersøkelse av 29 pasienter som hadde fått organer fra folk som var smittet av hepatitt C-viruset, viste at 14 utviklet hepatitt C, og seks av dem døde. Forskerne mener at i de fleste tilfellene bør ikke legene tillate at folk som er bærere av hepatitt C-viruset, får donere organer.
Libyas kunstige elv
«Kameler som følger den gamle karavaneruten fra oasene i ørkenen i det vestlige Libya til kystbyen Benghazi, har fått et nytt landemerke som kan vise dem veien,» skriver bladet New Scientist. «De kan følge en vannledning som er så stor at en bil kan kjøre gjennom den, i mer enn 100 mil.» Denne kunstige elven, som er nesten like lang som Rhinen, har i sju år vært verdens største sivile ingeniørprosjekt. Hver dag transporterer den to millioner kubikkmeter vann fra underjordiske kilder i innlandet innenfor Syrte til gårder ved kysten som har tømt sine grunnvannskilder. Det gjenstår fire faser av dette kolossale, planlagte vannledningsnettet gjennom Libya. Kostnadene ved å hente vann under Sahara er enorme. Noen steder må vannet pumpes over bakketopper som er mer enn 100 meter høye. Ingeniører frykter at kildene vil gå tomme innen 50 år. Vannspesialisten Tony Allen kaller prosjektet en «nasjonal fantasi — det er galskap å bruke dette vannet, som aldri kan erstattes, til jordbruk».
Flere rotter enn mennesker
Verdens helseorganisasjon anslår at det er omkring 70 millioner rotter — det vil si flere rotter for hver innbygger — i São Paulo i Brasil, forteller avisen Jornal da Tarde. Når byen blir rammet av oversvømmelser, er det derfor vanlig med sykdommer som leptospirose, en febersykdom som overføres gjennom rotteurin. «Hvis kampen mot rottene bare hadde vært et spørsmål om gift, ville det ha vært svært lett å bli kvitt dem,» sier Minekazu Matsuo, som er direktør for et råd for kontroll med gnagere og smittebærere i São Paulo. Men når det er nok av mat og vann, hjelper ikke giften, for rottene spiser den ikke. Matsuo sier at det er helt nødvendig å fjerne det søplet rottene lever av, for å bli kvitt dem.
Gatene er ikke dekket av gull
Nesten 34 millioner amerikanere lever nå i fattigdom, forteller det amerikanske folkeregistret. Dette er første gang på sju år at antall fattige har økt. Tallet økte fra 12,8 prosent av befolkningen i 1989 til 13,5 prosent i 1990. I 1990 måtte en familie på fire tjene mindre enn 13 359 dollar (omkring 86 000 kroner) for å regnes som fattig. To tredjedeler av dem som lever under fattigdomsgrensen, er hvite, men de fargede, som utgjør 32 prosent, har den største andelen fattige i forhold til befolkningen av alle raser og etniske grupper. Ett av fem barn lever under fattigdomsgrensen.
AIDS og amming
Forskere sier at det er langt større mulighet for at mødre med AIDS kan overføre sykdommen til sine barn ved amming, enn tidligere antatt. The New England Journal of Medicine publiserte en rapport som var basert på en undersøkelse av mødre i Kigali, hovedstaden i det sentralafrikanske landet Rwanda. Selv om sannsynligheten for at spedbarna kan bli smittet, er så høy som 50 prosent, er sannsynligheten for at de skal dø av morsmelkerstatning som er tilsatt forurenset vann, mye større. I disse områdene anbefales det derfor fremdeles å gi barna brystmelk. Ikke alle kvinner som er smittet av AIDS, overfører viruset gjennom morsmelken, og det er mulig at det høye antallet tilfelle av smitteoverføring skyldtes at kvinnene i undersøkelsen først avgav positiv AIDS-test tre måneder eller mer etter fødselen. Det er flest virus i kroppen når man nettopp er blitt smittet.