Steinbukkantilopen som kom seg unna

Av Våkn opp!s medarbeider i Sør-Afrika

AV INSTINKT er steinbukkantilopen, en liten afrikansk antilope, et flott eksempel når det gjelder hygiene. Professor John Skinner forteller i sin bok South African Animals in the Wild: «Noe av det som særpreger steinbukkantilopen, er at den før den avgir ekskrementer eller urinerer, rydder en liten flekk med hovene, og så, når den har gjort sitt fornødne, forsiktig dekker det til ved å skrape jord over flekken.» Ja, disse små skapningene går lenger enn det loven som ble gitt til israelittiske soldater, krevde. (5. Mosebok 5: 1; 23: 13, 14) Antilopen dekker til og med til urinen.

Steinbukkantilopens pertentlighet med hygienen passer til dens elegante utseende. «For meg har steinbukkantilopen alltid vært en av de mest henrivende og elskelige av de afrikanske bukkene,» skrev den oppdagelsesreisende Laurens van der Post. I sin bok The Heart of the Hunter beskriver van der Post hvordan han prøvde å skyte en steinbukkantilope for en gruppe skrubbsultne buskmenn i Kalahariørkenen i Afrika: «Dens fintfølende ører var rettet mot meg, dens store, purpurfargede øyne var vidåpne, fullstendig uten frykt, og de lyste bare av undring over å se et så merkelig syn i dette avsidesliggende området . . . Jeg skjøt raskt, før den kunne bli skremt eller synet av dens skjønnhet kunne få meg til å ombestemme meg. Jeg ville ikke ha trodd at det var mulig å bomme på så kort avstand. Likevel gjorde jeg det. Skuddet jeg skjøt, fikk bare den lille bukken til å riste kraftig på hodet for å bli kvitt dirringen i ørene etter smellet fra det grovkalibrete geværet mitt.»

Etter atskillig flere skudd fant den lille fyren ut at det ikke var helt trygt å være i selskap med mennesker, så den flyktet. Selv om de sultne buskmennene som var sammen med van der Post, hadde gått glipp av et sårt tiltrengt måltid, var de henrykt. Hvorfor? Buskmennene har stor aktelse for steinbukkantilopens måte å være på, og denne levde opp til deres forventninger. Van der Post tilføyer: «Hele den lange, varme dagen igjennom tenkte jeg på synet av den flotte lille bukken som stod helt uberørt midt i kuleregnet.»