Vi betrakter verden
«En årsak til stor smerte for kirken»
Da pave Johannes Paul II hadde et møte med biskopene i det østlige Canada, kom han inn på de seksuelle overgrepene som var begått av prester. Ifølge L’Osservatore Romano sa paven til de kanadiske prelatene at «den skandalen som var forvoldt av disse medlemmene av presteskapet og av ordensbrødre som hadde sviktet i denne forbindelse, har vært en årsak til stor smerte for kirken i Canada». Han tilføyde at han hadde bedt «både for dem som har vært ofre for seksuelle overgrep, og for dem som hadde begått overgrepene». Noen mener at en opphevelse av bestemmelsen om obligatorisk sølibat for prester kunne bidra til at det ble færre skandaler i form av seksuelle overgrep begått av prester, og dessuten til å bøte på «prestemangelen eller den ujevne fordelingen av prestene», som paven var inne på. Men ifølge Johannes Paul II «utgjør de vanskelighetene som i dag er forbundet med å beholde sølibatet, ikke god nok grunn til å velte kirkens overbevisning om dets verdi og hensiktsmessighet».
Hvorfor oppstår narkotikamisbruk?
«Mange mennesker tror at moderne farmakologi har en liten pille som kan løse et hvilket som helst av våre problemer. Hvis en mann er søvnløs, tar han en liten pille. Hvis han ønsker å forbedre sine ytelser på arbeidet, tar han en annen pille,» hevder politisjefen i São Paulo, Alberto Corazza, ifølge det brasilianske tidsskriftet Veja. Han sier videre: «Det er logisk å regne med at en slik kultur påvirker de unge.» Og han tilføyer: «Åtti prosent av de narkomane har alvorlige problemer i familien. De kommer fra en meget undertrykkende eller meget ettergivende familie eller fra et hjem uten en far.» Men hvordan kan foreldre beskytte de unge mot narkotika? Corazza sier: «Det lyder kanskje romantisk, men i et likevektig hjem hvor barna blir elsket, og hvor man snakker sammen, vil narkotika neppe finne innpass.»
Det mest voldspregede land
«Amerika er det mest voldspregede land i verden,» skriver spaltisten Ann Landers. «I 1990 ble ti mennesker drept av håndvåpen i Australia mot 22 i Storbritannia, 68 i Canada og 10 567 i De forente stater.» USA er også det land som er sterkest bevæpnet. Amerikanerne eier over 200 millioner skytevåpen — nesten ett for hver av landets 255 millioner innbyggere. Skolene er ikke spart for volden. Nesten 20 prosent av alle elever i videregående skole har et våpen av et eller annet slag. Nesten tre millioner forbrytelser blir hvert år begått på eller ved skolenes områder. Hver dag blir 40 lærere utsatt for overfall, og omkring 900 blir truet med å bli påført fysisk skade. Ifølge det nasjonale undervisningsforbund er det hver dag 100 000 elever som har med seg skytevåpen på skolen, og på en vanlig dag blir 40 barn drept eller såret med skytevåpen. «Vår toleranse for vold er noe utenom det vanlige, og skolene gjenspeiler ganske enkelt dette,» sier John E. Richters ved det amerikanske institutt for mental helse. En engelsklærer som tidligere bare fikk ti prosent av elevene sine på 12. klassetrinn til å skrive stil, oppnådde en oppslutning på 100 prosent da han lot dem få en stiloppgave som han kalte «Mitt favorittvåpen».
Et dilemma for den katolske kirke
Katolske biskoper i det vestlige Canada har bedt Vatikanet om å løsne på kirkens krav om sølibat og tillate gifte prester å virke blant de innfødte folkegruppene i Northwest Territories. Biskopene mener at både kulturhensyn og mangelen på prester i de nordlige landsdelene rettferdiggjør deres anmodning. Den kanadiske avisen The Toronto Star melder: «Biskop Denis Croteau sier at familien spiller en stor rolle i inuitenes og denenes kultur. Dersom en mann ikke har giftet seg, oppfostret barn og blitt en eldste, ’kan han ikke være en leder, og folk vil ikke høre på ham’.» Pave Johannes Paul II og andre vatikanske embetsmenn vurderte biskopenes anmodning, men det vil ikke bli noen forandring. Kardinal Jozef Tomko, som er leder for den vatikanske forsamling for evangelisering blant folkene, gav uttrykk for frykt for at «en unntagelse som eventuelt ble innvilget i Canada, ville få stor oppmerksomhet i mediene og åpne for en flom av anmodninger fra Afrika, Sør-Amerika og andre steder,» heter det videre i The Toronto Star.
Depresjon rammer flere
«Tolv uavhengige undersøkelser som er basert på intervjuer av i alt 43 000 mennesker i ni land, bekrefter tidligere utført amerikansk forskning og viser at antall tilfelle av alvorlig depresjon har økt ganske jevnt i store deler av verden i det 20. århundre,» heter det i The Harvard Mental Health Letter. Da de spurte ble inndelt «i grupper etter hvilket tiår de var født i, fra før 1905 og til etter 1955», viste nesten alle undersøkelsene at «sannsynligheten for at folk hadde vært alvorlig deprimert en eller annen gang i sitt liv, var høyest blant dem som var født på et senere tidspunkt». De fleste undersøkelsene viste også at det gjennom hele århundret har vært en jevn økning i antall tilfelle av alvorlig depresjon.
Hvordan holde barna friske
«Over 230 millioner barn i førskolealderen i utviklingslandene, eller 43 prosent, er hemmet i veksten på grunn av underernæring og sykdom,» heter det i en pressemelding fra FN. Anslagsvis fire millioner barn døde av underernæring i 1993, enten direkte eller på grunn av nedsatt motstandskraft mot smittsomme sykdommer. Hva er løsningen? Verdens helseorganisasjon anbefaler at «alle spedbarn utelukkende får brystmelk fra fødselen av og til de er mellom fire og seks måneder gamle. Deretter bør barna fortsatt få brystmelk samtidig med at de får passende og tilstrekkelig tilleggsernæring til de er minst to år». Mødre og helsearbeidere blir oppfordret til å unngå å mistolke brystbarnas vekstkurver så de tror at brysternæring er veksthemmende, og begynner med annen mat for tidlig. Dette kan være farlig for barna og bidra til feilernæring og sykdom, spesielt når den nye maten er forurenset og ernæringsmessig utilstrekkelig.
Slaveri i vår tid
Selv om det heter i den internasjonale menneskerettighetserklæringen at «ingen skal holdes i slaveri eller trelldom», finnes det likevel flere hundre millioner mennesker som lider som slaver. Bladet UN Chronicle peker på at det antall mennesker som lever under slavelignende forhold i vår tid, faktisk er større enn antall slaver i det 16., 17. og 18. århundre, «den tiden da slavehandelen var på topp». En urovekkende side ved slaveriet i vår tid er at mange av ofrene er barn. Sju til ti år gamle barn sliter i fabrikker i 12 til 14 timer hver dag. Andre treller som hustjenere, prostituerte eller soldater. Ifølge FNs senter for menneskerettigheter er det «stor etterspørsel etter barns arbeidskraft fordi den er billig», og fordi barna er «for redde til å klage». FN bemerker at slaveri fremdeles er en uhyggelig «realitet i vår tid».
En vei til overvekt
Det finnes en direkte forbindelse mellom det antall timer barn i førskolealderen tilbringer foran fjernsynsapparatet og en tiltagende fedme senere i barndommen. Dette hevder dr. Munro Proctor ved Boston universitets medisinske fakultet. Dr. Proctor foretok en undersøkelse av 97 barn som var mellom tre og fem år gamle, og fulgte dem gjennom fire år. Foreldrene holdt regning med hvor mange timer barna deres så på TV hver dag, og hudfolder forskjellige steder på kroppen deres ble målt en gang i året. Den kanadiske avisen The Medical Post opplyser: «Barna satt foran TV-skjermen gjennomsnittlig to timer daglig. For hver times daglig TV-titting i tillegg til dette økte hudfoldtykkelsen ved albuen gjennomsnittlig 0,8 millimeter, og tykkelsen av alle hudfoldene sammenlagt økte med 4,1 millimeter.» Dr. Proctors oppsummering av undersøkelsen går ut på at det å se på fjernsyn fører til mindre fysisk aktivitet og lavere forbrenning og eksponerer barna for reklame for kaloririke matvarer som blir konsumert mens de er passive.
En ferieøy
Det britiske tidsskriftet The Economist forteller at Verdensbanken og Det internasjonale valutafond «ber regjeringen om å redusere Sri Lankas høye antall fridager, for tiden 174 av årets 365 dager, noe som kanskje utgjør en verdensrekord». «Hvordan kan et land ha framgang når dets folk er på ferie nesten halve året?» spør The Economist. Det høye antall fridager har sammenheng med den sammenblanding av raser og religioner som finnes på Sri Lanka. I tillegg til de fem verdslige fridagene finnes det 20 religiøse fridager som har tilknytning til buddhistenes, hinduenes, muslimenes og de kristnes tro. Statsansatte får ytterligere 45 fridager i året, og det samme gjør mange i private bedrifter. Likevel er økonomien på Sri Lanka for oppadgående. The Economist sier videre: «Jordbruket er grunnvollen i økonomien og avhenger av de to monsunene som feier over øya i vekstsesongene. Monsuner tar ikke ferie.»
Fotgjengere med promille
«Alkohol og bilkjøring hører ikke sammen.» Slik informasjon får vi stadig, og det er strenge straffer for å kjøre bil i alkoholpåvirket tilstand. Oppmerksomheten rettes oftest mot promillekjørere. Man hører ikke så mye om fotgjengere som er påvirket av alkohol. Ifølge det amerikanske trafikksikkerhetsrådet ble 5546 fotgjengere i USA drept av biler i 1992, og over en tredjedel av disse var påvirket av alkohol. De utgjorde 14 prosent av alle som ble drept i ulykker hvor kjøretøyer var involvert. Av dem som var over 14 år, hadde 36 prosent så høyt alkoholinnhold i blodet at de ville ha blitt tiltalt for promillekjøring hvis de hadde sittet bak rattet. Det foreligger foreløpig få opplysninger om hvordan slike dødsfall kan avverges, og hvem som først og fremst er i faresonen.