Vi betrakter verden

Hvor mange aborter?

«Verden over blir det hvert år foretatt omkring 33 millioner lovlige abortinngrep, og hvis alle ulovlige aborter blir lagt til, kommer det totale antallet opp i mellom 40 og 60 millioner,» sier Buenos Aires-avisen Clarín. «Syttiseks prosent av verdens befolkning lever i land hvor framkalt abort er lovlig.» Tallet på liv som får sin ende ved abortinngrep, er større enn Argentinas befolkning og kan sammenlignes med at hele befolkningen i slike land som Egypt, Frankrike, Italia, Storbritannia, Sør-Afrika og Tyrkia blir utslettet hvert år. Det kan også sammenlignes med tallet på ofre i løpet av de seks årene under den annen verdenskrig, da anslagsvis 50 millioner mennesker ble drept.

Hvor er det best å leve?

De forente nasjoner regner Canada for å være det beste landet i verden å leve i. «Det er andre gang i løpet av de fem årene indeksen er blitt laget, at Canada topper listen over 173 land,» melder avisen The Toronto Star. Den tilføyer at dette «likevel ikke betyr at kanadierne har den høyeste levestandarden i verden». Hvorfor blir Canada regnet for å være det beste landet? Rapporten, som er utarbeidet av FNs utviklingsprogram, rangerer de forskjellige landene etter tre kombinerte faktorer: gjennomsnittlig inntekt, utdanningsnivå og forventet levealder. Kanadierne kommer på sjetteplass i statistikken over levetid, med en gjennomsnittlig levealder på 77,2 år. Canada er nær toppen både når det gjelder penger brukt på utdanning og helseomsorg, og når det gjelder tallet på dem som eier slike ting som fjernsynsapparat og bil.

Brasils indianerstammer

«I Brasil finnes det fremdeles 59 indianerstammer som lever fullstendig isolert, eller som bare har sporadisk og fiendtligsinnet kontakt med hvite mennesker,» forteller avisen O Estado de S. Paulo. «Av disse er bare ni stammer blitt identifisert av den brasilianske stiftelse for indianerne siden begynnelsen av 1980-årene.» Nye stammer blir fortsatt funnet i skogene i Amazonas. De fleste av de isolerte indianerne lever i grupper på 150 eller færre. Brasil har 532 indianerområder, 180 forskjellige etniske grupper og 260 000 indianere. Det samlede areal er på 910 000 kvadratkilometer, noe som utgjør omkring 11 prosent av Brasils territorium, men halvparten av områdene har ikke klart definerte grenser. I et forsøk på å hjelpe stammene til å knytte vennskapsbånd og å overleve det moderne samfunns inngripen i deres liv har antropologer lært noen av stammemedlemmene hvordan man bruker et videokamera, slik at de kan filme sin landsbys skikker og utveksle filmer med andre grupper i nærheten. Nylig møttes stammene waiapi og zoé etter at de hadde sett filmer om hverandre. Ettersom de snakker nokså like dialekter, kunne de drøfte sine legender og ritualer, så vel som jaktmetoder, sykdomsbehandling, matlaging og veving.

En vellykket operasjon

Med «fullt berettiget stolthet» erklærte det legeteamet som utførte en hofteoperasjon på pave Johannes Paul II i april, at operasjonen «ikke kunne ha fått et bedre utfall». Dette sier den italienske avisen La Stampa. Men tidligere operasjoner som den nåværende paven har gjennomgått, har ikke alltid vært helt igjennom vellykkede. Da Johannes Paul II ble operert etter et attentat i 1981, måtte han bli på sykehuset i to måneder for å få behandling for en meget alvorlig cytomegalovirus-infeksjon forårsaket av blodoverføringer. Derfor er det ikke overraskende at det denne gangen ikke ble gitt blodoverføringer, trass i at paven ifølge La Stampa hadde «et betydelig blodtap». Avisen beskriver hva som ble gjort i stedet: «Pavens blod ble samlet opp, renset og ført inn i årene igjen under operasjonen.»

Ingen AIDS-kur i sikte

Den tiende internasjonale konferansen om AIDS ble holdt i Japan i august i fjor. Konferansedeltagerne erkjente at forsøkene på å lage en vaksine som kan forhindre AIDS, og arbeidet med å framstille medisiner som kan brukes i behandlingen av denne sykdommen, for det meste har slått feil. Man forventer heller ikke å lykkes i løpet av dette tiåret. «Vi er bare ved begynnelsen av HIV-epidemien i verden,» sa dr. James Curran ved det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggelse i Atlanta i Georgia. Man antok at omkring 17 millioner mennesker verden over var smittet, noe som utgjorde en økning på tre millioner fra året før. Sørgelig nok var én million av disse barn. Hvis økningen fortsetter i samme takt, vil mellom 30 og 40 millioner være smittet innen år 2000, sier Verdens helseorganisasjon. Fullt utviklede tilfelle av AIDS økte med 60 prosent på 12 måneder, slik at det totale antallet i midten av 1994 kom opp i fire millioner, innbefattet de som allerede er døde. Det kan ta opptil ti år fra en person blir smittet av HIV, til han begynner å utvikle symptomer på AIDS. På grunn av den langsomme framgangen i kampen mot denne voksende pandemien, ble det opplyst at det fra nå av vil bli holdt AIDS-konferanser annet hvert år i stedet for årlig. Det neste møtet er planlagt i juli 1996 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada.

Barn påvirkes tidlig i livet

«Et barns holdning overfor samfunnet er for en stor del avhengig av den oppfostringen det får før det er tre år gammelt, og denne holdningen har på sin side innvirkning på barnets nevrologiske utvikling og dets selvtillit og evne til å finne kreative løsninger på problemer,» sier Toronto-avisen The Globe and Mail. «Barn som vokser opp under dårlige økonomiske og sosiale forhold, har mindre sjanse for å bli produktive og veltilpassede voksne.» Ifølge dr. Fraser Mustard, presidenten for det kanadiske institutt for høyere forskning, er slike barn mer tilbøyelig til å slutte på skolen og løse problemer ved å bruke vold. «Hvor godt en utvikler evnen til å takle problemer, har meget stor betydning for ens evne til å tilpasse seg samfunnet,» sier han. Avisen The Globe and Mail forteller at undersøkelser ved Yale universitet og Montreal universitet har vist at «meningsfylt samkvem mellom voksne og barn er til stort gagn for et barns fysiske, kunnskapsmessige og følelsesmessige utvikling».

Vær på vakt under reiser

Når du er ute og reiser, bør du være oppmerksom på det som skjer rundt deg. «De som stjeler bagasje, og lommetyver har en uimotståelig forkjærlighet for åndsfraværende reisende,» opplyser det brasilianske bladet Claúdia. Det sier videre: «Hvis noen støter borti deg eller søler noe på klærne dine, må du være på vakt. Dette er velkjente triks som brukes for å avlede oppmerksomheten.» Du bør også være på vakt når noen spør etter opplysninger eller ber om hjelp. Litt uoppmerksomhet kan koste deg bagasjen. Ifølge Adriano Caleiro, som arbeider ved São Paulos internasjonale flyplass, må du være spesielt oppmerksom når du skal levere fra deg koffertene under innsjekkingen på en flyplass, når du undertegner papirer ved en bilutleie-disk, når du sjekker inn på eller forlater et hotell, når du hjelper barn inn i en drosje, når du ser i butikkvinduer, og når du er på kafé. Bladet råder deg til å skifte låser umiddelbart hvis nøklene dine blir stjålet. Tyven kan komme bort til deg og si at han har funnet bagasjen din, og leverer kanskje alt sammen tilbake, men det kan være at han har laget kopier av nøklene, slik at han kan ta seg inn i hjemmet ditt ved en senere anledning.

Ikke vondt ment

Turister på besøk i Japan som ser skilt med teksten «Ikke utlendinger», bør ikke bli opprørt eller sint, sier en japansk organisasjon som tar seg av klagesaker. De fleste skiltene er satt opp av folk som faktisk prøver å være hjelpsomme. Et eksempel på en slik tankegang er denne forklaringen, som blir gitt av en som eier en liten elektronikkforretning i bydelen Akihabara i Tokyo: «Fordi jeg ikke kan snakke noe [fremmed språk], har jeg laget vanskeligheter for mange ikke-japansktalende som kommer inn i butikken. Jeg tenkte at det beste jeg kunne gjøre, var å sette opp et slikt skilt, så folk slipper bryderi.» Avisen Asahi Evening News sier: «Diskriminering forekommer som oftest hos dem som har hatt liten kontakt med utlendinger, og som derfor tror at det å si nei er den beste måten å hanskes med situasjonen på.»

Høyt utdannede rottefangere

De lokale myndighetene i Bombay støtte på et problem da de utlyste 76 ledige stillinger som rottedrepere. «Flesteparten av de drøyt 40 000 søkerne er akademikere, studenter eller slike som har avbrutt en høyere utdanning, mens kravet til en rottedreper bare er grunnskolen,» melder avisen Indian Express. «Hvordan kan vi ansette en akademiker som rottedreper?» spør en tjenestemann. Rottene blir jaktet på om natten og slått i hjel med en kølle for en betaling på 100 rupier (ca. 20 kroner) for 25 nylig drepte rotter. Myndighetene ønsker seg et «bedre rekrutteringssystem». Men dette er ikke det eneste problemet de har støtt på. De har et religiøst problem også. Både medlemmer av jainismen og andre som mener det er galt å drepe dyr, pleier å bestikke rottedreperne fordi de ønsker å spare rottene av humane grunner.