Vi betrakter verden
«Den ukjente planeten»
I regnskogen i Amazonas ble det i løpet av bare to år oppdaget tre apearter som ikke tidligere hadde vært kjent. Verden over blir gjennomsnittlig tre nye fuglearter oppdaget hvert år. Omkring 1200 arter av biller ble funnet da man undersøkte 19 trær i Panama, og 80 prosent av dem var ikke tidligere kjent. «Et stort antall levende organismer er fortsatt ukjent for oss,» skriver bladet UNESCO Sources. Det gjenstår for eksempel «å klassifisere anslagsvis 40 prosent av Sør-Amerikas ferskvannsfisker. . . . Og hva vil vi finne i de stort sett uutforskede havdypene?» Gåtens omfang blir enda større når man tar i betraktning det store antall mindre livsformer — bakterier, sopp, rundormer, edderkoppdyr, insekter og planter — som fremdeles ikke er oppdaget. Bare «ett gram av jordsmonnet i tropene kan for eksempel inneholde opptil 90 millioner bakterier og mikrober». Noen anslår at det kan finnes «så mange som 200 millioner» arter på jorden, skriver UNESCO Sources. Til tross for omfattende utforsking forblir jorden «den ukjente planeten».
Canadas raske endring av verdinormer
«I løpet av mindre enn én generasjon har kanadierne — både de engelskættede og de franskættede — forkastet autoriteten til kirken, staten og de monopoler og oligopoler som pleide å sørge for velstand og orden både i økonomien og samfunnet for øvrig,» skriver avisen The Toronto Star. Hvorfor det? De vil ha umiddelbar materiell tilfredsstillelse. Det er snakk om et forsøk på å «få alt» nå. «Jødenes og de kristnes moralkodeks er byttet ut med verdslig humanisme, og katolsk ortodoksi er byttet ut med materialistisk hedonisme. Det er få som er villige til å utsette en tilfredsstillelse til det neste liv, for ikke å snakke om til de blir eldre,» tilføyer avisen. Gud blir ikke lenger betraktet som et overnaturlig vesen. Derfor finnes det ikke frykt eller skyldfølelse. De åndelige interesser lider når alle anstrengelser går ut på å få mest mulig ut av den materielle verden.
Forutsigelser om det 20. århundre
Kunne noen som levde i det forrige århundre, ha forestilt seg slike moderne framskritt som biler, kollektivtransport, elektronisk musikk og telefakser? Den franske forfatteren Jules Verne, som er berømt for slike romaner som Jorden rundt på 80 dager og En verdensomseiling under havet, forutsa i 1863 disse nyvinningene og flere til i en bok om Paris i det 20. århundre, som inntil nylig ikke var blitt utgitt. Dette nyoppdagede verket tegner et forbausende nøyaktig bilde av trekk ved livet i vårt århundre, blant annet avanserte våpen, den elektriske stol, forurensning og trafikkorker, men Jules Vernes forlegger avviste det i sin tid som altfor søkt og utrolig. Verne forutså en bekymret befolkning som hadde mistet interessen for fortidens klassiske triumfer og gammel kultur, et samfunn som var slavebundet av kommersialisme og opphengt i teknologi. Paris-avisen International Herald Tribune skrev: «Verne forutsa ikke bare mange av den moderne teknologiens bedrifter, men han forstod også noen av de mest skremmende konsekvensene.»
Kriminaliteten øker i Japan
Japan, som inntil nylig ble betraktet som et land som har vært relativt fri for kriminalitet, opplever nå en voldsom økning i antall forbrytelser. Politiet skylder på økonomiske nedgangstider, økt våpensmugling og den nedbrytende virkningen av organisert kriminalitet. Ifølge polititjenestemannen Takaji Kunimatsu har antall forbrytelser utført ved hjelp av skytevåpen nådd rekordstore høyder, og denne tendensen vil «ryste selve grunnvollen for den alminnelige ro og orden» i Japan dersom den ikke blir stoppet. Ifølge Tokyo-avisen Mainichi Daily News øker også antall forbrytelser som blir begått av «vanlige folk», og det skyldes delvis «det monotone stresset som er forbundet med det å bo i overbefolkede byer». Sosiologiprofessor Susumu Oda kom med følgende forslag for å hjelpe byfolk til å overleve: Bevar et visst minimum av høflighet, for eksempel ved å hilse, be om unnskyldning når det er på sin plass, og smile for «ikke å gi andre noe som helst inntrykk av at man er fiendtlig innstilt». Lær deg kunsten å si nei på en høflig måte. Gjør det til en vane å bruke sikkerhetslenke på ytterdøren og se på politifolk som forbundsfeller. «Anse ikke det å lære forskjellige kampteknikker som en måte å beskytte deg på — det er mer sannsynlig at en eller annen blir alvorlig skadet.»
Risiko ved blodoverføring
«Selv om Canadas blodforsyning skulle bli nøye testet i tusen år framover, ville blodoverføring fremdeles ha vært forbundet med risiko,» skrev The Toronto Star. Da dr. William Noble ved St. Michael’s Hospital vitnet for en kommisjon som gransket sikkerheten ved Canadas blodreserver, sa han: «De [risikomomentene] finnes, og de vil alltid finnes.» Faremomentene ved blodoverføring innbefatter «alt fra allergiske reaksjoner til det å kunne pådra seg AIDS via blod fra blodgivere,» sier avisen. Eksperter på blodoverføringer hevder at stadig flere pasienter i vår tid er redd for å pådra seg AIDS via blod. Dr. Noble sier: «Det går aldri en dag uten at vi diskuterer: ’Skal vi gi blod, eller skal vi la være?’»
Norske røykevaner har sin pris
I Norge røyker 35 prosent av den voksne befolkningen daglig, en vesentlig høyere andel enn i Sverige (23 prosent), Finland (24 prosent) og Storbritannia (28 prosent), ifølge Aftenposten for 2. februar 1995. Hvilke skadevirkninger har dette? «Hver dag dør det i Norge ca. 20 mennesker som følge av røyking,» sier avisen. «Nyere data tilsier at annen hver røyker dør av helseskader forbundet med røykingen. Over 300 000 vil dø mens de er mellom 35 og 69 år gamle.» De økonomiske følgene er også store, mener Statens tobakkskaderåd, som opplyser at statens årlige utgifter i helsesektoren på grunn av røyking beløper seg til 3,2 milliarder kroner. Av dette går «1,4 milliarder til behandling, 1,8 til sykemeldinger og uførepensjon,» melder Aftenposten. Nå er det innført forbud i Norge mot snikreklame i form av for eksempel annonsering av klær og sko med samme navn som kjente sigarettmerker.
Norsk professor om Jehovas vitner og Guds rike
Professor Sigurd Hjelde underviser i religionshistorie på Universitetet i Oslo. Den 9. mars 1995 holdt han en forelesning om de forandringer kristendommen gjennomgikk i dens «formative periode». I den sammenheng nevnte han også Jehovas vitner. Han sa blant annet: «I grove trekk var det slik at kristendommen etter hvert gikk over fra å være en forventningsreligion til å bli en opplevelsesreligion. Det fant sted en tyngdeforskyvning fra forventning til opplevelse. Presens-aspektet ved frelsen ble dominerende fordi Kristi komme, eller hans parousia, som betyr ’nærvær’, uteble. Jehovas vitner skiller seg ut fra ’vanlige kristne’ ved at de har bevart forventningens dimensjon. For dem står forventningen om Guds rike fremdeles i sentrum.»
Truede dyrearter i Brasil
«Brasil har tre ganger så mye tropisk regnskog som noe annet land. Landet har det største biologiske mangfold på jorden, og det har fremdeles den mest varierte samlingen av pattedyr, nemlig 460 arter,» skriver avisen O Estado de S. Paulo. «Men Brasil ligger også lengst framme når det gjelder truede dyrearter, nemlig 310, hvorav 58 er pattedyr.» Selv om ingen pattedyr er blitt utryddet til nå, «er tolv prosent av alle pattedyrene i landet i fare». Det gjelder for eksempel «løveapene, som bare finnes i Brasil». Noen truede arter «lever i områder som er så små at enhver forstyrrelse i miljøet kan føre til at de blir utryddet». Ifølge avisen regnes en art for å være utryddet hvis det går 50 år uten at det blir funnet noe eksemplar av arten ute i det fri.
Menneskene på jorden
Ifølge statistikker fra UNFPA (FNs befolkningsfond) var det 5,66 milliarder mennesker på jorden midtveis i 1994. Forskjellige anslag går ut på at dette tallet vil øke til 6 milliarder i 1998, 8,5 milliarder i 2025 og 10 milliarder i 2050, og at nesten hele økningen vil komme i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Folketallet vokser aller hurtigst i Afrika, som har en årlig vekstrate på 2,9 prosent. Europa ligger nederst på listen med en vekstrate på 0,3 prosent. UNFPA sier også at ved århundreskiftet, som bare ligger fem år fram i tid, vil halvparten av verdens befolkning bo i byområder. Da vil det være 300 byer i utviklingslandene som vil ha mer enn én million innbyggere, mens det i dag bare er 125 slike byer.
Forholdet til familien er nøkkelen
«Det er det forholdet ungdommene har til familien — og ikke familien i seg selv — som gir oss en antydning om hvorvidt de vil bruke narkotika eller få atferdsvansker,» sier The Toronto Star. En undersøkelse som tok for seg 2057 unge i Ontario og ble foretatt av forskningsstiftelsen Addiction Research Foundation, viste at «familieforholdets natur spilte en større rolle enn selve familiestrukturen,» sa vitenskapsmannen Ed Adlaf. Det gikk bedre med ungdommer som hadde et godt forhold til familien, selv om de hadde adoptivforeldre eller steforeldre eller bare bodde sammen med moren, enn med ungdommer i intakte familier hvor det var et dårlig forhold familiemedlemmene imellom. «Det var færrest problembarn blant dem som jevnlig snakker med foreldrene sine om det som bekymrer dem,» skrev avisen. «De som aldri snakker med noen av foreldrene om problemene sine, hadde størst vanskeligheter med mye drikking, narkotikamisbruk og kriminalitet.» Mengden av tid de unge bruker sammen med familien, kvaliteten av forholdet, og det at foreldrene vet hvor barna deres vanker, og hva de foretar seg, er viktige faktorer når det gjelder å avverge problemer. Adlaf sa: «Det er viktig å bruke tid og å gjøre noe sammen med barna.»