Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g97 22.6. s. 25–27
  • Hvordan kan jeg mestre situasjonen når jeg er så syk?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Hvordan kan jeg mestre situasjonen når jeg er så syk?
  • Våkn opp! – 1997
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • En positiv innstilling
  • Viktig å finne en forståelsesfull lege
  • Kjemp for helsen din!
  • Støtte fra omgivelsene
  • Bruk kropp og sinn med forstand
  • Gi ikke opp!
  • Hvorfor må jeg være så syk?
    Våkn opp! – 1997
  • Å akseptere det som har skjedd
    Våkn opp! – 2011
  • Hvorfor må jeg være så syk?
    De unge spør – tilfredsstillende svar, bind 2
  • «Jeg har holdt meg til troen»
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1994
Se mer
Våkn opp! – 1997
g97 22.6. s. 25–27

De unge spør . . .

Hvordan kan jeg mestre situasjonen når jeg er så syk?

JASON var bare 18 år, men det virket som om alle de mål han hadde satt seg i livet, var blitt uoppnåelige. Han hadde håpet å kunne tjene som en kristen forkynner på heltid, men så fikk han vite at han hadde Crohns sykdom — en smertefull og avkreftende tarmsykdom. Nå mestrer han likevel situasjonen fint.

Kanskje du også har en alvorlig sykdom å kjempe med. I et tidligere nummer har Våkn opp! belyst de utfordringene unge mennesker i en slik situasjon står overfor.a La oss se litt på hvordan det er mulig å gjøre det beste ut av situasjonen.

En positiv innstilling

For å kunne mestre situasjonen under en hvilken som helst sykdom er det nødvendig å ha en positiv innstilling. Bibelen sier: «En manns ånd kan utholde hans sykdom; men en nedslått ånd, hvem kan bære den?» (Ordspråkene 18: 14) Dystre og pessimistiske tanker og følelser vanskeliggjør helbredelsesprosessen. Dette erfarte Jason.

Jason måtte til å begynne med kjempe mot negative følelser, blant annet sinne, som virket deprimerende på ham. Hva var det som hjalp ham? Han forteller: «Artiklene i Vakttårnet og Våkn opp! om depresjon hjalp meg virkelig til å bevare en positiv innstilling. Nå forsøker jeg å ta bare én dag om gangen.»b

Carmen, som er 17 år, lærte seg også å tenke på de lysere sidene ved sin situasjon. Hun lider av sigdcelleanemi, men forsøker likevel å se positivt på det. Hun sier: «Jeg tenker på andre som er verre stilt enn jeg, og som ikke kan gjøre det jeg kan. Og jeg er takknemlig og synes ikke synd på meg selv.»

I Ordspråkene 17: 22 heter det: «Et hjerte som gleder seg, er god medisin.» Noen føler kanskje at det er upassende å le når man står overfor en alvorlig sykdom. Men godmodig humor og hyggelig selskap frisker opp sinnet og øker livsviljen. Glede er faktisk en guddommelig egenskap, en av Guds ånds frukter. (Galaterne 5: 22) Denne ånden kan hjelpe deg til å føle glede selv om du strir med en sykdom. — Salme 41: 3.

Viktig å finne en forståelsesfull lege

Det er til stor hjelp å ha en lege som forstår de unge. Unge menneskers mentale og følelsesmessige behov er vanligvis annerledes enn voksne menneskers. Ashley var bare ti år gammel da hun måtte på sykehus og få behandling for en ondartet hjernesvulst. Ashleys lege behandlet henne med medfølelse og uttrykte seg på en måte som hun kunne forstå. Han fortalte at det som hadde gitt ham lyst til å bli lege, var en sykdom han hadde hatt i barndommen. Han beskrev skånsomt, men klart og forståelig den behandlingen han anbefalte, slik at hun kunne vite hva hun gikk til.

Du og foreldrene dine ønsker sikkert også å finne fram til helsepersonell som respekterer deg og forstår behovene dine. Hvis du av en eller annen grunn ikke føler deg rimelig trygg med den behandlingen du får, bør du snakke med foreldrene dine om det som bekymrer deg.

Kjemp for helsen din!

Det er også viktig at du tar opp kampen mot sykdommen på alle de måter du kan. Du bør for eksempel lære så mye som mulig om din egen tilstand. «En mann med kunnskap øker sin makt,» heter det i et bibelsk ordspråk. (Ordspråkene 24: 5) Kunnskap fjerner frykten for det ukjente.

Velinformerte pasienter kan være mer aktivt engasjert i sin egen behandling og bedre i stand til å samarbeide om behandlingsopplegget. De kan for eksempel bli klar over at de ikke må slutte med å ta en foreskrevet medisin uten anbefaling fra sin lege. Carmen, som er nevnt ovenfor, leste bøker om sigdcelleanemi, og det gjorde også foreldrene hennes. Det de lærte på den måten, hjalp dem til å oppnå at Carmen fikk den medisinske behandlingen som ville være mest fordelaktig for henne.

Still legen din konkrete spørsmål — om nødvendig gjentatte ganger — hvis det er noe du ikke forstår. Si ikke bare det du tror at legen ønsker å høre, men forklar åpent hva du tenker og føler. Som Bibelen sier: «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale.» — Ordspråkene 15: 22.

I en periode var Ashley lite villig til å snakke om sykdommen sin med andre enn moren sin. En forstandig sosialarbeider spurte henne på tomannshånd: «Føler du kanskje at legene ikke forteller deg alt?» Ashley betrodde henne at det forholdt seg slik. Kvinnen viste da Ashley journalen hennes og forklarte den for henne. Hun bad også legene om å ta seg bedre tid til å snakke med Ashley direkte, og ikke bare snakke med foreldrene om henne. Ved at Ashley til slutt åpnet seg, fikk hun den hjelpen hun trengte.

Støtte fra omgivelsene

Når en i familien er alvorlig syk, blir saken et familieanliggende som krever forente anstrengelser. Ashleys familie og den kristne menighet gikk sammen om å støtte henne. Menigheten ble med jevne mellomrom minnet om at hun var på sykehuset. Menighetens medlemmer besøkte henne regelmessig og hjalp familien med husarbeid og matlaging inntil familien kunne gjenoppta sine vanlige rutiner. Også barna i menigheten besøkte Ashley på sykehuset når hun ikke var for dårlig til å ta imot besøk. Dette var ikke bare godt for Ashley, men også for hennes unge venner.

Men før andre kan hjelpe deg, må de vite at du trenger hjelp. Carmen søker følelsesmessig og åndelig støtte hos foreldrene sine og hos de eldste i menigheten. Hun regner også med å få støtte av dem på skolen som deler hennes kristne tro. Hun sier selv: «De holder øye med meg, og jeg føler at de bryr seg om meg.»

Skolen din kan kanskje tilby hjelp og støtte. Ashleys lærer oppfordret for eksempel klassen til å skrive til Ashley og besøke henne. Hvis dine lærere ikke forstår hvilke vanskeligheter du står overfor, kan det være nødvendig at foreldrene dine på en respektfull måte drøfter din situasjon med skolens ledelse.

Bruk kropp og sinn med forstand

Når du er svært syk, kan det hende at du ikke orker å gjøre noe annet enn å bruke det lille du har av krefter, på å bli bedre. Hvis du ikke er fullstendig utmattet, er det mange konstruktive tiltak du kan satse på. Den amerikanske forfatteren Jill Krementz sier følgende om noe hun la merke til da hun foretok visse undersøkelser i forbindelse med en bok om syke menneskers kamp for livet: «Det har vært en trist opplevelse å bruke to år på å vandre i sykehuskorridorer og se så mange barn sitte og stirre på TV. Vi trenger å oppmuntre disse barna til å lese mer. En sykehusseng er et utmerket sted for hjernegymnastikk.» — How It Feels to Fight for Your Life.

Enten man er hjemme eller på sykehus, kan det ofte virke stimulerende å bruke sine mentale evner. Har du forsøkt å skrive brev eller dikt? Eller å tegne eller male? Hvordan ville det være å lære å spille et musikkinstrument, hvis din tilstand tillater det? Selv når helsetilstanden setter sine begrensninger, er det mange muligheter som står åpne. Det beste du kan gjøre, er naturligvis å gjøre det til en vane å be til Gud og lese hans Ord, Bibelen. — Salme 63: 6.

Hvis din tilstand tillater det, kan også en passende fysisk aktivitet bidra til at du føler deg bedre. Derfor sørger sykehusene ofte for at unge pasienter får fysioterapi. Den rette form for mosjon kan både framskynde den legemlige helbredelsen og ofte også virke positivt på humøret.

Gi ikke opp!

Da Jesus stod overfor store lidelser, bad han til Gud og satte sin lit til ham. Han konsentrerte seg om sin egen glederike framtid i stedet for bare å være opptatt av smertene. (Hebreerne 12: 2) Han lærte av sine smertefulle erfaringer. (Hebreerne 4: 15, 16; 5: 7—9) Han tok imot hjelp og oppmuntring. (Lukas 22: 43) Han var mer opptatt av andres ve og vel enn av sitt eget ubehag. — Lukas 23: 39—43; Johannes 19: 26, 27.

Selv om du er meget syk, kan du også virke inspirerende på andre. I en skolestil skrev Ashleys søster, Abigajil: «Den jeg beundrer aller mest, er søsteren min. Selv om hun må inn på sykehuset og få intravenøse infusjoner og blir stukket med mange nåler, kommer hun likevel smilende ut igjen.»c

Jason har ikke oppgitt sine mål, men bare justert dem litt. Nå har han som mål å tjene på et sted hvor det er særlig stort behov for forkynnere av Guds rike. I likhet med Jason er du kanskje ikke i stand til å gjøre så mye som du kunne ønske. Det som er viktig, er at du lærer å utfolde deg innenfor dine egne begrensninger og verken er overforsiktig eller dumdristig. Vend deg til Jehova og stol på at han vil gi deg den nødvendige visdom og styrke til å gjøre så godt du kan. (2. Korinter 4: 16; Jakob 1: 5) Og husk at det kommer en tid da jorden vil være et paradis hvor «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) Ja, det kommer en dag da du vil bli frisk igjen!

[Fotnoter]

a Se Våkn opp! for 22. april 1997, sidene 17—19.

b Se Vakttårnet for 1. oktober 1991, side 15, og 1. mars 1990, sidene 3—9; Våkn opp! for 22. oktober 1987, sidene 2—16, og 8. november 1987, sidene 12—16.

c Se også Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv, utgitt av Watchtower Bible and Tract Society, sidene 116—127.

[Bilde på side 26]

Storesøster Abigajil beundrer Ashley for hennes mot

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del