Jehovas vitners historie i nyere tid

12. del: En tid med forutsagt lykke begynner

FRA 1926 av kom Jehovas vitner inn i en tidsperiode med stor åndelig lykke, velsignelse og organisasjonsmessig velstand. (Dan. 12: 12) Uten den gang å være klar over at noen i rekken av de sju internasjonale konventene som begynte i Cedar Point i Ohio i 1922, hadde noen betydning i forbindelse med oppfyllelsen av Bibelens profetier, traff Selskapet foranstaltninger for å holde en femte sammenkomst i London fra 25.—31. mai 1926. Den skulle være i Alexandra Palace, men det store lokalet Royal Albert Hall ble leid til søndagens offentlige møte. Det var fullt elleve minutter etterat dørene ble åpnet.a Selskapets president talte til den store forsamlingen over emnet «Hvorfor verdensmaktene står for fall — hjelpemidlet». Dette foredraget ble dagen etter gjengitt i sin helhet i London-avisen The Daily News, som den gangen hadde et vanlig opplag på 800 000. Ved slutten av dette foredraget kom det en resolusjon som het «Et vitnesbyrd», og den ble senere utgitt i traktatform og spredt i et antall av femti millioner eksemplarer over hele verden.b Det britiske verdensrikes oppløsning og fall ble varslet, og det samme ble Folkeforbundets undergang. Denne anklagen forårsaket et ramaskrik — ikke bare i Storbritannia, men også overalt ellers. Ennå i dag får Jehovas vitner høre at det var de som i 1926 sa at London var «dyrets trone». (Åpb. 16: 10) Samme år ble det også satt i gang et byggearbeid for å utvide betelhjemmet og trykkeriet i Brooklyn.c

Det sjette store konvent i denne perioden da så mange dommer ble forkynt, ble holdt i Toronto i Canada fra den 18. til den 25. juli 1927. Det var åtte tusen til stede ved de daglige møtene, og ved det offentlige møtet den siste søndagen var det 15 000 til stede. Dessuten var det for første gang ved en av Vakttårnets sammenkomster mulig for en stor, internasjonal lytterskare å følge med over radio, for møtet ble overført ved en hel kjede (den største som noensinne hadde vært på den tiden) av kringkastingsstasjoner — femti tre i tallet — som for anledningen ble tatt hånd om av De forente staters nasjonale kringkastingsselskap. Foredragsemnet var «Frihet for folkene».d Samtidig vedtok konventet en resolusjon som var stilet «Til folkene i kristenheten», og som senere ble trykt i brosjyren «Frihet for folkene» og utdelt mot et bidrag på fem cent (10 øre i Norge) i løpet av en spesiell kampanje i oktober samme år.e Forat dette viktige budskap skulle bli kjent blant kristenhetens mennesker, ble det spredt 1 898 796 eksemplarer av denne brosjyren.f I 1927 var det over hele verden 88 544 til stede ved minnehøytiden om våren, men bare 18 602 av dem var aktivt med i å forkynne Riket fra hus til hus.g

Den sjuende og siste i denne rekken av internasjonale sammenkomster ble holdt i Detroit i Michigan fra 30. juli til 6. august 1928. Tolv tusen overvar denne sammenkomsten. Sammenkomstens høydepunkt var dommer Rutherfords offentlige foredrag om søndagen, som ble kringkastet verden rundt over en sammenkobling på 106 radiostasjoner som selskapet Vakttårnet hadde fått i stand. Foredragsemnet var «En hersker for folket». Ved slutten av foredraget vedtok forsamlingen med begeistring en kraftig resolusjon som het «En erklæring imot Satan og for Jehova».h Dette foredraget og denne resolusjonen ble også trykt i brosjyren Folkets venn, som det deretter ble spredt over 5 400 000 av i De forente stater og andre land.i Ved denne sammenkomsten ble boken Fremtidens Regjering utgitt, og det var en bok som priste Jehovas teokratiske styreform og avslørte falskheten ved denne gamle verdens regjeringer og forkynte deres undergang. Det ble avlagt et veldig vitnesbyrd i 1928, og man kunne merke en kraftig reaksjon hos den frafalne religions tilhengere.

Jehovas vitner la således for dagen iver, frimodighet og pågangsmot i sin gjenopprettelse av den sanne tilbedelse. Det var ikke nok med at de renset seg åndelig sett og brakte sin tenkemåte når det gjelder Bibelen, i overensstemmelse med Jehovas tenkemåte, men en ny organisasjonsmessig ordning var også under utvikling under ledelse av deres usynlige Konge Kristus Jesus. I begynnelsen av 1927 begynte de i Amerika å distribuere innbundne bøker og brosjyrer mot bidrag fra hus til hus om søndagene. (Se The Watch Tower for 15. februar 1927, side 63, og for 1. august 1927, side 233.) Det var ikke fritt for at presteskapet var litt irritert over den ivrige virksomhet Selskapet Vakttårnets arbeidere utfoldet fra 1900 av og utover, men etter 1922, da Jehovas domsavsigelser ble kunngjort over hele verden, ble presteskapet overveldet av en stadig flom med offentlige og private avsløringer av dets falske lære og store frafall. Det ble nå tilkjennegitt at kristenheten kom til kort, var forkastet av Jehova og snart skulle bli ødelagt. Jehova støttet kjærlig sin lille flokk med lojale vitner der de rykket fram i det urolige menneskehav for å fullføre sitt oppdrag ved å forkynne Jehovas skrevne dommer. De gikk tappert inn for å gjenopprette den sanne tilbedelse på jorden på den teokratiske, apostoliske måte.

Mens Jehovas vitner fra 1922 til 1928 gjorde seg store anstrengelser for å utføre sitt gudsgivne oppdrag angående å utrope «hevnens dag fra vår Gud» og kunngjøre hans skrevne dommer mot den frafalne kristenheten, var Satan og hans usynlige medarbeidere i ferd med å organisere sine styrker med tanke på å gå til krig mot dem som ’holder Jehovas bud’, og om mulig knuse dem igjen etter 1928. Det kom til et gjennomgripende slag, og Jehovas kjempende vitner gikk ut av det som seierrike forkjempere for religionsfriheten. Angående tiden etter den perioden da det kom fart i vitnearbeidet (i løpet av de 1290 dagene, fra 1919 til 1922) profeterer Åpenbaringen videre: «Og slangen [Satan] sprutet av sin munn vann [fascistene, nazistene og katolske aksjonsgrupper som for eksempel den amerikanske «Kristen Front»] som en elv etter kvinnen [representert ved de organiserte salvede vitner på jorden], for å rive henne bort med elven; men jorden [rettferdig innstilte herskere innen demokratiske makter] kom kvinnen til hjelp [innrømmet vitnene beskyttelse og juridiske seirer i overensstemmelse med deres måte å tilbe på], og jorden åpnet sin munn og slukte elven som slangen sprutet av sin munn [ved at de demokratiske makter tilføyde fascismen, nazismen og «Kristen Front» totalt nederlag ved slutten av den annen verdenskrig].» — Åpb. 12: 15, 16.

Til nøyaktig tid og i forbindelse med stor propaganda frambrakte Satan disse nye krefter som hurtig fikk så stor makt at de ble en trusel for den demokratiske verden, kristenheten. I 1919 grunnla Benito Mussolini sitt rascistparti som vokste så raskt at han i 1922 kunne iverksette sin marsj mot Roma og opprette sitt fascistiske diktatur over hele Italia. I 1929 ble Lateran-avtalene inngått mellom den romersk-katolske kirke og Mussolinis regime, og derved ble det fastslått hvordan Vatikanet og den nye totalitære regjering skulle samarbeide.j Det var også i 1919 Adolf Hitler grunnla sitt nasjonalsosialistiske parti i Tyskland, og han gjorde et mislykket politisk kupforsøk i München i 1923. Ved hjelp av tysk katolsk intrigespill og manøvrering oppnådde imidlertid Hitler den 30. januar 1933 endelig å bli Tysklands rikskansler. Samme år kom det øyeblikkelig i stand et konkordat mellom Hitlers regjering og Vatikanet ved kardinal Pacellis mellomkomst (han som seks år senere ble pave Pius XII).k

I begynnelsen av 1920-årene, ble det også freidig organisert en omfattende bevegelse som ble kalt katolsk aksjon og besto av tallrike halvreligiøse grupper, og de ble drevet fram i forskjellige land for å påvirke den sosiale og politiske virksomhet i katolsk retning. Flere slike grupper gjorde seg gjeldende i De forente stater etter 1921. En av dem, en bevegelse som ble kalt «Kristen front» og hadde meget til felles med fascismen, ble i 1930-årene ledet av en prest i Detroit i Michigan, «Fader» Coughlin, og den fikk om lag 15 000 000 tilhengere.l Alle disse Vatikan-inspirerte bevegelsene rundt omkring i verden skapte urett under skinn av rett, fikk i stand pøbelopptøyer mot Jehovas vitner og fikk dem fengslet fordi vitnene like standhaftig som Daniel i fortiden nektet å gå på akkord når det gjelder deres frihet til å tilbe den levende Gud i lydighet mot hans skrevne befalinger. — Dan. 6: 15—17.

I 1928 var Jehovas folks menigheter eller tjenesteorganisasjoner kommet så langt at de betraktet søndagen som den beleiligste dagen til å delta i forkynnelsen av Jehovas rike fra hus til hus.a I årene som var gått, hadde de regelmessig holdt på med frivillig tjeneste om søndags formiddagene for å levere sine traktater inn under folks entrédører og utenfor kirkene. Men de hadde ikke drevet alminnelig muntlig forkynnelse ved folks dører om søndagene. Dette utvidede søndagsarbeidet møtte straks motstand fra domstolene, og de første arrestasjonene av Jehovas vitner som forkynte om søndagene, fant sted i South Amboy i New Jersey i 1928. Dermed begynte det årelange ’New Jersey-slaget’ som snart bredte seg til Connecticut, Pennsylvania og andre stater hvor katolske aksjonsgrupper prøvde å skape urett under skinn av rett på alle de måter de overhodet kunne i den hensikt å sette en stopper for det tiltagende offentlige vitnearbeid som ble ledet av Selskapet Vakttårnet. Det nye sannhetens lys over emnet «de foresatte øvrigheter» som ble offentliggjort i Vagt-taarnet for 15. juli og 1. august 1929, var svært betimelig. Det viste klart at Jehova Gud og Kristus Jesus er de virkelige «overordnede myndigheter» som må adlydes.b (Rom. 13: 1, NW) Denne nye forståelsen oppildnet vitnene til å holde stand mot de kamper som ble ført mot dem i retten, og som berørte deres frihet til å tilbe.

Selskapets omfattende anvendelse av radioen, spilte en stor rolle i deres kamp i 1930-årene. Radioen begynte å bli tatt i bruk i 1920. I likhet med de første kristne vitner i det første århundre, som var snare til å benytte seg av oppfinnelsen av bøker i kodeks-form for å utbre Jehovas skrevne ord, forsto vår tids vitner snart at radioen kunne være et enestående middel til å utbre den muntlige forkynnelse av Jehovas skrevne dommer over hele jorden. Første gang Selskapet lot kringkaste et offentlig møte, ble det slått stort opp i avisene, og Philadelphia Record for 17. april 1922 hadde følgende å berette:

Radioen forteller verden at tusenårsriket er ved å komme. Dommer Rutherfords foredrag kringkastet fra Metropolitan-operaen. Han talte inn i et avsenderapparat. Budskapet overført flere kilometer gjennom Bell telefonselskaps kabler til Howletts stasjon [WGL].c

Kort tid deretter, nærmere slutten av 1922, kjøpte Selskapet et stykke land på Staten Island, en øy som er innlemmet i New York by, hvor arbeidet med å bygge Selskapets første radiostasjon ble påbegynt. Da stasjonen WBBR til slutt var ferdig og hadde fått lisens av myndighetene, begynte den sin offisielle utsending søndag aften den 24. februar 1924 med en styrke på 500 watt, idet dommer Rutherford holdt åpningstalen «Radio og guddommelig profeti».d Nå har denne ikke-kommersielle stasjon for undervisning stadig fortsatt å forkynne Rikets budskap i over tretti år, og den blir hørt av store skarer takknemlige lyttere. Dens nåværende studioer finnes i Betel-bygningen i 124 Columbia Heights i Brooklyn i New York.e Dens moderne retningsantenne — store master av stål — og den 5000 watts senderen befinner seg på stasjonens opprinnelige område på Staten Island, på den eiendommen som blir kalt «Vakttårnet».

(Fortsettes)

[Fotnoter]

[Bilde på side 311]

Radiostasjonen WBBR — 1924