Jehovas vitners historie i nyere tid

13. del: Forkjempere for tale- og religionsfriheten

FORKYNNELSEN av budskapet om Jehovas rike skjedde i de ti årene fra 1927 i stor utstrekning over hundrevis av radiostasjoner i Nord- og Sør-Amerika, Europa, Afrika og Australia. Det kommersielle nasjonale kringkastingsnett som var utvidet for anledningen, ble først brukt med meget god virkning i forbindelse med den internasjonale sammenkomsten i Toronto, i Canada i 1927, og i 1928 ble Selskapet Vakttårnets første spesielle kjede av stasjoner, som var meget større, brukt i forbindelse med den internasjonale sammenkomsten som det året ble holdt i Detroit i U.S.A. Selskapet besluttet derfor å ha en ukentlig utsendelse over 30 stasjoner til fordel for en stor skare lyttere i Canada og U.S.A., og kringkastet da et times program fra studioene på Vakttårnets radiostasjon WBBR i New York (Staten Island). Dette holdt de på med i mange måneder. «Vakttårn-timen» ble sendt hver søndag med foredrag av dommer Rutherford og innledende og avsluttende musikk av WBBR’s orkester, som var sammensatt av brødre fra Betel. Denne ukentlige kringkastingstjeneste begynte den 18. november 1928 og fortsatte i 1929 og 1930.a

I 1931 begynte Selskapet å sende ut et ukentlig kringkastingsprogram over 250 radiostasjoner ved hjelp av store grammofonplater med en rekke 15-minutters foredrag av dommer Rutherford.b I 1932 ble denne radiotjenesten utvidet slik at hele 340 stasjoner kringkastet ukentlige bibelske foredrag som avslørte frafallen religion. I 1933 kringkastet Selskapet internasjonalt over 408 radiostasjoner i alle de fem verdensdeler — i Argentina, Australia, Canada, China, Cuba, Frankrike, Sør-Afrika, Estland, Uruguay, Alaska, Hawaii, Filippinene og De forente stater. Bare i det året ble det kringkastet 23 783 enkelte bibelske foredrag.c

Katolikkenes pave, Pius XI, hadde erklært at 1933 skulle være et «hellig år» for dem, et år som skulle innlede en tid med katolsk aksjon som angivelig skulle skaffe nasjonene fred.

Samtidig, eller nærmere bestemt våren 1933, begynte de amerikanske katolikker under ledelse av sine kardinaler, biskoper og prester en felles landsomfattende kampanje for å ’drive Rutherford vekk fra eteren’. På denne tiden var Rutherfords stemme blitt den best kjente og oftest hørte stemme over radio i hele Amerika. Om presteskapet ergret seg over at Selskapet Vakttårnets representanter delte ut millioner av traktater utenfor kirkedørene i begynnelsen av 1900-årene, så plaget det dem nå tusen ganger mer å høre den ugjendrivelige bibelske forkynnelse over radio. Selskapet Vakttårnets effektive bruk av kringkastingen førte til at vitnenes antall stadig var i sterk vekst. Dette meddelelsesmiddel kostet Selskapet millioner av dollar, utlegg som i sin helhet ble dekket ved frivillige bidrag fra brødrene, i løpet av den store depresjonsperiode i Amerika (1929—1935). Når vi nå tar et tilbakeblikk, ser vi at 1933 var det året da det vatikanske hierarki og Jehovas vitner kom i strid med hverandre angående spørsmålet om religionsfrihet. Katolikkenes talsmenn gikk kraftig til verks og benyttet seg av press og trusler om boikott overfor radiostasjonene for å tvinge dem til å nekte å leie ut sitt utstyr til vitnene.d

Den 23. april 1933 holdt dommer Rutherford personlig for første gang sitt nå verdensberømte foredrag «Det hellige års virkning med hensyn til fred og velstand» over en spesiell kjede av 55 kraftige radiostasjoner, som Selskapet Vakttårnet hadde fått i stand. To måneder senere, den 25. juni 1933, ble et grammofonopptak av det samme foredraget kringkastet av 158 stasjoner etterat det på forhånd var blitt utdelt fem millioner trykte innbydelser forat det skulle bli en veldig tilhørerskare til dette gjentatte radioforedraget.e Reaksjonen på den første utsendelsen den 23. april var umiddelbar, bitter og voldsom. Bestyrerne for visse radiostasjoner ga etter for katolikkenes iherdige anstrengelser for å skremme dem, og nektet å bevilge sendetid til ytterligere programmer fra Selskapet Vakttårnet.

Noen få uker senere ble katolikkenes voldsomme taktikk ytterligere tilkjennegitt ved et offentlig møte i Plainfield i New Jersey, der Selskapet Vakttårnets president talte over emnet «Intoleranse». Den offisielle rapport fra dette møte følger her:

«På grunn av forfølgelsen av Jehovas vitner i Plainfield i New Jersey ble det holdt et offentlig foredrag der i en teaterbygning søndag den 30. juli [1933], og dette foredraget ble kringkastet over flere radiostasjoner. Taleren var ved denne anledning omgitt av seksti eller flere bevæpnede politimenn som var kommet til møtet uten å være innbudt, og som hverken trengtes eller var ønsket, men som utvilsomt var blitt sendt dit etter oppfordring av det katolske hierarki, som speidet etter en anledning til å hindre møtet og om mulig ødelegge taleren.»f

Det gikk for vidt med denne krenkelse av talefriheten og religionsfriheten i Plainfield i New Jersey. I kampen om bølgelengdene som fant sted i slutten av 1933 og i begynnelsen av 1934, fortsatte Jehovas vitner å kjempe hardt for offentlighetens interesser ved å samle underskrifter over hele landet til en petisjon til De forente staters kongress i Washington for å få i stand en kraftig protest mot katolikkenes skremsler og trusler når det gjaldt fri tale over radio. Det ble samlet inn i alt 2 416 141 underskrifter til denne petisjonen, og den ble forelagt Kongressen i Washington den 24. januar 1934. Kongressmedlem McFadden hadde med støtte av andre framlagt et lovforslag i Kongressen for å motarbeide slik diskriminering, boikott eller andre slags trusler for å hindre kringkasting av et program av almen interesse. Gjennom sine talsmenn innleverte Selskapet en hel del dokumenter til støtte for petisjonen. Resultatet var at Kongressen vedtok en lov som lot alle elektriske meddelelsesmidler komme inn under en ny administrasjonskomité, Federal Communications Commission. Denne komité foretok straks undersøkelser i marken forat den til Kongressens neste sesjon skulle kunne komme med forslag angående utformingen av ytterligere lover om kringkasting i den utstrekning det var nødvendig.g Den 4. oktober 1934 oppsøkte Selskapet Vakttårnets president personlig denne nye komité i Washington og framla kjensgjerningene i forbindelse med hvordan det romersk-katolske hierarki med urette grep forstyrrende inn i Jehovas vitners kringkastingstjeneste. Til tross for disse offentlige protester mot urettmessig inngripen, holdt Selskapet i 1934 bare 20 743 bibelske radioforedrag, og det vil si at det hadde vært en nedgang på 3040 fra 1933, det beste året hva radioforedragene angår. Det var derfor tydelig å merke hvilken skadelig virkning katolikkenes stadige trusler hadde.h

Det ble stadig vanskeligere å komme til i radio for i 1935 ble det kringkastet bare 18 287 foredrag, eller det hadde med andre ord vært en ytterligere nedgang på 2536 foredrag fra året før. Jehovas vitner gikk fortsatt hardt inn for kampen for tale- og religionsfriheten ved å samle underskrifter over hele landet til en ny petisjon til Kongressen, og de fikk i alt 2 284 128 underskrifter. Denne petisjonen ble forelagt Kongressen i januar 1935, men den ble ignorert.i Jehovas vitner ble da sammenkalt til landssammenkomst i hovedstaden Washington i dagene fra 30. mai til 3. juni 1935. Tjue tusen mennesker kom sammen til dette stevne for å høre dommer Rutherfords oppsiktsvekkende foredrag «Fremtidens regjering» søndag den 2. juni, et foredrag som ble holdt i Washington Auditorium og samtidig ble kringkastet til mange land. Den 3. juni 1935 innleverte Selskapets president en skrivelse til Federal Communications Commission med anmodning om at den måtte treffe ytterligere tiltak for å forsvare talefriheten.j

Dette konventet i Washington var forresten også enestående ved at det der flommet nytt lys over emnet «den store skare», som står omtalt i Åpenbaringen 7: 9. Det ble ført beviser for at dens medlemmer ikke er en mindreverdig åndelig klasse som er bestemt til å komme til himmelen, men at de er en jordisk gruppe mennesker, den samme som «fårene» i Matteus 25: 31—46, en gruppe det ble brakt klarhet over i 1923, og som «Jonadab»-klassen, som det kom lys over i 1932 da bind 3 av boken Det store oppgjør kom ut på engelsk.k

Det så tilsynelatende ut til at vitnene var i ferd med å tape kampen for talefriheten. I september 1936 ble det for tredje gang samlet underskrifter over hele landet til en petisjon til regjeringen i Washington som en protest mot at den ikke foretok seg noe i anledning de stadige uhederlige tiltak for å undertrykke vitnene, og dette ble den største av alle disse petisjonene. Hele 2 630 001 underskrifter ble innlevert i Washington den 2. november 1936 til støtte for denne endelige protest.l Heller ikke denne protesten ble det tatt hensyn til.a Men vitnene ga ikke opp av den grunn. Alt i 1933 begynte de å tenke ut noe som kunne erstatte radioen i deres omfattende foredragskampanje, for å gardere seg i tilfelle de skulle bli avskåret fra å bruke radioen. Selskapet begynte det året å framstille grammofoner med elektriske forsterkeranlegg som kunne fraktes omkring og gjengi kringkastingsforedragene (på plater som gjorde 33 ¹/₃ omdreininger i minuttet) ved offentlige og private sammenkomster. I 1933 ble det holdt 4646 slike grammofonmøter, og det var tilsammen 240 434 mennesker tilstede.b Det ble også bygd høyttalerbiler som kjørte opp og ned i gatene og på offentlige plasser og lot Rikets budskap lyde fra grammofonplater.c I slutten av 1930-årene ble dette arbeidet drevet i stor utstrekning, og det viste seg at det førte til flere håndgripelige resultater enn radioen, etter som det var en synlig forsamling man fikk kontakt med og kunne undervise.

Denne virksomheten ga så lovende resultater at Selskapet i 1934 begynte å framstille et annet instrument til bruk i tjenesten, nemlig en rekke reisegrammofoner og plater med forskjellige 4 ¹/₂ minutters bibelske foredrag (disse platene gjorde 78 omdreininger i minuttet).d Til å begynne med ble disse reisegrammofonene hovedsakelig brukt i gjenbesøkstjenesten, men senere ble de også i meget stor utstrekning brukt ved førstegangs besøk i tjenesten fra hus til hus. Platene ble da spilt ved dørene. Dette var sannelig et nytt og uvanlig hjelpemiddel i forkynnelsestjenesten. Det ble lagt stor vekt på dette redskapet ved sammenkomsten i Columbus i Ohio i 1937, der 25 000 var til stede søndag den 18. september for å høre dommer Rutherford holde sitt viktige foredrag «Sikkerhet», et foredrag som samtidig ble kringkastet over 135 radiostasjoner. Ved dette konvent kom kunngjørelsen om at Selskapet fra og med 31. oktober 1937 frivillig oppsa alle kontrakter angående sendetid over kommersielle radiostasjoner.e Alle Jehovas vitner ville i stedet gå inn for å bruke sin tid og sine midler på det mer effektive arbeid fra hus til hus og benytte seg av reisegrammofonene og et stort utvalg på over nitti bibelske foredrag som ville gjøre det mulig for millioner å høre og lære Bibelens sannheter. Det framgår av rapporten for 1938 at grammofonarbeidet tok seg meget godt opp, for den viser at 430 000 plater med foredrag på seksten språk var i bruk sammen med 19 600 grammofoner. I 1937 ble det rapportert 10 368 569 tilhørere, og i 1938 var tallet vokst til 13 070 426.f Det hevet seg sannelig et mektig rop blant alle jordens innbyggere!

(Fortsettes)

[Fotnoter]

[Bilde på side 332]

408 STASJONER I 1933 ▸ DE FORENTE STATER

▸ ALASKA

▸ CANADA

▸ ARGENTINA

▸ CUBA

▸ URUGUAY

▸ FILIPPINENE

▸ AUSTRALIA

▸ FRANKRIKE

▸ ESTLAND

▸ KINA

▸ HAWAII

▸ SØR-AFRIKA