Nyheter som gir grunn til ettertanke
Katolske dignitarer prøver krefter
● Den fremtredende romersk-katolske teologen Hans Küng er blitt nektet å undervise i teologi ved Tübingen universitet i Forbundsrepublikken Tyskland. Tidsskriftet National Catholic Reporter sa at dette var i samsvar med vilkårene i «Vatikanets konkordat med Hitler av 1933». Pave Johannes Paul II’s tiltak mot Küng skal blant annet skyldes noe som Küng har skrevet, hvor han reiser tvil med hensyn til selve grunnlaget for den katolske lære — treenigheten og pavens ufeilbarlighet. Küng har fastholdt at hans tanker ikke er kjetterske, men har i stedet påpekt at «hvis den katolske kirke ikke er grunnlagt på Skriften, er den ikke Jesu kirke».
I et intervju med Stuttgart-avisen Sonntag Aktuel sa Küng til støtte for at hans syn på pavens ufeilbarlighet var basert på Skriften, at «det finnes en tydelig presedens i Skriften og i den katolske tradisjon til støtte for å gå imot paven. St. Paulus motsa St. Peter i nærvær av hele menigheten (Galaterne 2: 11—14)». I det skriftstedet som Küng henviste til, sier apostelen Paulus om Peter: «[Jeg talte] ham imot like opp i ansiktet, fordi han fortjente det.» — Erik Gunnes’ oversettelse.
«Krigen er over»
● En brasilsk kjedeforretning satte nylig inn et avertissement i den største avisen i Rio de Janeiro. Annonsen hadde et bilde av en mengde leker av plast som forestilte forskjellige krigsredskaper, med et hvitt flagg som flagret over dem. «Krigen er over!» lød overskriften. Forretningen gjorde kjent at den ikke lenger ville selge leker som hadde noe med vold å gjøre. «La dem som ønsker å følge vårt eksempel, gjøre det,» sa direktøren.
Den måten en psykolog reagerte på, gjenspeiler den sørgelige tilstanden i det moderne samfunn, som er så preget av krig: «Når barnet bruker disse lekene, utvikler det i sin fantasi den aggressivitet det trenger for å kunne tilpasse seg samfunnet. Hvis vi fjerner krigsleketøyene. voldsfilmene og krigene fra barnets univers, fremmedgjør vi det bare for slike virkelige problemer som hunger, sosial urettferdighet og økonomisk utrygghet, de viktigste årsakene til voldshandlinger.» Men er ikke en slik «aggressivitet» som barn utvikler for å «tilpasse seg samfunnet», i seg selv en viktig årsak til at det blir begått voldshandlinger? En rektor ved en brasilsk læreanstalt sa: «Når et barn går med våpen i hånd, blir det vant til tanken på å drepe, og det blir likegyldig innstilt til andres lidelser.»
Det finnes imidlertid tusener av barn og voksne i mange land som er et levende bevis for at Jesajas profeti nå blir oppfylt. «Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» Jehovas vitner verden over bruker verken leketøysvåpen eller virkelige våpen, men bestreber seg på å framelske en kjærlighet som hever seg over militaristisk nasjonalisme.— Jes. 2: 4; Joh. 13: 36.
«Menneskehetens eneste håp»?
● Ezra Taft Benson, tidligere landbruksminister i De forente stater, talte for en tid siden ved den internasjonale frihetskonferanse i Philadelphia i Pennsylvania. Han foreleste om det han betrakter som den viktigste årsaken til at «Vestens sivilisasjon» ikke har klart å demme opp for den kommunistiske ideologi verden over. Benson, som talte som president for gruppen av de 12 apostler i Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (mormonene), sa: «Vi er i dag midt oppe i en verdensomfattende krig om menneskenes legeme og sjel.» Denne religiøse lederen mener tydeligvis at den viktigste kampen om «menneskenes legeme og sjel» blir utkjempet mellom menneskelige, politiske blokker.
«Jeg er fullt ut overbevist om at vi kan forandre på dette,» sa han, «hvis tilstrekkelig mange menn og kvinner i den frie verden har den besluttsomhet, den moral og den tro som skal til for å gjøre det.» Mormonlederen avsluttet sin tale med denne forsikringen: «Her i Vesten har vi det som er menneskehetens eneste håp, og det vil være til skam og vanære for oss overfor både Gud og mennesker hvis vi lar dette håpet visne og dø.»
Hvordan forholder det seg egentlig med det? Har Vesten virkelig det som er «menneskehetens eneste håp»? Bibelen viser at det finnes en annen valgmulighet — en som de kristne bør gå inn for. Ettersom hele verden, med dens regjeringer i både Øst og Vest, «er i den ondes vold», er «Guds rike» det eneste sanne etterfølgere av Kristus håper på og forkynner for andre. De forsøker ikke desperat å støtte syke regjeringssystemer som Gud allerede har dømt til ødeleggelse. — 1. Joh. 5: 19, LB; Luk. 4: 43: Matt. 24: 14; Dan. 2: 44.