Bygd på hedenske grunnvoller

ET AV de mange imponerende monumentene som blir besøkt av turister i Roma, er Pantheon. Dette mesterstykket innen romersk arkitektur er en av de få bygningene der som i alt vesentlig er bevart slik de var i antikken. Pantheon ble først oppført av Agrippa omkring år 27 f.v.t. og senere gjenoppbygd av Hadrian omkring år 120 e.v.t. Et bemerkelsesverdig trekk ved denne bygningen er den veldige kuppelen med en diameter på 43 meter, en størrelse som ikke ble overgått før i moderne tid. Pantheon var opprinnelig et hedensk tempel, et «sted for alle guder», ifølge betydningen av det greske ordet. Men i dag blir det betraktet som en katolsk kirke. Hvordan var det mulig å få i stand en slik overraskende forvandling?

Etter at templet ikke hadde vært i bruk på mange år, ble det i 609 gjeninnviet som «kristen» kirke av pave Bonifatius IV. Kirken fikk navnet Santa Maria Rotunda. Ifølge en artikkel som ble trykt i det italienske jesuittiske tidsskriftet La Civiltà Cattolica i året 1900, ønsket Bonifatius at Pantheon skulle «herliggjøre alle martyrer i den kristne sfære, eller snarere alle helgener, men først og fremst Guds Jomfrumor». Dette ubibelske formålet avspeiler seg i de navnene som den katolske kirke bruker på Pantheon i dag — Santa Maria ad Martyres, eller alternativt Santa Maria Rotunda. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 14: 8—15.

«Det var svært lite som skulle til» for å tilpasse Pantheon til sitt nye formål, sier den samme artikkelen videre. «Bonifatius fulgte de enkle og storsinnete reglene som allerede var blitt fastsatt av St. Gregor den store [pave Gregor I], hans forgjenger, en maestro og et forbilde når det gjaldt å tilpasse hedenske templer til bruk i kristen gudsdyrkelse.» Hvilke regler var dette?

I et brev til en misjonær som skulle dra til det hedenske Britannia i 601, gav Gregor disse retningslinjene: «Det er ikke nødvendig å ødelegge avgudstemplene i det før nevnte land, bare avgudsbildene som måtte være i dem . . . Hvis de før nevnte templer er godt bygd, må de forandres fra å bli brukt i tilbedelsen av djevler til å bli brukt i tilbedelsen av den sanne Gud.» Gregor mente at når hedenske folk fikk se at de tidligere templene deres ikke ble ødelagt, ville de være mer innstilt på å fortsette å oppsøke dem. Mens hedningene tidligere «slaktet mange okser som ofre til djevler,» skrev paven, var håpet nå at «de ikke lenger skal ofre dyr til djevelen, men slakte dem til sin egen vederkvegelse til ære for Gud».

Den katolske kirke «opphevet» også hedensk gudsdyrkelse ved å oppføre kirker like i nærheten av tidligere templer og innvie dem til «kristne» skytshelgener. Gamle høytider ble overtatt og tillagt «kristen» betydning. For å si det med La Civiltà Cattolica: «Det forhold at enkelte skikker og høytider hos de kristne i de første århundrer var knyttet til visse hedenske skikker og sedvaner, er kjent av alle kirkehistorikere i dag. Disse skikkene var altfor avholdt av folket og altfor rotfestet og inngrodd i det offentlige og private liv i antikkens verden. Moderkirken mente i sin godhet og visdom at den ikke behøvde å utrydde dem. Ved i stedet å omforme dem og gi dem kristen betydning og løfte dem opp til ny fornemhet og nytt liv, seiret den over dem ved hjelp av midler som var mektige, men likevel milde, slik at den kunne vinne sjelene til både massene og de kultiverte over på sin side uten uroligheter.»

Et kjent eksempel på overtagelsen av en hedensk høytid er selvfølgelig det som har skjedd med julen. Den 25. desember var i virkeligheten den datoen da de gamle romere feiret dies natalis Solis Invicti, det vil si «den uovervinnelige sols fødselsdag».

På grunn av sitt ønske om å vinne hedenske hjerter unnlot kirken å holde seg til sannheten. Den rettferdiggjorde synkretisme, det å oppta hedenske trosoppfatninger og skikker som var «avholdt av massene». Resultatet var en frafallen blandingskirke, som hadde beveget seg langt vekk fra den sanne kristendoms lære. I lys av dette er det kanskje ikke så overraskende at et tidligere romersk tempel for «alle guder» — Pantheon — ble til en katolsk kirke som er viet til Maria og alle «helgener».

Det burde imidlertid være innlysende at det å forandre innvielsen av et tempel eller navnet på en høytid ikke er tilstrekkelig til å omforme ’tilbedelsen av djevler til tilbedelsen av den sanne Gud’. «Hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder?» spurte apostelen Paulus. «’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene’; ’og jeg vil ta imot dere’. ’Og jeg skal være en far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg,’ sier Jehova, Den Allmektige.» — 2. Korinter 6: 16—18.