Flaggermusens ekkolokalisering

Flaggermusen kan se, men for å få et nøyaktig bilde av omgivelsene når det er mørkt, bruker de fleste flaggermusarter ekkolokalisering. Det betyr at de kan beregne avstanden til et objekt ved hjelp av lyd som reflekteres. For eksempel kan noen flaggermus skille en mygg fra en bille ut fra hastigheten på insektets vingeslag.

Tenk over dette: De fleste flaggermus produserer lydimpulser i strupehodet, og så sender de dem ut gjennom munnen og neseborene. Flaggermusen bruker de store ørene sine til å fange opp de ekkoene som produseres når lydbølger treffer et objekt. Disse ekkoene hjelper flaggermusen til å se for seg et 3D-bilde av omgivelsene. Flaggermusen klarer å beregne plasseringen, høyden og avstanden til et objekt, og den blir ikke forstyrret av alt bråket fra andre flaggermus.

Flaggermusens ekkolokalisering trenger å være veldig nøyaktig, for en feilberegning på bare ett millisekund kan gjøre at den bommer på målet med så mye som 17 centimeter. Ifølge noen forskere er en presisjon som er større enn ett millisekund, «omtrent umulig». Men eksperimenter har vist at flaggermus kan tolke ekko med en nøyaktighet på 10 nanosekunder. Og det gjør det mulig for dem å beregne avstanden med en nøyaktighet på en millimeter eller mindre!

Forskere har utviklet en elektronisk stokk med ekkolokalisering. Den skal hjelpe dem som er blinde, til å se for seg omgivelsene og unngå hindringer, for eksempel hindringer i hodehøyde som grener på trær. «En viktig inspirasjon for dette arbeidet var kunnskapen om den imponerende ekkolokaliseringen hos flaggermus», sier Brian Hoyle og Dean Waters, to av dem som står bak den såkalte flaggermusstokken.

Hva mener du? Er flaggermusens ekkolokalisering blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?