Apostlenes gjerninger

18 Etter dette dro han fra Aten og kom til Korint. 2 Her møtte han en jøde som het Akvịlas,+ en mann fra Pontos som nylig hadde kommet fra Italia sammen med sin kone Priskịlla. Keiser Claudius hadde nemlig gitt ordre om at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus besøkte dem, 3 og fordi han hadde samme håndverk som dem, ble han boende i hjemmet deres og arbeidet sammen med dem,+ for de var teltmakere av yrke. 4 Hver sabbat+ holdt han foredrag* i synagogen+ og overbeviste både jøder og grekere.

5 Da Silas+ og Timọteus+ kom ned fra Makedọnia, begynte Paulus å bruke all sin tid på å forkynne budskapet, og han vitnet for jødene for å bevise at Jesus er Kristus.+ 6 Men de fortsatte å motarbeide og håne ham. Da ristet han støvet av klærne sine+ og sa til dem: «La deres blod komme over deres eget hode.*+ Jeg er uten skyld.*+ Fra nå av går jeg til folk fra nasjonene.»+ 7 Så gikk han ut derfra* og inn til en mann som het Tịtius Justus, en tilbeder av Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen. 8 Men synagogeforstanderen Krispus+ begynte å tro på Herren, og det gjorde også alle i hans hus. Og mange av korinterne som hørte budskapet, begynte å tro og ble døpt. 9 En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Ikke vær redd, men fortsett å tale og ikke vær taus, 10 for jeg er med deg,+ og ingen skal angripe deg og skade deg. Det er nemlig mange i denne byen som tilhører meg.»* 11 Så ble han der i ett år og seks måneder og underviste i Guds ord blant dem.

12 Mens Gạllio var prokonsul* i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og førte ham til dommersetet, 13 og de sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.» 14 Men da Paulus skulle ta ordet, sa Gạllio til jødene: «Hvis det virkelig dreide seg om en urett handling eller en alvorlig forbrytelse, jøder, ville det ha vært rimelig at jeg hørte tålmodig på dere. 15 Men hvis dette er en strid som gjelder ord og navn og deres egen lov,+ må dere ordne opp i det selv. Jeg ønsker ikke å være dommer i slike saker.» 16 Så jaget han dem bort fra dommersetet. 17 Da grep de alle tak i synagogeforstanderen Sọstenes+ og begynte å slå ham foran dommersetet. Men Gạllio ville ikke blande seg inn i dette i det hele tatt.

18 Paulus ble der nokså mange dager til. Så sa han farvel til brødrene og seilte av sted mot Syria sammen med Priskịlla og Akvịlas. I Kẹnkreai+ fikk han klipt håret kort, for han hadde gitt et høytidelig løfte. 19 Da de kom til Ẹfesos, ble de andre igjen i byen, men Paulus gikk inn i synagogen og resonnerte med jødene.+ 20 Selv om de fortsatte å be ham om å bli der lenger, ville han ikke det, 21 men han tok farvel med dem og sa: «Jeg kommer tilbake til dere, hvis Jehova* vil.» Så seilte han ut fra Ẹfesos 22 og kom til Cæsarẹa. Derfra dro han opp* og hilste på menigheten, og så dro han ned til Antiọkia.+

23 Da han hadde vært der en tid, forlot han byen og reiste fra sted til sted gjennom Galạtia og Frỵgia+ og styrket alle disiplene.+

24 Nå kom det en jøde som het Apọllos,+ til Ẹfesos. Han var en veltalende mann fra Alexandria som var godt kjent i Skriftene. 25 Denne mannen var blitt undervist* i Jehovas* vei. Han var glødende på grunn av ånden og forkynte og underviste på en nøyaktig måte om Jesus, men han kjente bare til Johannes’ dåp. 26 Han begynte å tale frimodig i synagogen, og da Priskịlla og Akvịlas+ hørte ham, tok de ham med seg og forklarte Guds vei mer nøyaktig for ham. 27 Han ønsket nå å dra over til Akaia, og brødrene skrev derfor til disiplene der og ba dem ta vennlig imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var blitt troende på grunn av Guds ufortjente godhet. 28 Grundig og med stor styrke beviste han nemlig offentlig at jødene tok feil, og han viste dem ut fra Skriftene at Jesus er Kristus.+