Kommersialismens oppkomst og fall

Del 3: Den grådige kommersialismen viser sitt sanne ansikt

VED inngangen til det 16. århundre ble handelsvirksomheten i Europa i nord dominert av Hansaforbundet, en handelssammenslutning av nordtyske byer; i vest av England og Nederland; og i sør av Venezia.

I flere hundre år hadde Venezia monopol på krydderhandelen. Ved hjelp av avtaler som var blitt inngått med araberne og senere med tyrkerne, lyktes Venezia i å stenge handelsrutene til Østen for mulige rivaler. Hvis noen skulle klare å bryte dette monopolet, måtte de finne nye ruter til Det fjerne østen. Letingen begynte. Ett resultat av denne letingen var oppdagelsen og koloniseringen av Amerika.

I 1490-årene fikk Portugal og Spania pavens klarsignal til å sette i gang en erobringskampanje i den til da ukjente verden. Men det var mer enn bare religiøs glød som drev disse to katolske maktene. Professor Shepard Clough sier: «Så snart de nyoppdagede delene av verden var blitt inndelt i interessesfærer, startet de involverte parter et vanvittig kjør for å høste mest mulig økonomisk utbytte av sine oppdagelser.» Han tilføyer: «Det hastverk de første erobrerne hadde, vitnet om et nesten unaturlig stort begjær etter rikdom. Det er interessant å legge merke til hvordan dette kaster lys over både motivene bak oppdagelsesreisene og de framherskende ideologier i den vestlige verden.» Det var et begjær etter gull og et ønske om å finne noen å omvende som drev de spanske conquistadorene på deres plyndringstokter i Den nye verden.

I mellomtiden vokste Nederland til å bli en dominerende økonomisk makt, en trend de andre økonomiske stormaktene ikke greide å hindre. Faktisk ble det i løpet av det 17. århundre klart at det bare var England som hadde tilstrekkelig styrke til å ta kampen opp mot nederlenderne. Den økonomiske konkurransesituasjonen tilspisset seg. I 1618 hadde engelskmennene fordoblet sin flåte i løpet av 30 år. I midten av det 17. århundre var den nederlandske handelsflåten fire ganger så stor som flåtene til Italia, Portugal og Spania til sammen.

Europas kommersielle senter flyttet seg således fra Middelhavet til atlanterhavskysten. Professor Clough kaller det en «kommersiell revolusjon» og «en av de viktigste stedsforandringene i historien», og han sier også at det skapte en «økonomisk velstand som gjorde det mulig for Vest-Europa å lede an i Vestens politiske og kulturelle utvikling».

Store riker bygd på mer enn ren handel

I 1602 slo nederlenderne sammen en rekke handelsselskaper som ble ledet av kjøpmennene, og dannet det nederlandske Ostindia-kompaniet. I årtiene som fulgte, fortrengte dette kompaniet portugiserne fra det som nå er Vest-Malaysia, Sri Lanka og Molukkene (Krydderøyene), i tillegg til at det oppnådde en viss økonomisk framgang i Japan og på Java. Professor Clough sier: «I likhet med portugiserne og spanierne hadde [nederlenderne] som mål at bare de selv skulle få del i utbyttet fra handelen med Østen.» Og det var ikke så rart. Handelen var så lønnsom at Nederland i det 17. århundre var blitt det mest velstående landet i Vest-Europa pr. innbygger. Amsterdam ble den vestlige verdens finans- og handelssenter. — Se rammen på side 23.

Danmark og Frankrike grunnla lignende kompanier. Men det kompaniet som ble grunnlagt først, og som følgelig fikk størst innflytelse, var det britiske Ostindia-kompaniet fra 1600. Det fortrengte franskmennene og portugiserne fra India. Senere klarte engelskmennene også å få et handelshegemoni i Kina.

På den vestlige halvkule handlet det nederlandske Vestindia-kompaniet i mellomtiden med sukker, tobakk og pelsverk. Og engelskmennene, som i 1670 tok over Hudson’s Bay Company, gjorde iherdige forsøk på å finne en nordvestpassasje til Stillehavet samtidig som de drev handel i områdene rundt Hudson Bay.

Journalisten Peter Newman sier at kampen mellom Hudson’s Bay Company og en av rivalene, North West Company, «var en forretningsmessig strid om markeder og pelsverk, men det utviklet seg snart til en streben etter makt og territorier. . . . Begge parter søkte å avgjøre tvistemål ved blodsutgytelser». De virkelige ofrene var indianerne, som begge kompaniene handlet med. «Brennevin ble pelshandelens valuta,» sier Newman, og han tilføyer at denne «handelen med brennevin fordervet familier og ødela indianerkulturen».a

På denne måten ble to mektige og innflytelsesrike stormakter til. Begge var bygd på mer enn ren handel; de var også bygd på blod. Den grådige kommersialismen viste sitt sanne ansikt. Som The Columbia History of the World sier det: «Nederlenderne og engelskmennene seilte rundt på verdenshavene som representanter for kommersielle foretagender . . . For disse kompaniene var fortjeneste den dominerende drivkraft.» — Uthevet av oss.

Fortjeneste på andres bekostning

Fra det 16. til det 18. århundre virket et økonomisk system som er kjent som merkantilismen, sterkt inn på europeisk tankegang. The New Encyclopædia Britannica sier: «Ifølge [merkantilismen] var det av største viktighet at statens politikk var lagt opp med tanke på å erverve rikdom, og da særlig rikdom i form av gull. . . . Den handelspolitikk som ble styrt av merkantilistisk filosofi, var like enkel: eksporter mest mulig, importer minst mulig og la det resulterende eksportoverskuddet bli betalt i gull.»

Denne politikken gav seg ofte utslag i graverende urettferdighet. Kolonier ble utbyttet idet kolonimaktene beslagla tonnevis med gull. Enkelt sagt gjenspeilte merkantilismen den selvsentrerte, grådige holdning som kommersialismen har vært opphav til helt fra begynnelsen av, en holdning som fremdeles gjør seg gjeldende.

Merkantilismen hadde sine kritikere, ikke minst i skotten Adam Smith. Smith, som var en kjent filosof og sosialøkonom, utgav i 1776 en avhandling om økonomi som han kalte «An Inquiry Into the Nature and Causes of the Wealth of Nations» (En undersøkelse av beskaffenheten og årsakene til nasjonenes velstand). Men selv om han kritiserte merkantilismen, fordømte han ikke det å strebe etter fortjeneste med egeninteresse som motiv. Han hevdet tvert imot at menneskene blir styrt av en «usynlig hånd» som motiverer dem til å engasjere seg i økonomisk kappestrid idet de lar seg lede av personlig egeninteresse; men han hevdet også at den samme egeninteresse kan komme samfunnet som et hele til gode.

Smith gjorde seg til talsmann for en teori som ble kalt laissez faire (fransk: la gjøre), den tanke at myndighetene bør blande seg så lite som mulig inn i enkeltindividets økonomiske virksomhet. Dermed framhevet han tydelig den tradisjonelle kapitalistiske ideologi.

Kapitalismen, vår tids dominerende og, ifølge noen, mest vellykkede økonomiske system, kjennetegnes ved at eiendom er på private hender, og ved at det foregår fri handel mellom enkeltpersoner eller firmaer som konkurrerer om å oppnå fortjeneste. Kapitalismens historie i nyere tid begynte i det 16. århundre i byer i de sentrale og nordlige strøk av Italia, men dens røtter går mye lenger tilbake. Elias J. Bickerman, som er professor emeritus i historie, sier at «den økonomiske bruken av vårt ord ’kapital’, fra det latinske ordet caput, som betyr ’hode’, skriver seg fra et babylonsk ord som også betydde ’hode’, og som hadde den samme økonomiske betydning».

Kommersialismen viser sitt sanne ansikt ved å virke til fremme for personlig og nasjonal egeninteresse. Den har for eksempel ikke veket tilbake fra å undertrykke sannheten. The Collins Atlas of World History sier: «Karttegneren har også vært delaktig i og i noen tilfelle ufrivillig underlagt kommersiell strategi. Nye oppdagelser åpenbarer umåtelige rikdommer. Kan karttegneren gis lov til å avsløre denne informasjonen for hele verden? Bør han ikke heller holde den skjult for mulige konkurrenter? . . . I det 17. århundre unnlot det nederlandske Ostindiakompaniet å offentliggjøre dokumenter som kunne gi informasjon til konkurrentene.»

Kommersialismen har stått bak mye verre ting enn det. Fra det 17. til det 19. århundre ble det gjort forretninger på å selge anslagsvis ti millioner afrikanere som slaver, og tusenvis av dem døde under transporten til Amerika. Boken Røtter av Alex Haley og filmatiseringen av boken for TV i 1977 gav en levende skildring av denne forferdelige tragedien.

Byggesteiner — hvordan ville de bli brukt?

Helt fra begynnelsen av menneskenes historie har ufullkomne mennesker lært ved å prøve og feile. Ikke ved guddommelig åpenbaring, men ved utrettelig forskning og kanskje ved slump har de oppdaget grunnleggende vitenskapelige sannheter, som er blitt utnyttet på bakgrunn av nye oppfinnelser. I 1750, da Storbritannia begynte å bevege seg fra en økonomi som var basert på jordbruk, til en økonomi som ble dominert av industri og bruken av maskiner, var noen slike oppfinnelser tilgjengelige — lik byggesteiner — og kunne brukes i oppbyggingen av en ny verden.

Vindmøllen, som var kjent i Iran og Afghanistan så tidlig som i det sjette eller det sjuende århundre, banet veien for oppdagelsen og utviklingen av andre energikilder. Men ville den grådige kommersialismen være villig til å gi avkall på ublu fortjeneste for å forsikre seg om at disse energikildene var trygge, forurensningsfrie og pålitelige? Eller ville den benytte seg av energikriser — og kanskje til og med skape slike kriser — for å oppnå personlig vinning?

Kruttet, som ble oppfunnet i Kina i det tiende århundre, var til stor nytte innen gruvedrift og byggevirksomhet. Men ville den grådige kommersialismen ha det nødvendige moralske mot til å avstå fra å bruke det i våpenproduksjonen for å gjøre våpenhandlerne rike på bekostning av mange menneskers liv?

Støpejernet fantes trolig i Kina så tidlig som i det sjette århundre og var en forløper for stålet, som danner grunnlag for den moderne verden. Men ville den grådige kommersialismen være villig til å redusere på fortjenesten for å hindre at en industriell tidsalder førte til forurensning, ulykker og overbefolkning?

Det ville tiden vise. Men slike og andre byggesteiner ville uansett være med på å framkalle en verdensrevolusjon, som på sin side ville bidra til å frambringe noe verden aldri før hadde sett. I neste nummer kan du lese om dette i artikkelen «Den industrielle revolusjon — hva har den ført til?»

[Fotnote]

[Ramme på side 23]

Bankvesenets historie

f.Kr.: Gamle babylonske og greske templer tok vare på mynter som folk gjerne ville ha oppbevart på et trygt sted; ikke alle krevde å få igjen myntene sine samtidig, og noen mynter kunne derfor lånes ut til andre.

Middelalderen: Den moderne bankvirksomhet får sin begynnelse; den ble utviklet av italienske kjøpmenn som ved hjelp av reisende geistlige sendte kredittbrev fra ett land til et annet. I England begynte gullsmeder som oppbevarte penger for andre, å låne ut disse pengene mot renter.

1408: En institusjon som noen kaller forløperen for moderne banker, ble grunnlagt i Genova i Italia; senere ble lignende institusjoner grunnlagt i Venezia (1587) og Amsterdam (1609). En historiker sier at «de effektive tjenestene Amsterdams Bank utførte, var med på å gjøre Amsterdam til verdens finanssenter».

1661: Stockholms Bank, som var en utløper fra Amsterdams Bank, begynte å utstede pengesedler (løfter fra banken om å betale innehaveren), en praksis som engelskmennene senere forbedret.

1670: Det første clearinghouse, som ble åpnet i London, ordnet med avregning av tilgodehavender og kontoer bankene imellom. Den moderne sjekkens fødsel, som også fant sted dette året, gjorde det mulig for en bankkunde å overføre kvitteringer for innskudd til andre banker eller å overføre en del av sin kreditt til andre privatpersoner.

1694: Englands Bank, som ble en ledende seddelbank (bank som har rett til å utstede pengesedler), ble grunnlagt.

1944: International Bank for Reconstruction and Development, også kalt Verdensbanken, ble dannet. Dette er et spesielt organ som har nære forbindelser til FN, og som ble opprettet for å yte medlemslandene økonomisk bistand til gjenoppbyggings- og utviklingsprosjekter.

1946: Det internasjonale valutafond ble opprettet for å «fremme valutasamarbeid, kursstabilitet og ekspansjon i handelen; bistå land som har betalingsvansker». — The Concise Columbia Encyclopedia.

1989: Delors-planen foreslår at EF skal anta en felles valuta og opprette en europeisk sentralbank i løpet av 1990-årene.

1991: European Bank for Reconstruction and Development ble åpnet. Dette er en institusjon som ble dannet i 1990 av over 40 land for å yte økonomisk hjelp til den svekkede økonomien i Øst-Europa.

[Bilde på side 21]

Indianerne fikk ofte brennevin som betaling og ble ofre for den hvite manns handelsvirksomhet

[Rettigheter]

Harper’s Encyclopædia of United States History