Høsten — en fargesprakende årstid

HØSTEN er en spesiell årstid. I land som har temperert klima, gir blå himmel, solskinnsdager og kjølige netter de skogkledde åsene utallige nyanser av gult, oransje og rødt. De eviggrønne bartrærne utgjør en dempet bakgrunn til de klare røde og gule fargene på løvtrærne, som mister bladene.

I Østen, for eksempel i Japan og på Koreahalvøya, blir høsten satt spesielt stor pris på. I Japan er det vanlig at folk «jakter på høstfargene» — det er det de sier om de høstutfluktene de tar for å beundre naturens kunstverk.

Mange av de koreanske nasjonalparkene er på sitt vakreste om høsten. Og avisene holder offentligheten informert om når det er best å betrakte høstfargene. Soraksan, en av Koreas mest berømte nasjonalparker, er et yndet utfluktssted. Med sine granittklipper og imponerende fjellknauser som er prydet med furutrær som klynger seg fast, ser denne nasjonalparken ut til å være et typisk eksempel på orientalsk landskap. Om høsten er granittsøylene i Soraksan bekranset med bøketrær og lønnetrær i sterke farger. Og når disse toppene kommer til syne over et hav av morgentåke, blir den som står tidlig opp, belønnet med et syn han aldri kommer til å glemme.

«Det gir meg alltid stor glede å gå i fjellet, men spesielt om høsten,» sier Park Ii-kyun, en livlig koreaner i 70-årene. «Om høsten ser det ut som om Gud har kledd åsene i mange farger — farger som forandrer seg fra dag til dag, og som våkner til liv under den klare høsthimmelen.» Hans kone, Kông-young, gleder seg over å se på høstbladene som flagrer ned fra himmelen som gylne sommerfugler.

Hvorfor skifter bladene farge?

En som er nysgjerrig, vil ha en forklaring på denne fargerike forvandlingen. Hva er det som avgjør om et blad skal bli gult eller rødt?

Høstfargene er en del av trærnes forberedelse til vinteren. Høstdagene, som blir kortere, forteller treets indre klokke at det etter hvert skal slutte å forsyne bladene med vann og næringsstoffer. Hvert enkelt blad reagerer ved å danne et separasjonslag ved basis av bladstilken. Dette laget, som består av et korklignende stoff, blokkerer strømmen av næring mellom bladet og resten av treet og får etter hvert bladet til å falle av.

I denne prosessen begynner noen fargestoffer som heter karotenoider, å gjøre bladene gule og oransje. Disse fargestoffene er som regel i bladene hele sommeren, men fordi det grønne klorofyllet er dominerende, kommer de ikke til syne. Rødfargen kommer hovedsakelig av antocyan. Dette er et fargestoff som bladene ikke lager før om høsten. I løpet av høsten brytes klorofyllet ned, og de gule og de røde fargene overtar. Når det ikke er noe klorofyll igjen, blir et poppelblad knallgult, mens et lønneblad får en klar rødfarge.

På leting etter vakre høstfarger

De fleste som er glad i naturen, har lagt merke til at høstfargene er noe forskjellige fra år til år og fra sted til sted. Det har mye å si hva slags løvtrær som finnes i området. Noen arter lønnetrær frambringer for eksempel noen av de flotteste rødfargene. Mange lønnearter vokser naturlig i Østen, og de blir ofte plantet i parker og hager.

En annen faktor er klimaet — hvor mye antocyan bladene lager, er for en stor del avhengig av været. Produksjonen av antocyan er på det høyeste når det er klare, solrike dager og kalde netter. Og slike forhold er det ofte om høsten i Orienten. Det er mye fjell både i Japan og på Korea-halvøya. Mange av høydene er skogkledd med flere slags løvtrær, og forholdene er ideelle for dem som kommer for å se på høstfargene.

Flott resirkulering

Hele prosessen med at trærne feller blad, er både praktisk og vakker. Ved at trærne feller bladene, sparer de vann og energi hele vinteren. De kvitter seg også med giftige avfallsstoffer som hoper seg opp i bladene i løpet av sommeren.

Hva skjer med de milliarder av blad som faller ned på bakken? Takket være insekter, sopp, mark og andre organismer i jordsmonnet blir alt dette organiske materialet omdannet til humus, som er en viktig bestanddel i fruktbar jord. Etter å ha vært et flott syn sørger altså bladene for næringsstoffer til ny vegetasjon om våren. Kan du tenke deg en vakrere resirkulering? Når vi stopper opp og beundrer alt dette, føler vi kanskje at ’trærne på marken klapper i hendene’ idet de lydløst gir ære til sin Skaper. — Jesaja 55: 12; Salme 148: 7—9.