Matteus

21 Da de så nærmet seg Jerusalem og kom til Betfạge på Oljeberget,* da sendte Jesus to disipler av sted+ 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere, og dere vil straks finne et esel som er bundet, og en fole hos det; løs dem og før dem til meg.+ 3 Og hvis noen sier noe til dere, skal dere si: ’Herren har bruk for dem.’ Da vil han straks sende dem av sted.»

4 Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten, som sa: 5 «SI til Sions datter:* ’Se, din Konge kommer til deg,+ mild av sinn+ og ridende på et esel, ja på en fole, et lastedyrs avkom.’»+

6 Disiplene drog da av sted og gjorde slik som Jesus hadde pålagt dem. 7 Og de kom med eselet og folen, og på disse la de ytterkledningene sine, og han satte seg på dem.+ 8 De fleste i folkemengden bredte ut ytterkledningene+ sine på veien, mens andre begynte å skjære grener av trærne og bre dem ut på veien.+ 9 Og folkeskarene, de som gikk foran ham, og de som fulgte etter, ropte hele tiden: «Vi ber, frels*+ Davids Sønn!+ Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!+ Vi ber, frels ham, i høydene der oppe!»*+

10 Da han nå drog inn i Jerusalem,+ kom hele byen i bevegelse og sa: «Hvem er dette?» 11 Folkeskarene sa stadig: «Dette er profeten+ Jesus, fra Nạsaret i Galilẹa!»

12 Og Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.+ 13 Og han sa til dem: «Det står skrevet: ’Mitt hus skal kalles et bønnens hus’,+ men dere gjør det til en røverhule.»+ 14 Og blinde og uføre kom bort til ham i templet, og han leget dem.

15 Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde,+ og guttene som ropte i templet og sa: «Vi ber, frels+ Davids Sønn!»,+ ble de harme 16 og sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Jesus sa til dem: «Ja. Har dere aldri lest+ dette: ’Av spedbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning’?»+ 17 Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betạnia og ble der natten over.+

18 Da han tidlig om morgenen var på vei tilbake til byen, ble han sulten.+ 19 Og han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men han fant ikke annet enn bare blad på det,+ og han sa til det: «Det skal aldri i evighet komme frukt fra deg mer.»+ Og i samme øyeblikk visnet fikentreet. 20 Men da disiplene så dette, undret de seg og sa: «Hvordan har det seg at fikentreet visnet i samme øyeblikk?»+ 21 Som svar sa Jesus til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere bare har tro og ikke tviler,+ skal dere ikke bare gjøre det jeg gjorde med fikentreet, men også hvis dere sier til dette fjellet: ’Bli løftet opp og kastet i havet’, så skal det skje.+ 22 Og alt dere ber om i DERES bønn, skal dere få når dere har tro.»+

23 Etter at han så hadde gått inn i templet, kom overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste, og sa:+ «Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Og hvem har gitt deg denne myndighet?»+ 24 Jesus svarte ved å si til dem: «Jeg vil også spørre dere om en ting. Hvis dere svarer meg på det, vil også jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting:+ 25 Johannes’ dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?»+ Men de begynte å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ’Fra himmelen’, vil han si til oss: ’Hvorfor trodde dere ham da ikke?’+ 26 Men hvis vi sier: ’Fra mennesker’, da må vi frykte for folkemengden,+ for de regner alle Johannes som en profet.»+ 27 Som svar sa de derfor til Jesus: «Vi vet ikke.» Han sa da til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting.+

28 Hva mener dere? En mann hadde to sønner.+ Han gikk bort til den første og sa: ’Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ 29 Som svar sa denne: ’Det vil jeg, herre’,+ men han gikk ikke av sted. 30 Han gikk så til den andre og sa det samme. Denne svarte ved å si: ’Jeg vil ikke.’ Senere følte han anger+ og gikk av sted. 31 Hvem av de to gjorde farens vilje?»+ De sa: «Den siste.» Jesus sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet at skatteoppkreverne og skjøgene går inn i Guds rike før dere. 32 For Johannes kom til dere på rettferdighets vei,+ men dere trodde ham ikke.+ Men skatteoppkreverne og skjøgene trodde ham,+ og selv om dere så dette, følte dere ikke senere anger, så dere trodde ham.

33 Hør en annen illustrasjon:* Det var en mann, en husbond,+ som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den og gravde ut* en vinpresse i den og reiste et tårn,+ og han leide den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+ 34 Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine slaver til vindyrkerne for å få sin frukt. 35 Men vindyrkerne tok hans slaver, og én banket de opp, en annen drepte de, en annen steinet de.+ 36 Så sendte han ut andre slaver, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.+ 37 Til sist sendte han sin sønn til dem, idet han sa: ’De vil ha respekt for min sønn.’ 38 Da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ’Dette er arvingen;+ kom, la oss drepe ham og få arven hans!’+ 39 Så tok de ham og kastet ham ut av vingården og drepte ham.+ 40 Derfor, når vingårdens eier kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41 De sa til ham: «Fordi de er onde, skal han føre en ond tilintetgjørelse+ over dem og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.»+

42 Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: ’Den steinen som bygningsmennene forkastet,+ er den som er blitt hovedhjørnestein.+ Fra Jehova* er denne kommet, og den er underfull i våre øyne’? 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.+ 44 Og den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men enhver som den faller på, ham skal den pulverisere.»+

45 Da overprestene og fariseerne nå hadde hørt illustrasjonene hans, konstaterte de at han talte om dem.+ 46 Men selv om de søkte å gripe ham, fryktet de for folkeskarene, ettersom de regnet ham for å være en profet.+