Hebreerne
4 Derfor, siden et løfte om å komme inn til hans hvile+ er latt tilbake, så la oss frykte for at det en gang skal vise seg at noen av dere ikke har nådd fram til det.+ 2 For også vi har fått det gode budskap forkynt for oss,+ akkurat som de også fikk det;+ men det ord som ble hørt, ble ikke til gagn for dem,+ ettersom de ikke ved tro+ var forent med dem som hørte.*+ 3 For vi som har vist tro, vi går inn til hvilen, slik som han har sagt: «Så jeg sverget+ i min vrede: ’De skal ikke komme inn+ til min hvile’»,+ enda hans gjerninger* var fullført+ fra verdens grunnleggelse.*+ 4 For et sted har han sagt følgende om den sjuende dag: «Og Gud* hvilte på den sjuende dag fra alle sine gjerninger»,+ 5 og igjen på dette stedet: «De skal ikke komme inn til min hvile.»+
6 Ettersom det altså fremdeles er mulig for noen å komme inn* til den og de som det gode budskap+ først ble forkynt for, ikke kom inn på grunn av ulydighet,+ 7 avmerker han igjen en bestemt dag ved at han, etter så lang tid, i Davids salme sier «i dag»; slik som det er blitt sagt ovenfor: «I dag, hvis dere hører hans røst,+ så forherd ikke DERES hjerter.»+ 8 For hvis Josva*+ hadde ført dem til et hvilested,+ ville ikke Gud* senere ha talt+ om en annen dag. 9 Altså er det fremdeles en sabbatshvile for* Guds folk.+ 10 For den som har kommet inn til Guds* hvile,+ har også selv fått hvile fra sine egne gjerninger,+ liksom Gud fra sine.
11 La oss derfor gjøre vårt ytterste for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter det samme ulydighetsmønster.+ 12 For Guds ord+ er levende+ og utfolder kraft*+ og er skarpere enn noe tveegget sverd+ og trenger så langt inn at det skiller sjel+ og ånd,+ og ledd og deres marg, og kan skjelne* hjertets tanker og hensikter.*+ 13 Og det er ingen skapning som er usynlig for hans blikk,+ men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.+
14 Derfor, ettersom vi har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene,+ Jesus, Guds Sønn,+ så la oss holde fast ved vår bekjennelse av ham.+ 15 For som øversteprest* har vi ikke en som ikke kan vise medfølelse+ med våre svakheter, men en som er blitt prøvd i alle henseender i likhet med oss, men uten synd.+ 16 La oss derfor med frimodighet i tale+ tre fram+ for den ufortjente godhets trone, for at vi skal få barmhjertighet og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid.+