Matteus

22 Jesus talte igjen til dem ved å bruke illustrasjoner. Han sa: 2 «Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som arrangerte en bryllupsfest+ for sønnen sin. 3 Han sendte ut slavene sine for å be dem som var invitert, om å komme til bryllupet. Men de ville ikke komme.+ 4 Så sendte han noen andre slaver og sa: ‘Si til dem som er invitert: «Jeg har gjort i stand middagen. Oksene og gjøkalvene* er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.»’ 5 Men de viste ingen interesse og gikk sin vei – én til åkeren sin og en annen til forretningen sin.+ 6 Resten av dem grep slavene hans, mishandlet dem og drepte dem.

7 Da ble kongen sint og sendte hærstyrkene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres.+ 8 Så sa han til slavene sine: ‘Alt er klart til bryllupsfesten, men de inviterte var ikke verdige.+ 9 Gå derfor til veiene som fører ut av byen, og inviter alle dere finner, til bryllupet.’+ 10 Slavene gikk så ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Og bryllupssalen ble fylt med gjester.*

11 Da kongen kom inn for å inspisere gjestene, fikk han se en mann som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Så sa han til ham: ‘Min venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær?’ Han svarte ikke et ord. 13 Da sa kongen til tjenerne sine: ‘Bind hendene og føttene hans, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’

14 For mange er invitert, men få er utvalgt.»

15 Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne fange ham i ord.+ 16 Så sendte de disiplene sine til ham sammen med noen tilhengere av Herodes’ parti.+ De sa: «Lærer, vi vet at du alltid snakker sant og lærer andre Guds vei i samsvar med sannheten. Du går ikke inn for å bli godtatt av andre, og du er ikke opptatt av folks ytre. 17 Så hva mener du? Er det tillatt* å betale skatt* til keiseren eller ikke?» 18 Men Jesus, som var klar over deres ondskap, svarte: «Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere? 19 Vis meg mynten som skatten betales med.» Da rakte de ham en denạr.* 20 Han sa til dem: «Hvem er det bilde av her, og hvem gjelder innskriften?» 21 De svarte: «Keiseren.» Da sa han til dem: «Gi da keiseren det keiseren har krav på, men gi Gud det Gud har krav på.»*+ 22 Da de hørte dette, ble de forundret, og de forlot ham og gikk sin vei.

23 Samme dag kom noen av saddukeerne, som ikke tror på oppstandelsen,+ og spurte ham:+ 24 «Lærer, Moses har sagt: ‘Hvis en mann dør uten å ha fått barn, skal hans bror gifte seg med enken og sørge for at broren får etterkommere.’+ 25 Nå var det sju brødre blant oss. Den første giftet seg og døde, og fordi han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren. 26 Det samme skjedde med den andre og den tredje, ja med alle sju. 27 Sist av alle døde kvinnen. 28 Hvem av de sju skal ha henne som kone i oppstandelsen? De har jo alle vært gift med henne.»

29 Jesus svarte: «Dere tar feil, for dere kjenner verken Skriftene eller Guds kraft.+ 30 For i oppstandelsen gifter ikke menn seg, og kvinner blir ikke giftet bort, men de er som engler i himmelen.+ 31 Når det gjelder de dødes oppstandelse – har dere ikke da lest det som Gud sa til dere: 32 ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’?+ Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.»+ 33 Da folkemengden hørte dette, ble de svært forundret over hans undervisning.+

34 Etter at fariseerne hadde hørt at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de til ham i samlet flokk. 35 Og en av dem, en som var kyndig i Loven, ville sette ham på prøve og spurte: 36 «Lærer, hvilket bud er det viktigste i Loven?»+ 37 Han svarte: «‘Du skal elske Jehova* din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel* og av hele ditt sinn.’+ 38 Dette er det viktigste og første budet. 39 Det andre, et lignende bud, er dette: ‘Du skal elske din neste* som deg selv.’+ 40 På disse to budene hviler hele Loven og Profetene.»+

41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:+ 42 «Hva mener dere om Kristus? Hvem er han sønn av?» De svarte: «David.»+ 43 Han spurte dem: «Hva er da grunnen til at David under inspirasjon*+ kaller ham Herre? Han sier jo: 44 ‘Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender under dine føtter»’?+ 45 Når David altså kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?»+ 46 Og ingen kunne svare ham et ord, og fra den dagen turte ikke noen å spørre ham mer.