Olje — har vi noen alternativer?
OLJE. Når oljen fosser ut i havet, legger den seg som et sleipt, svart flak på vannet som kveler og dreper det meste av det det kommer borti. Når oljen blir brent, avgir den røyk som skader lungene våre, får trær til å visne og til og med bidrar til at vår planet får «feber», en tilstand som kalles drivhuseffekten. Likevel er verden i dag avhengig av den. Vi bruker så mye olje at noen tror at vi kan komme til å bruke den opp før vi forgifter oss helt med den.
I betraktning av alle de problemene oljen forårsaker, er det ikke noe rart at flere og flere spør om vi ikke har noen alternativer til olje. Det er her naturlig å bringe bilen i søkelyset. Den forsyner seg stadig grådigere av verdens begrensede oljeforekomster og er dessuten også en mester i å forurense. Biler spyr ut cirka 400 millioner tonn karbon i vår plagede atmosfære hvert år. Men er det bare oljebasert bensin bilene kan bruke som drivstoff?
Nei. Det finnes andre former for drivstoff. Forskerne eksperimenterer fortsatt med biler som blir drevet med solenergi, og elektriske biler. Men hvis det ikke skjer et eller annet uforutsett gjennombrudd, vil vi ikke få se slike kjøretøyer erstatte dagens biler i den nærmeste framtid.
Hydrogen kan være et lovende drivstoff til biler. Hydrogen vil ikke bare forurense mindre enn bensin; det vil heller ikke ta slutt så fort. Det er det grunnstoffet det finnes mest av i universet. Men foreløpig er en praktisk hydrogenbil bare en mulighet i en fjern framtid, når teknologien kanskje har gjort slike fremskritt at den kan benytte seg av ideen.
Alkohol som drivstoff
Hva så med den nærmeste framtid? To slags drivstoffer som ikke er basert på olje, blir allerede mye brukt i biler og lastebiler: alkohol og naturgass. En ren alkohol som heter etanol, blir utvunnet av sukkerrør ved destillasjon. I 1987 var etanol drivstoffet i over 90 prosent av de nye bilene som ble solgt i Brasil, skjønt tallet er gått ned til 69 prosent de siste månedene, siden oljeprisene har sunket. Etanol er renere enn bensin og kommer fra en kilde som kan fornyes. Vi kan alltid dyrke mer sukkerrør, sukkerbeter, kassava eller korn for å fremstille mer etanol.
Ett problem er imidlertid det store landarealet som trengs for å få avlinger som kan brukes til fremstilling av etanol. Hvis USA avså nærmere 40 prosent av landets årlige kornproduksjon, ville det kunne fremstille en etanolmengde som bare kunne dekke ti prosent av landets behov for drivstoff til biler.
Utgiftene er et annet problem. Ifølge én beregning taper etanolproduserende avlinger cirka 30—40 prosent av sitt potensielle energiinnhold mens det blir omdannet til drivstoff. Når vi legger til de utgiftene som dyrkingen og behandlingen medfører, vil det ifølge enkelte eksperter gå med mer energi til å produsere etanol enn den energi etanolen selv gir.
Metanol, en alkohol som fremstilles av naturgass eller kull, er rimeligere. Mens noen former for drivstoff gir dårlig yteevne, gir metanol en bil mer futt. Racerbiler går ofte på metanol, siden den er mindre eksplosiv enn bensin. I juni i år fremla den amerikanske presidenten, George Bush, et forslag om alternative drivstoffer som krevde at 500 000 biler i USA skulle drives ved hjelp av metanol innen 1995. Regjeringen hevder at dens forslag vil redusere bilavgassene betraktelig.
Men metanolen har også sine problemer. Den avgir riktignok mindre karbon under forbrenning enn petroleum, men til gjengjeld avgir den et annet forurensende stoff: formaldehyd, som man antar er kreftfremkallende. Det ville også være vanskeligere å starte metanolbiler i kaldt vær.
Naturgass
Naturgass, som er mye brukt i husholdningen, både til oppvarming og matlaging, har tydelige fordeler som drivstoff til biler. Den er enkelt sammensatt — består for det meste av metan — og forbrenner på en ren måte. Den avgir lite karbon sammenlignet med bensin og ikke noe sotaktig røyk som er full av partikler, slik som diesel gjør. Motorer som forbrenner et slikt rent drivstoff, trenger mindre vedlikehold. Naturgass er forholdsvis rimelig, og den finnes fortsatt i rikelige mengder.
Gassdrevne biler er allerede i bruk i Italia, Sovjetunionen, New Zealand og Canada. Men det er ikke problemfritt å bruke gass. Det er dyrt å gjøre en bensindrevet bil om til en gassdrevet bil. Dessuten tar gass (selv om den er komprimert) stor plass. Det må installeres flere store lagertanker i bilens bagasjerom. Selv da kan ikke bilen kjøre særlig langt. Det må etterfylles gass ganske ofte.
Etterfyllingen utgjør en hindring som er felles for alle alternative drivstoffer. Hvem vil vel kjøpe en bil som blir drevet av et alternativt drivstoff, når det er vanskelig å finne en servicestasjon som selger drivstoffet? Og hvorfor skulle på den annen side stasjonene selge alternativt drivstoff når de ikke kan være sikker på at folk vil kjøpe det? Hvem kommer først — kjøperne av drivstoffet eller selgerne?
Ett forslag til en løsning på dette dilemmaet går ut på at man kan lage biler som går på to slags drivstoffer. Det finnes allerede biler som går på både naturgass og bensin, naturgass og diesel, alkohol og bensin eller forskjellige blandinger av to drivstoffer i én tank. Det ville være lettere å fylle drivstoff på slike biler, men det kan være at de ikke ville forårsake så lite forurensning eller ville være så effektive som biler som er laget med tanke på ett rent drivstoff.
En skjult oljereserve
Den mest umiddelbare måten å redusere problemene i forbindelse med olje på er å bruke oljen mer effektivt. Det ville ikke fjerne den forurensning som oljen forårsaker, men det kan være at det vil utsette den drastiske oljemangelen mens man utvikler alternativt drivstoff. En amerikansk senator hevder at hvis man bare fikk amerikanske biler til å bruke 0,67 liter pr. mil, «ville man spare 660 000 fat [105 millioner liter] olje om dagen innen år 2000. På 30 år, et oljefelts antatte levetid, ville det tilsvare cirka 7,8 milliarder fat [1,2 billioner liter]. Det er langt mer enn oljeindustrien trolig vil finne i Alaska». — The New York Times, 15. april 1989.
Men likevel blir effektiviteten høyst undervurdert i USA, hvor den kunne ha gjort størst utslag. Biler i USA kjører nesten like mye som alle andre biler i verden til sammen. Særlig amerikanere har derfor et enormt, uutnyttet oljereservoar rett for nesen på seg — eller rettere sagt under panseret på biler og lastebiler, i de ineffektive, bensinslukende motorene som skjuler seg der.
Er det mulig å få biler til å bruke mindre drivstoff pr. mil? Ja. Det er faktisk nokså vanlig allerede at biler bruker 0,67 liter pr. mil. Man ble nødt til å lage biler mer effektive da oljeprisene steg så drastisk i 1970-årene. Siden den gang har bilfabrikanter utviklet biler som bruker mye mindre drivstoff pr. mil, ved å bruke nye slags motorer og karosserier som er laget av lettere og sterkere stoffer, og ved å gi bilene en form som gjør luftmotstanden mindre. Volvo har utviklet en bil som bruker 0,33 liter pr. mil. Volkswagen har laget en bil som bruker 0,27 liter, og Renault har en prototyp som bruker 0,19 liter pr. mil!
Men det er en hake ved det. Du kan ikke kjøpe noen av disse bilene; de blir ikke fabrikkert. Bilfabrikantene mener at ettersom prisen på olje falt i 1986, er bilkjøperne nå mindre opptatt av drivstoffets yteevne. Peugeot har en bil som bruker 0,32 liter pr. mil, i bakhånd til oljeprisene stiger. De kaller den en krisebil.
Tidsskriftet World Watch skriver at de fleste bilfabrikanter i USA ikke engang har en «krisebil» på lur og ikke investerer i nye drivstoffbesparende teknologier. Hvorfor ikke? World Watch svarer: «Den gjengse oppfatning synes å være at problemet delvis består i at man er opptatt av kvartalsvis fortjeneste og aksjepriser på bekostning av ny produktutvikling.» Det er med andre ord viktigere å tjene penger nå enn å avverge en krise som kan oppstå siden.
Det er ikke bare store bedrifter som handler ut fra egeninteresse. Bilfabrikanter legger vekt på å vite hva kundene deres vil ha. De vet såre vel at det for tiden ikke finnes noen lette løsninger på de problemer som har oppstått fordi menneskene er for avhengige av olje. Alle alternativene innebærer at de forskjellige fordelene må avveies mot hverandre. En bil som ikke forurenser luften eller bruker opp oljereservene, har kanskje ikke den kraft, futt eller luksus som den gamle bensinslukeren, og det kan være at det ikke er like lett å få kjøpt drivstoffet.
Hva mener du? Er folk villige til å bringe slike offer for å utsette en krise som kanskje ikke inntreffer fullt ut før barna eller barnebarna deres kjører bil? Den måten menneskene behandler jorden på, og den arv de etterlater sine etterkommere, ser ut til å vise at svaret utvetydig blir: «Hvem bryr seg vel om det?»
Når alt kommer til alt, må vi si at det problemet som består i å dekke vårt behov for drivstoff uten å ødelegge jorden, innebærer mer enn å finne alternativer til olje. Vi trenger alternative holdninger, alternativer til griskhet og kortsynthet. Menneskenes tåpelige forvaltning av jordens ressurser, deriblant dens drivstoff, viser som så mye annet at Bibelen har rett i det den sa for lenge siden: Menneskene har verken rett til eller evner til å styre seg selv. — Jeremia 10: 23.
Men for dem som studerer Bibelen, ender ikke saken der. Bibelen forsikrer oss om at vår Skaper i den nærmeste framtid skal gripe mer aktivt inn i menneskesamfunnets styre. Han vil uten tvil lære oss hvordan vi kan bruke jordens vell av ressurser uten å svine til jorden, vårt eget hjem. For en framtid som gir grunn til håp, er dette mer enn det beste alternativ. Det er det eneste alternativ. — Jesaja 11: 6—9.
[Uthevet tekst på side 15]
Vi trenger alternativer til griskhet og kortsynthet