Vi betrakter verden
Flere katastrofer i vente
Den tyske avisen Schweinfurter Tagblatt gjengir en uttalelse fra WHO (Verdens helseorganisasjon) hvor det heter: «På grunn av ødeleggelsen av miljøet vil antall naturkatastrofer øke betraktelig innen år 2000.» Ifølge organisasjonen «forekommer det nå stadig flere økologiske tragedier som er forårsaket av mennesker». De kjemiske katastrofene i Bhopal i India og Seveso i Italia, atomreaktorulykken i Tsjernobyl i Sovjetunionen, det store oljeutslippet utenfor kysten av Alaska og de brennende oljefeltene i Kuwait blir nevnt som eksempler. Artikkelen legger til: «Forurensningen av luften, vannet og jordsmonnet, så vel som uttynningen av ozonlaget og drivhuseffekten, viser at den industrielle utvikling er ødeleggende. Siden begynnelsen av vårt århundre har over 50 millioner mennesker mistet sine hjem på grunn av naturkatastrofer.»
Lov og orden koster stadig mer
Avisen The Toronto Star forteller at Canada pøste ut ’et rekordstort beløp på over 7,7 milliarder kanadiske dollar [47 milliarder kroner] til politi, rettsvesen, fengselsvesen og advokater’ i fjor. Det vil si at hver innbygger i gjennomsnitt bruker 295 dollar (1800 kroner) i året på rettsvesenet. Til tross for det store pengeforbruket «økte antall forbrytelser med 32 prosent,» skriver avisen. Antall fengslede personer økte med 37 prosent fra 1981 til 1987. Sherry Kulman, som er daglig leder ved John Howard-selskapet i Toronto, kommenterer de høye utgiftene til lov og orden slik: «Sju milliarder er mange penger, og jeg er virkelig overrasket over at folk ikke spør seg: ’Vent litt, hva er det som skjer?’» Hun la til: «Er det ikke på tide at folk innser at systemet ikke fungerer?»
Kjøretøyer oppspores ved hjelp av satellitt
Antall stjålne kjøretøyer øker sterkt i Sør-Afrika, og det siste av en rekke tiltak for å oppspore dem er leting ved hjelp av satellitt. Johannesburg-avisen The Star forklarer at straks sjåføren har fått systemet montert, trenger han bare aktivere en sender hvis kjøretøyet skulle bli kapret eller stjålet. Da blir det oppsporet av en satellitt, og dets posisjon vil bli vist på en dataskjerm i et «kontrollrom, som en prikk på et kart». Kontrollrommet varsler på sin side et helikopter eller bakkepatruljer, som forfølger kjøretøyet. Rapporten legger til: «Forsøk har til nå vist at et kjøretøy kan bli oppsporet . . . i løpet av omkring 15 minutter, og at en klarer å finne 95 prosent av de savnede kjøretøyene.»
Narkotika på skolene
Hvordan støter de unge på narkotika på skolene? Abílio Pereira, som er politimester i delstaten Rio Grande do Sul i Brasil, sier: «Det er ikke fremmede som tar med seg narkotika på skolene, men elevene selv. Ingen tar imot narkotika fra en han ikke kjenner.» Han tilføyer: «Jeg var vant til å knipe 17 år gamle gutter med marihuana. Nå har vi problemer med 12-åringer, ja, selv med tiåringer.» Til å begynne med blir gjerne narkotikaen gitt bort, men så snart ungdommene er blitt avhengige, begynner selgerne å ta betaling for stoffet. Alberto Corazza, som er politimester i São Paulo, slår fast: «Det er ingen skoler hvor det ikke finnes narkotika.» Bladet Veja sier: «Det har aldri før vært så lett å få kjøpt narkotika på skolene. Selgernes kontaktnett har aldri før vært så omfattende blant elevene, og det har aldri før vært så vanskelig å få kontroll med geskjeften.»
Sammenligning av behandlingsmåter
Pasienter med langt fremskreden kreft som får tradisjonell behandling, greier seg verken bedre eller dårligere enn dem som får alternativ behandling, viser en undersøkelse som ble offentliggjort i The New England Journal of Medicine. Over 150 kreftpasienter med en gjennomsnittlig forventet levetid på ett år eller mindre var med i undersøkelsen. Halvparten av dem fikk vanlig behandling, for eksempel kjemoterapi og strålebehandling, mens den andre halvparten ble behandlet med vegetarkost, kaffeinjeksjoner og vaksiner som skulle styrke immunapparatet. Pasientene hadde langt fremskreden lungekreft, kreft i tykktarmen, kreft i bukspyttkjertelen og ondartet føflekksvulst. Etter et år var litt over halvparten av pasientene i hver gruppe i live, og etter to år var 15 prosent i live. «Resultatene viser svært tydelig at vår behandling sannsynligvis ikke forlenger livet til pasienter med langt fremskreden kreft,» sa artikkelforfatteren, Dr. Barrie Cassileth. «Vi må spørre oss selv hvordan vi kan gjøre det mest mulig behagelig for disse menneskene, og i enkelte tilfelle kan det bety at vi ikke bør gi dem noen behandling i det hele tatt.»
For rent?
Da oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn utenfor kysten av Alaska, drepte det påfølgende oljesølet et stort antall dyr og fugler — det siste overslaget lyder på rundt 580 000 fugler, 5500 havotrer og 22 hvaler. En fryktet varige skader, men det har ikke slått til, sier den amerikanske administrasjon for hav og atmosfære og mener at de fleste dyreartene vil ha tatt seg helt opp om rundt fem år. «Situasjonen kunne ha bedret seg enda raskere hvis noen strender ikke var blitt spylt med varmt vann for å imøtekomme folks krav om at noe måtte bli gjort,» rapporterer bladet Fortune. «Undersøkelser utført av administrasjonen for hav og atmosfære viser at det var flere små organismer som døde av det varme vannet enn av oljen.» Ifølge sjefsforsker Sylvia Earle «er det noen ganger best, og ironisk nok vanskeligst, å la være å gjøre noe som helst med en økologisk katastrofe».
Flere kaserner enn sykehus
Demos, som er et tidsskrift som utgis av et demografisk institutt i Nederland, rapporterer at regjeringene rundt om på jorden bruker 5,4 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt til militære formål, mens de bare bruker 4,2 prosent til helseformål. Fordelingen er enda skjevere i utviklingsland: 5,6 prosent går til forsvaret, men bare 1,4 prosent til helsevesenet. Demos sier at regjeringene i Sørøst-Asia topper listen ved å bruke sju ganger mer penger på militære formål enn på helseformål.
Problemer med luftfuktere
«Akutte helseproblemer, for eksempel luftfukterfeber, som er en influensalignende sykdom som gjerne rammer folk på kontorer, kan settes i forbindelse med store luftfuktere hvor vannet er i ro og forskjellige organismer samler seg,» forteller The Medical Post i Canada. Luftfuktere for bolighus medfører lignende fare hvis bakterier og sopp formerer seg i stillestående vann, og det senere blir dusjet ut i luften. En ekspert foreslo i The Medical Post at folk som trenger fuktigere luft av helsemessige årsaker, burde tenke over om de kan bruke «damp til å øke fuktigheten i et rom, for eksempel ved hjelp av noe så enkelt som å la en kjele med vann stå og koke».
Elektronisk bibel i lommeformat
Bladet Newsweek sier: «Jo mindre, jo bedre — slik er det i elektronikkens verden.» Blant de nyeste tingene er tre oversettelser av Bibelen som koster 400 dollar (2800 kroner), deriblant Revised Standard Version og King James Version. De produseres av et firma i New Jersey i USA. «Hvorfor betale 400 dollar for en bibel?» spør Newsweek. «Fordi den har skrivemaskintastatur og en viss intelligens.» En kan finne fram til forskjellige skriftsteder som en har glemt hvor står, ved å taste inn nøkkelord som en husker fremdeles. Artikkelen sier at firmaet «kan ha nådd et marked av glemsomme prester. Det har allerede solgt 50 000 elektroniske bibler i løpet av seks måneder».
Pinlig dateringsfeil
For 11 år siden laget Joan Ahrens, en kunstnerisk anlagt bestemor i Sør-Afrika, noen fine malerier ved å bruke steiner som lerret og etterligne buskmennenes tradisjonelle malestil. Senere ble en av steinene hun hadde malt på, funnet på en gresslette like ved hennes tidligere hjem i byen Pietermaritzburg. Etter hvert fikk den lokale museumsdirektøren tak i den. Han visste ikke om maleriets opprinnelse og fikk det datert ved hjelp av radiokarbonakseleratoren ved universitetet i Oxford. Eksperter der anslo at det var 1200 år gammelt! Hvordan kunne de begå en så pinlig feil? En artikkel i Johannesburg-avisen Sunday Times sier: «Det er senere blitt fastslått at oljemalingen som fru Ahrens brukte, inneholdt naturlig olje, som igjen inneholdt karbon — det eneste stoffet som ble datert av universitetet i Oxford.»
Svindel og ildspåsettelse koster penger
I Storbritannia koster svindel med kredittkort banker og finansinstitusjoner 75 millioner pund (860 millioner kroner) i året, ifølge London-avisen The Times. Men selv dette beløpet er temmelig lite når en sammenligner det med hva ildspåsettelser antas å koste: 500 millioner pund (5,75 milliarder kroner) bare i 1990. De totale tap som skyldtes brann samme år, kom på det rekordstore beløpet én milliard pund (11,5 milliarder kroner). Ildspåsettelsene er som oftest hærverk utført av gutter og menn mellom 10 og 25 år, men opptil 20 prosent av tilfellene har sammenheng med svindel — forretninger, biler og hjem blir ødelagt med vilje for at eierne skal få utbetalt forsikringspengene. Tall fra det britiske innenriksdepartementet viser dessuten at 1008 skoler ble skadet eller ødelagt på grunn av ildspåsettelser i 1988, skriver The Times.