Hva Bibelen sier

Er de kristne forpliktet til å gi bidrag til veldedige formål?

DEN religiøse bevegelsen PTL-kirken (Praise the Lord; pris Herren), som hadde sitt hovedkontor i det sørøstlige USA, anmodet for mindre enn ti år siden folk om å gi pengebidrag til deres religiøse virksomhet. Ved hjelp av satellitt-TV og personlige brev samlet de inn flere hundre millioner dollar, som strømmet inn og fylte kirkens pengebøsser. Pengene skulle angivelig gå til utbredelsen av evangeliet.

Tenk deg hva de tusener som hadde sendt penger til PTL-kirken, må ha følt da de fikk lese nyhetsmeldinger fra nyhetsbyrået Associated Press om at Jim Bakker, tidligere formann i PTL-kirken, og hans kone, Tammy, «etter meldinger å dømme mottok 1,6 millioner dollar i lønn og godtgjørelser i 1986». Det som imidlertid var verre, var det som stod videre i meldingen: «Disse lønningene ble utbetalt til tross for at organisasjonen har en gjeld på minst 50 millioner dollar . . . Omkring 265 000 dollar av PTL-kirkens penger var blitt satt til side til [Jessica] Hahn, for å sikre at hun holdt tett med sitt [seksuelle] forhold til Bakker.»

Før dommeren idømte Bakker fengselsstraff for å ha ført sine tilhengere bak lyset, sa han følgende i rettssalen: «De av oss som har en religion, er grundig lei av å være melkeku for pengegriske prester og predikanter.»

Religiøse organisasjoner er ikke de eneste som ivrig appellerer til menneskers følelser i et forsøk på å samle inn penger, for så å putte mesteparten av pengene i sin egen lomme. Det er ikke uvanlig at noen av dem som står bak veldedighetstilstelninger og pengeinnsamlinger, beholder over 90 prosent av pengebidragene selv.

Er det da merkelig at folk begynner å bli grundig lei av slike innsamlingsaksjoner? Hvordan bør de kristne stille seg til dette? Er de forpliktet til å gi av sine midler til slike innsamlinger? Hvilke retningslinjer gir Bibelen oss, som kan forsikre oss om at vi bruker våre midler på en fornuftig måte når vi ønsker å hjelpe andre? Hva er den beste og mest praktiske måten å hjelpe andre på?

Når en bør gi, og når en ikke bør gi

Bibelen råder oss til å være vennlige og gavmilde mot dem som er i nød. Guds folk er helt fra gammelt av blitt ansporet til «å være gavmilde, rede til å dele med andre». (1. Timoteus 6: 18; 5. Mosebok 15: 7, 10, 11) Ja, i 1. Johannes 3: 17 blir det sagt til de kristne: «Den som har denne verdens midler til livets opphold og ser sin bror lide nød og likevel lukker sin inderlige medfølelses dør for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?»

Vi skal altså være gavmilde og gi, men det er på sin plass å være på vakt. Det foregår til stadighet innsamlingsaksjoner til det ene eller andre veldedige formål. Når vi vurderer om vi skal støtte opp om disse pengeinnsamlingene, bør vi imidlertid tenke på det bibelske ordspråket som sier: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) Med andre ord: Stol ikke uten videre på de påstander eller løfter som blir framsatt. Hvordan blir de pengene som samles inn, egentlig brukt? Er de organisasjonene det blir samlet inn midler til, av en slik art at en kristen kan støtte dem? Er deres virksomhet politisk, nasjonalistisk eller forbundet med falsk religion? Er formålet med de midlene som samles inn, praktisk gjennomførlig og ikke i strid med bibelske prinsipper?

Noen hjelpeorganisasjoner er i stand til å gjøre mye godt for mennesker som lider nød. Mange ganger har de kristne selv fått hjelp av slike organisasjoner når de er blitt rammet av naturkatastrofer eller sykdomsepidemier. Andre veldedige organisasjoner har høye administrative kostnader eller store utgifter til innsamlingsaksjonene, med det resultat at bare en liten del av pengene i realiteten blir brukt til det som var hensikten med innsamlingen. En undersøkelse som nylig ble foretatt av 117 av USAs største ikke-kommersielle organisasjoner, deriblant veldedige organisasjoner, viste at over en fjerdedel av dem gir sine toppsjefer en årslønn på 200 000 dollar (1,4 millioner kroner) eller mer. Regnskapene avslører ofte at det er brukt penger til luksusartikler og til å finansiere en overdådig livsstil. Uansett hvilket renommé organisasjonen har, er det lite trolig at vi følger Bibelens påbud om å hjelpe dem som trenger det, hvis vi gir av våre midler til slikt.

Et likevektig syn

Selv om ingen ønsker å sløse med pengene sine — eller enda verre, å se at noen beriker seg ved hjelp av dem — er det også nødvendig å være på vakt mot å bli kynisk i spørsmålet om å gi. Bruk ikke det at enkelte veldedighetsorganisasjoner er ineffektive eller til og med uærlige, som en unnskyldning til å se ned på dem som lider nød, eller til å la være å føle medlidenhet med dem. Ordspråkene 3: 27, 28 gir følgende veiledning: «Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt! Si ikke til din neste: ’Gå din vei, og kom igjen i morgen, så skal du få!’ — så sant du har noe å gi ham nå.» (Jevnfør 1. Johannes 3: 18.) Trekk ikke den slutning at alle veldedighetsorganisasjoner enten er uøkonomiske eller bedragerske. Undersøk fakta, og treff deretter en personlig avgjørelse om du skal gi bidrag eller ikke.

Mange foretrekker å hjelpe ved å gi personlige gaver direkte til trengende enkeltpersoner og familier. På den måten er de sikker på at de bidragene de gir, når fram og kan bli brukt på en praktisk måte. Dette gir dem også mulighet til å være oppbyggende og vise sin godhet i ord så vel som i gjerning. Selv om du ikke har så mye å gi materielt sett, kan du likevel erfare gleden ved å gi. Neste gang du hører om et oppriktig behov for slik hjelp, kan du gi det du er i stand til, i den ånd som kommer til uttrykk i 2. Korinter 8: 12: «Når villigheten først er til stede, er den særlig antagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har.»

Ha også i tankene at det iblant er andre ting enn penger som kanskje gagner mest. Jesus sa til sine etterfølgere at de skulle ’gå av sted, forkynne og si at himlenes rike var kommet nær’. Og han tilføyde: «Dere har fått det for intet; gi det for intet.» (Matteus 10: 7, 8) På samme måte innser de kristne i dag at den tid, de krefter og de midler de bruker for å støtte opp om forkynnelsen av Riket — som forbedrer folks livskvalitet og gir dem et håp — er den mest velgjørende form for hjelp de kan gi.

Bibelens syn er følgelig at vi skal være vennlige og gavmilde og gi praktisk hjelp. Den minner oss om at det ofte er nødvendig å gi materiell hjelp, og det behovet bør ikke ignoreres. Samtidig bør du ikke føle deg forpliktet til å gi til alle og enhver som ber om penger. Tenk over hvordan du best kan bruke pengene dine til å behage Gud og til å gi best mulig praktisk hjelp til din egen familie og til din neste. (1. Timoteus 5: 8; Jakob 2: 15, 16) Etterlign Jesus; vær våken for det andre trenger, og vær villig til å dekke deres behov — både åndelig og materielt. Husk ordene i Hebreerne 13: 16: «Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for i slike ofre finner Gud velbehag.»