Vi betrakter verden
Triksing med tall
I flere tiår har forkjempere for de homofiles rettigheter i USA hevdet at de homoseksuelle utgjør ti prosent av befolkningen. Den høye prosentdelen har kommet godt med når det skulle øves politisk press. Men dette forholdstallet, som er basert på Alfred Kinseys undersøkelser av menneskers seksualitet i 1940- og 1950-årene, har vært underkastet en nøyere gransking i det siste. Bladet Newsweek melder: «De fleste nyere undersøkelser viser at mannlige og kvinnelige homoseksuelle utgjør mellom én og seks prosent av befolkningen.» Hvorfor var Kinseys forholdstall så høyt? Det ser ut til at hans undersøkelser for det meste omfattet slike institusjoner som skoler, fengsler og sykehus, og det kan derfor være at det ikke er representativt for befolkningen generelt. Newsweek siterer sosiologen Pepper Schwartz ved University of Washington. Hun sier om forholdstallet på ti prosent at «det rett og slett ikke er et riktig tall».
En levende kjempe
Hva er den største levende organismen på planeten vår? I 1992 trodde noen at de hadde funnet en kandidat til tittelen: en kjempesopp som dekker et område på rundt 120 mål av skogbunnen i en skog i Michigan i USA. Tidsskriftet Nature fortalte imidlertid nylig om noe som kan være en enda sterkere kandidat: en ospelund i Utah. Alle trærne er kloner og er derfor genetisk identiske. Alle de 47 000 stammene skriver seg fra et enkelt rotsystem. Dr. Jeffry Mitton, som er forsker ved University of Colorado, beskriver lunden som en enkelt organisme «som bokstavelig talt kan klatre over fjell og krysse enger». Det er anslått at den dekker et område på 430 mål og veier 6000 tonn. De enkelte trærne i lunden lever gjennomsnittlig i 65 år, men organismen som et hele kan være tusener av år gammel.
Ingen er for gammel til å lære
’Ingen er for gammel til å lære.’ Som for å illustrere dette gamle ordtaket ser Bernabé Evangelista, en livlig 93-åring, fram til å fullføre universitetsstudiene sine om en to års tid. Han studerer kunst ved universitetet i Valencia i Spania, og hans iver er allerede blitt belønnet med en pris for fremragende akademiske prestasjoner. «Å studere er det vakreste som finnes,» sier Bernabé. Han kommer til universitetet klokken åtte hver morgen og er ofte ikke ferdig med studiene sine før klokken ni om kvelden. Barnabé mener at de eldre har meget gode muligheter til å studere. «Det er det tidspunktet i livet da du har tid til det,» sier han. Hans kone legger til at det at han holder seg aktiv, gir ham en mening med livet.
Avising og forurensning
Avising av fly og rullebaner, som er så viktig for flysikkerheten, har en uønsket bivirkning, nemlig forurensning. Det britiske bladet New Scientist melder at over 50 millioner liter avisingsvæske blir brukt ved flyplassene verden over hvert år, og spillvæsken forurenser ofte grunnvannet og elver og kanaler og forårsaker oppblomstring av giftige alger og dreper fisk. Ved en rekke europeiske lufthavner har man utviklet smarte metoder for å komme denne forurensningen til livs. Ved Stockholms lufthavn bruker man kjøretøyer som fungerer som vannsugere som suger opp overflødig avisingsvæske fra flyene. München lufthavn benytter en gigantisk maskin som beveger seg over flyet omtrent som en bilvaskeautomat, sprøyter på væsken og samler opp spillvæsken, som resirkuleres. Spillvæsken fra rullebanene i München blir også samlet opp, og så blir den ledet gjennom flere lag grus og sand under bakken, hvor den blir behandlet med bakterier som bryter den ned og uskadeliggjør den.
Speil i rommet
En idé som nok kan høres mer ut som science fiction enn realistisk vitenskap, ble til virkelighet i februar, da russiske kosmonauter utplasserte og foldet ut et speil med en diameter på 20 meter fra romstasjonen «Mir», som går i bane rundt jorden. Noen vitenskapsmenn framholder den tanken at speil i rommet vil kunne brukes til å reflektere sollys til jorden om natten, og at det på den måten vil være mulig å spare elektrisitet og til og med forlenge vekstperioden for avlingene. Speilet, som er laget av en tynn film av Mylar-polyester, reflekterte en stråle av sollys ned til jorden, og iakttagere i Russland, Frankrike og Canada meldte at de hadde sett den. De russiske kosmonautene greide å få øye på den fire kilometer brede lysflekken som speilet reflekterte til den mørklagte planeten under dem. En ingeniør som er tilknyttet prosjektet, erklærte eksperimentet for å være vellykket og foreslo at neste skritt skulle være et speil med en diameter på 200 meter og eget fjernstyringssystem.
Menneskerettighetsdomstol feller dom i greske Jehovas vitners favør
Den 25. mai 1993 vant Jehovas vitner en stor juridisk seier i en sak ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg i Frankrike. Saken gjaldt Minos Kokkinakis, et 83 år gammelt medlem av trossamfunnet. Kokkinakis var blitt erklært skyldig i ulovlig proselyttmakeri, og den 20. mars 1986 var han blitt dømt til fire måneders fengsel av Lasithi straffedomstol på Kreta. Menneskerettighetsdomstolen omstøtte imidlertid dommen med seks mot tre stemmer. I flere tiår har myndighetene i Hellas — under sterk innflytelse av den gresk-ortodokse kirke — arrestert tusener av Jehovas vitner etter anklager om ulovlig proselyttmakeri. Menneskerettighetsdomstolen kom til at de greske myndigheter hadde krenket de rettigheter Kokkinakis har ifølge Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Over 26 000 Jehovas vitner i Hellas håper at denne avgjørelsen vil gjøre slutt på forfølgelsen av dem og la dem utføre sin lovlige forkynnergjerning i fred.
Spedalskhet i Italia
Den gamle plagen spedalskhet, eller Hansens sykdom, krever fortsatt sine ofre i våre dagers Europa. Tall fra det italienske helsedepartementet viser at man kjenner til over 410 spedalske bare i Italia, og at det oppstår fire—fem nye tilfelle i året. På en konferanse om helsetjenesten, som ble holdt i Lecco i Italia, kom det fram at det i løpet av de siste månedene var registrert 20 nye tilfelle blant innvandrere fra utviklingsland hvor Hansens sykdom er utbredt. Ifølge Antonio Sebastiani, lederen for instituttet for smittsomme og tropiske sykdommer ved La Sapienza universitet i Roma, «holder sykdommen fortsatt stand enkelte steder på Sardinia, i Toscana og i Liguria».
Messe for dyrene
Det italienske presteskapet viser visst dyrene spesiell oppmerksomhet for tiden. Fransiskanerordenen anklaget nylig jesuittene for å være «kjettere» og «fiender av skaperverket» fordi de sier at dyrene «ikke [er] i stand til å vise kjærlighet». Den katolske prelaten Mario Canciani formulerer kirkens syn slik: «Kirken [den katolske kirke] er åpen for alle levende skapninger.» Ifølge den italienske avisen La Repubblica har derfor kirkegjengere i Roma lenge kunnet få velsignet sine ’små dyrevenner’. I en kunngjøring av en slik begivenhet sier avisen: «Katter, hunder, papegøyer, kaniner og alle slags dyr som ønskes velsignet, kan delta i messen sammen med dem som mer korrekt kan kalles kristne.»
For lite søvn
«De som får for lite søvn, kan gå, høre og se like godt som alle andre. Men forskning viser at evnen til å resonnere og til å treffe avgjørelser og være årvåken svekkes,» sier bladet Veja. Artikkelen siterer eksperter som advarer om farene ved ikke å få tilstrekkelig med søvn. En undersøkelse som legen Denis Martinez, lederen for en gruppe søvnforskere i Brasil, har foretatt, viser at «to av ti arbeidsulykker skyldes for lite søvn om natten». Dr. Martinez advarer om at de som får for lite søvn, «for eksempel fordi de har tre forskjellige jobber, . . . ganske enkelt ofrer helsen sin på arbeidsmarkedet».
Plantevernmidler truer vindistrikt
I Mosel-distriktet i Tyskland, hvor det produseres verdensberømte viner, får stadig flere vingårdsarbeidere nervøse lidelser. Gartnere, gårdsarbeidere og skogsarbeidere får lignende symptomer, sier Peter Binz, en nevrolog i Trier. Kreft i bronkiene forekommer også ofte i Moseldalen. Hva er grunnen? «Binz mener at årsaken i de fleste tilfelle er bruken av plantevernmidler,» forteller den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Undersøkelser har vist at «opptil 90 prosent av de plantevernmidlene som spres ved spraying eller med helikopter, fordamper i løpet av noen få timer og pustes inn av folk i området».
Mange ønsker å bo alene
«Stadig flere kanadiere ønsker å bo alene,» hevder avisen The Toronto Star. «Mange foretrekker nå helt klart å bo alene,» viste en rapport fra Statistics Canada i 1992. Mellom 1981 og 1991 økte andelen av dem som ønsket å bo alene, med 43 prosent blant enslige, 16 prosent blant dem som var skilt, og 18 prosent blant enker og enkemenn. «Antall samboerskap . . . økte med 111 prosent» i samme periode, sier avisen. Aleneforeldrefamilier utgjør nå 20 prosent av alle familier i Canada. Til tross for ønsket om å bo alene er fødselsraten høyere nå enn den har vært noen gang de siste 14 årene.