Det annet Vatikankonsil — et gode eller et onde?

ÅRET var 1962, stedet var Vatikanet. Pave Johannes XXIII pirret en biskops nysgjerrighet ved å åpne et vindu i Vatikanpalasset. På den måten demonstrerte han hva han ventet av Det annet Vatikankonsil (1962—1965): Det skulle sørge for at det kom frisk luft inn i den katolske kirke; det skulle innføre en aggiornamento, det vil si en fornyelse eller ajourføring.

Hvilke forandringer medførte dette kirkemøtet for kirken? Dette er fortsatt et aktuelt spørsmål, for Det annet Vatikankonsil og de følgene det fikk, blir debattert vidt og bredt den dag i dag.

’Sannhet i andre religioner’

Pave Johannes XXIII ville ha forandringer — det ble tydelig for alle og enhver. Teologer som hadde nye ideer som var blitt fordømt bare noen år tidligere, ble innbudt til Vatikankonsilet som eksperter. Ortodokse og protestantiske rangspersoner ble også innbudt, som observatører.

Denne nye holdningen resulterte i en radikal forandring i spørsmål som hadde med religionsfrihet og samvittighetsfrihet å gjøre. I århundrer hadde kirken med bestemthet fordømt disse begrepene; Gregor XVI, som var pave i forrige århundre, omtalte dem til og med som «noe tåpelig». Men i 1964 vedtok konsilet med stort flertall et dekret som erkjente at hvert menneske har rett til å velge sin egen religion. Dette var mer enn ren og skjær frihet, som bladet Notre Histoire forklarte: «Fra det øyeblikk av ble det innrømmet at det var noe sannhet i andre religioner.»

Etter Det annet Vatikankonsil fortsatte kirken sin mer liberale politikk overfor andre religioner. Pave Johannes Paul II viste det ved å besøke kong Hassan II av Marokko, en muslimsk åndelig leder. Han besøkte også en protestantisk kirke og en synagoge i Roma. Mange katolikker husker det møtet som ble holdt i Assisi i Italia i 1986, hvor pave Johannes Paul II inviterte overhodene for verdens største religioner for at de skulle be om fred.

Det annet Vatikankonsil — et onde?

Noen syntes at det friske «vindpust» som pave Johannes XXIII hadde håpet på, var mer som et kaldt «gufs». Til støtte for sitt syn nevnte de en berømt tale hvor pave Paul VI, som etterfulgte Johannes XXIII, erklærte at «Satans røyk» hadde sivet inn i kirken. Boken La Réception de Vatican II forklarte at Paul VI med denne uttalelsen «så ut til å forbinde den dynamiske framdrift som konsilet forårsaket, med en prosess som gikk imot kirkens interesser».

Mange kirkegjengere er av samme oppfatning. En undersøkelse viste nylig at nesten halvparten av katolikkene i Frankrike mener at «kirken har gått for langt når det gjelder å framtvinge reformer». Kritikere av Det annet Vatikankonsil beskylder kirken for ikke å være trofast mot sin tradisjon. De sier at kirken besmitter seg med modernisme, og at den har støttet forandringer som har rystet det vestlige samfunn og forårsaket krisen i kirken.

Det annet Vatikankonsil — et gode?

Andre mener at det ikke er konsilet man skal sette spørsmålstegn ved. De sier at de første tegnene på svakhet i kirken allerede var klart synlige før konsilet. Den franske dagsavisen La Croix hevdet: «Det at det er så få i vestlige land som føler noe kall, det være seg prestelige eller ikke-prestelige kall, bør ses i sammenheng med den generelle krisen i samfunnet for øvrig og de konsekvenser den har fått for kristne samfunn: Altfor mange kristne har tillatt seg å bli oppslukt av moderne mentaliteter og ideologier.»

Andre igjen mener at de forandringene som Det annet Vatikankonsil tok til orde for, var helt nødvendige. En annen journalist i La Croix skrev: «En kan . . . spørre seg hvor kirken hadde vært i dag hvis den hadde fortsatt å være innadvendt.» Forskjellige katolske kommentatorer forklarer på sin side at kirken er en organisasjon som består av ufullkomne mennesker, at den har vært igjennom kriser før, og at den vil klare seg gjennom denne også. Gilles, som ble sitert i den forrige artikkelen, kom med følgende bemerkning: «Når vi tok opp problemer som hadde med kirken å gjøre, fikk vi høre at kirken var inne i en tenåringskrise, og at den ville gå over.»

Enten Det annet Vatikankonsil var ansvarlig for positive eller negative forandringer, har det hatt stor virkning på katolikker. Det skal vi se i den neste artikkelen.

[Bilde på side 6]

Det annet Vatikankonsil medførte forandringer og skapte forvirring

[Rettigheter]

UPI/Bettmann Newsphotos