Demokratiet vender tilbake til sin «vugge»

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Hellas

MIDDELHAVSLANDET Hellas har alltid vært stolt over at det er blitt kalt «demokratiets vugge». Det er imidlertid interessant å se hvordan «barnet» i den greske «vugge» så ut i tidsrommet fra det sjette til det fjerde århundre før Kristus. I denne perioden ble det gjort store framskritt på mange felt. Filosofisk tenkning og de skjønne kunster blomstret, men friheten i det greske demokrati var nokså begrenset og gjaldt bare dem som bodde i bystatene, som sjelden hadde mer enn 10 000 innbyggere. Selv i disse byene var det bare en liten minoritet som nøt godt av denne form for demokrati, ettersom slaver, kvinner og alle fremmede var uten stemmerett.

Hva Hellas angår, ser det ut til at «vuggen» var tom i omkring 2000 år. Fra det 19. århundre av hadde Hellas en rekke forskjellige styreformer — konstitusjonelt monarki, republikk og diktatorvelde — og under den annen verdenskrig var landet okkupert av en fremmed makt. Etter den annen verdenskrig hadde demokratiet igjen en blomstringstid, inntil en militærregjering plyndret «vuggen» den 21. april 1967.

De oberstene som dannet denne regjeringen, innskrenket de borgerlige rettigheter betraktelig, forbød frie valg, oppløste alle politiske partier og styrte landet med jernhånd, idet de erklærte at det greske folk ikke var modent nok til å leve under et demokratisk styre. Følgen var at Jehovas kristne vitner måtte utføre sitt bibelske undervisningsarbeid under jorden, selv om de på ingen måte var politisk engasjert. De utenlandske vitner som reiste fra Nürnberg til Athen i 1969, ble kroppsvisitert ved grensen, og all deres kristne litteratur, som de hadde håpet å kunne levere til sine trosfeller i Hellas, ble tatt fra dem. Andre vitner, som søkte om pass for å kunne besøke slektninger i utlandet eller for å overvære kristne stevner, ble nektet utreisetillatelse fra Hellas «i offentlighetens interesse og for å bevare offentlig ro og orden».

Noe annet overraskende som skjedde i løpet av denne unormale perioden med diktatorisk styre, var at innenriksdepartementet den 13. november 1970 sendte ut et rundskriv hvor ekteskap mellom Jehovas kristne vitner ble erklært «ugyldige», og hvor landets myndigheter fikk ordre om ikke å innregistrere slike ekteskap eller barn født i slike ekteskap, ettersom «Jehovas vitners religion er en ukjent religion»!

Bare en diktatorisk regjering ville kunne finne på å sende ut et rundskriv med en slik åpenbart urettferdig bestemmelse og derved skape et stort sosialt problem. Jehovas vitners religion er godt kjent i alle land i verden, og den har også vært godt kjent i Hellas i flere tiår. Høyesterettsadvokater, den rådgivende forsamling og domstolene har kommet med uttalelser som bekrefter at Jehovas vitners religion er en «kjent religion». Ekteskap som er blitt inngått i samsvar med Jehovas kristne vitners religiøse seremonier, er dessuten blitt innregistrert hos de greske myndigheter i over 70 år. Fire generasjoner som har tilhørt denne velkjente religion, har fått sine ekteskap og sine barn innregistrert uten noen problemer!

Seks år etter at de borgerlige rettigheter var blitt innskrenket, skjedde noe uforutsett. I november 1973 overtok en annen militærjunta. Den ble enda mer undertrykkende, men den hadde ikke makten særlig lenge. Dårlige økonomiske forhold og politisk og sosial uro bidro til å svekke dens stilling. Da det oppsto store vanskeligheter i forbindelse med Kypros-spørsmålet og regjeringen fant det nødvendig å mobilisere landet på grunn av konflikten med Tyrkia, ble juntaen stilt overfor alvorlige problemer.

Den mente at det eneste den kunne gjøre, var å henvende seg til Constantine Karamanlis, som tidligere hadde vært gresk statsminister, og som frivillig hadde forlatt landet, for å be ham om å vende tilbake og danne en regjering, noe han gjorde den 24. juli 1974. Han hadde vært statsminister fra 1955 til 1963, da han etter en konflikt med det daværende kongehus forlot landet og bosatte seg i Paris. Uten stridigheter og blodsutgytelser ble det så opprettet en republikk ved frie valg den 27. november og ved folkeavstemning den 8. desember 1974.

Den nye regjeringen står overfor tre store oppgaver: 1) Å gjenopprette normale politiske, sosiale og økonomiske forhold. Under juntaenes styre mistet landet omkring to milliarder kroner i form av fremmed valuta og på grunn av nedgang i turisme og shipping, og industrien hadde også en merkbar nedgangsperiode. 2) Å opprette den konstitusjonelle grunnlov bygd på «hellenistisk demokrati» ved hjelp av parlamentet. 3) Å løse de mange store problemer som knytter seg til Kypros-spørsmålet og lignende spørsmål.

Som følge av at demokratiet har vendt tilbake til sin «vugge», kan Jehovas kristne vitner i landet nå fritt komme sammen igjen. I slutten av 1974 leide vitnene et stort basketballstadion i forbindelse med et spesielt møte, men i siste øyeblikk brøt ledelsen for stadionet kontrakten, tydeligvis på grunn av press, ikke fra politisk, men fra religiøst hold. Det ble da ordnet slik at det kunne holdes en rekke møter i en sal i et stort hotell som et av vitnene eide. Et annet møte ble også holdt to dager senere i en stor gymnastikksal. Alt i alt fikk 11 644 vitner anledning til å overvære dette spesielle programmet og høre foredrag av to medlemmer av deres styrende råd i Brooklyn i New York.

Det sier seg selv at begeistringen blant vitnene her i Hellas var stor. Takket være Jehova og takket være at militærregjeringen var blitt erstattet med en demokratisk regjering, kunne de nå fritt komme sammen for første gang på over sju år. Men heller ikke under forbudet hadde vitnene latt hendene hvile. I alle disse årene hadde de nidkjært fortsatt med sitt forkynnelsesarbeid. — Es. 54: 17.

Under det nåværende demokratiske styre i Hellas kan vitnene fritt holde offentlige foredrag, og de håper at de i den nærmeste framtid også vil kunne bygge sine egne «Rikets saler», møtelokaler hvor de kommer sammen for å tilbe. De legger også planer med tanke på å foreta utvidelser for å kunne holde tritt med den økende etterspørselen etter bibelsk litteratur i Hellas. I betraktning av at regjeringen nå er i ferd med å vedta en ny grunnlov, som skal beskytte de menneskelige rettigheter, håper de også på at deres problem i forbindelse med registreringen av deres ekteskap endelig skal bli løst.