En gjennomgåelse av boken Paradiset gjenopprettet for menneskeheten — ved Teokratiet!

VI SATTE stor pris på å få boken Paradiset gjenopprettet for menneskeheten — ved Teokratiet! på områdestevnet «Guds hensikt». Hvem av oss ville ikke like å få vite litt om hva boken inneholder, og om hvilken betydning budskapet i Haggais og Sakarias’ bok har for oss i dag? Det vil snart være mulig for oss å få det, for det er planlagt en spesiell serie på sju offentlige foredrag basert på denne boken. Foredragene vil behandle hele boken og gi oss en kort oversikt over innholdet. Det vil være til gagn både for oss selv og for de nyinteresserte som overværer våre møter.

Hva du kan gjøre

Disse foredragene vil bli holdt i Rikets sal, fortrinnsvis av en eldste, Hvis det er mulig, kan en invitere eldste fra andre menigheter til å holde noen av dem. Selv om du ikke er en av de eldste, kan du bidra til at disse spesielle foredragene blir vellykket. Hvordan?

For det første kan du invitere dem du studerer med, og andre interesserte til foredragene. Du kan oppmuntre dem til ikke å gå glipp av noe av det verdifulle stoffet som vil bli behandlet. Det er én av de ting du kan gjøre.

En annen ting du kan gjøre, er å forberede deg. Hvert foredrag vil behandle noen få kapitler i boken Paradiset gjenopprettet for menneskeheten — ved Teokratiet! og de tilsvarende kapitler i Haggais eller Sakarias’ bok. Hvis du har anledning til det, bør du i uken før foredraget lese de kapitler i Bibelen som foredraget vil behandle. Og hvis tiden tillater det, kan du også lese de kapitler i den nye boken som vil bli behandlet (du bør ha med deg boken på foredragene). Det vil føre til at du får større utbytte av foredragene.

Når ordstyreren nevner tittelen på etterfølgende ukes foredrag, vil det være fint om han sier hvilke kapitler i Bibelen og i den nye boken som vil bli behandlet. Det vil minne oss om at vi må forberede oss.

Vi er alle sammen meget interessert i disse nye opplysningene. Det vil derfor være fint om menighetene planlegger å holde disse foredragene så snart som mulig.

Foredragsholdere

Selv om vi i dette tillegget kommer med noen forslag med hensyn til hvordan stoffet kan utarbeides og framføres, vil det ta tid og kreve mye arbeid å utarbeide foredragene. Hvis den lokale menighet har nok eldste, vil det ikke bli noe problem. Men hva hvis dette ikke er tilfelle?

De lokale eldste kan kontakte nærliggende menigheter. Kanskje to eller tre menigheter kan utveksle foredragsholdere. Alle foredragsholdere som blir sendt til andre menigheter, må selvfølgelig være eldste. Forslag: Den broren som har det første foredrag i serien, kan holde det i menighet A. Neste uke kan han holde det i menighet B (hvor serien er planlagt en uke senere), og den tredje uken i menighet C. Den broren som har det andre foredraget, holder det uken etter i hver av de tre menigheter i den rette rekkefølge, og så videre. På den måten behøver en bror bare å utarbeide ett av disse foredragene, og flere menigheter vil høste gagn av hans forberedelse. Menighetene vil da få høre foredragene i den rette rekkefølge.

Utarbeidelse av foredragene

Som du vil se av de disposisjonene som følger, hører det mye stoff til hvert foredrag, fra to til fire kapitler i boken. Hvis du skal holde et av foredragene kan du ikke nå å behandle alle detaljer i det tildelte stoff. Du når heller ikke å forklare eller lese alle skriftstedene som ditt foredrag behandler. Du må velge ditt stoff med omhu hvis tilhørerne skal få et godt overblikk over bokens innhold.

Disposisjonene vil være til stor hjelp. Når du vet hvilket foredrag du skal holde, bør du sette deg godt inn i disposisjonen, slik at du er klar over hensikten med foredraget. Les deretter det stoffet i Bibelen som skal behandles, og gjennomgå så de kapitler i boken som skal behandles, grundig.

Du vil oppdage at vi konsentrerer oss om bestemte avsnitt og skriftsteder. Det andre stoffet i boken vil hjelpe deg til å forstå sammenhengen. Men vi oppmuntrer deg til bare å bruke de avsnitt som spesielt blir nevnt i disposisjonen. Det er meningen at de skriftstedene som er nevnt i disposisjonen, skal leses. Ha foredragets tema i tankene. Alt dette vil være en utfordring, men i den utstrekning du mestrer oppgaven, vil tilhørerne høste gagn av din innsats.

I noen tilfelle vil vi henvise til et avsnitt i tillegg til de kapitler i boken som foredraget behandler. Det er for at du helt kort skal kunne kommentere den historiske bakgrunn. Men det må gjøres helt kort da andre foredrag i serien vil behandle det mer grundig.

Av og til vil du kanskje foretrekke å framheve et bestemt avsnitt i boken. Kanskje du vil la en som leser godt, lese et avsnitt i boken eller noen vers i Bibelen, Det er også fint at du benytter deg av tavlen eller stiller spørsmål for å repetere, hvis du mener at det vil hjelpe tilhørerne til å huske stoffet bedre.

Brødrene i menigheten ser fram til å høre ditt foredrag. Når du forbereder deg godt, er vi sikre på at ditt foredrag virkelig vil bli til velsignelse.

1. Paradiset gjenopprettes — hvordan? (pm, kap. 1—3; Hag. 1: 1—15)

Vi har god grunn til å håpe at paradiset skal bli gjenopprettet. (Kap. 1; 15 min.) Det er ingen tvil om at menneskene ønsker et paradis på jorden; det er blant annet derfor de er så bekymret på grunn av forurensningen. Håpet om et paradis er ikke bare en ønskedrøm. En vektig grunn til å nære et slikt håp er at Jesus bekreftet at det en gang var et paradis på jorden. (Avsn. 4—7, 11) Bekrefter beretningen i 1 Mosebok 2: 7—10, 14. (Les fra avsn. 12) Paradiset lå i et område hvor jødene senere levde i landflyktighet. (Avsn. 13) Jesus lovte at paradiset skulle bli gjenopprettet. (Avsn. 16, 17; forklar hvordan forbryteren vil «være med» Kristus.) Håpet er også sikkert fordi det er Guds hensikt å gjenopprette paradiset. (Avsn. 21—23) Selv om Gud fjernet det første paradis etter at menneskene hadde mistet retten til det, viste han i profetiske vendinger at han igjen kan skape paradisiske forhold. (Avsn. 31; Es. 35: 1, 2, 5—7, 10) Historien viser således at Guds velsignelse er det viktigste, og ikke menneskelig viten.

Eksemplet med de jøder som vendte tilbake etter fangenskapet, viser at en bare kan oppnå et paradis hvis en setter den sanne tilbedelse på førsteplassen. (Kap. 2; 20 min.) Guds velsignelse er nødvendig, for han har til og med makt over været. En må vise den sanne tilbedelse den rette oppmerksomhet for å oppnå hans velsignelse. Framgår av tilfellet med de tilbakevendte jøder. (Avsn. 3—6) De sluttet å arbeide på det tempel som de var vendt hjem for å gjenoppbygge. (Hag. 1: 1, 2; avsn. 15—19) De var i stedet opptatt av sine egne materielle interesser. Men i stedet for å ha framgang og leve under paradisiske forhold led de nød. (Hag. 1: 3—6) Problemet var at de ikke satte den sanne tilbedelse på førsteplassen; manglet derfor Guds velsignelse. (Avsn. 24—26) Bør tjene til veiledning for oss som håper på at paradiset skal bli gjenopprettet.

Vi kan være forvisset om at Gud vil gjenopprette paradiset — for dem som adlyder ham som sin hersker. (Kap. 3; 20 min.) Gud understreket at en for å forandre sin dårlige situasjon må gjøre de rette gjerninger. (Hag. 1: 7; gjengi hovedinnholdet av v. 8—11) Ikke lett; de som har myndighet over en eller øver innflytelse på en — ektemann, foreldre, arbeidsgiver, lærere, staten — er kanskje imot. Jødene var i en lignende situasjon. (Avsn. 4) De adlød allikevel Gud som sin hersker. (Hag. 1: 12—14; avsn. 14—17) Det samme kreves av de kristne, som ser hen til at Gud skal gjenopprette paradiset. Vi finner en parallell til dette i vår tid, i det åndelige «Guds Israel». (Avsn. 20—23) De salvedes offentlige forkynnergjerning ble stanset i 1918; de var i fangenskap i det åndelige Babylon. I 1919 tok de igjen sitt rette, åndelige område i besittelse. (Avsn. 27) Til tross for forbud mot bibelsk litteratur måtte de adlyde Gud og la det åndelige tempel komme på førsteplassen. De gjorde dette under ledelse av den større Serubabel, slik det også ble forbilledlig vist ved ypperstepresten Josva. De nøt godt av hans tjeneste. (Avsn. 30, 34, 35) Vi må også adlyde Gud som vår hersker og sette vår lit til ham. Menneskene kan ikke gjenopprette paradiset — men han vil gjøre det! Hvis vi lydig utfører den sanne tilbedelse, vil vi oppnå liv i dette paradis.

2. Guds tempel skal bestå mens folkene rystes (pm, kap. 4—7; Hag. 2: 1—23; Sak. 1: 1—6)

Nasjonene vil bli rystet og tilintetgjort, men vi kan allikevel nære håp. (Kap. 4; 20 min.) Mange ser med fortvilelse på framtiden; overser den virkelige grunn til at den onde ordning vil få sin ende — den har ikke Guds godkjennelse. (Sl. 127: 1) Det han godkjenner og velsigner, vil bestå, som det framgår av eksemplet med jødene. (Helt kort: pm 245, avsn. 18) Hadde grunn til å fatte mot; Gud støttet dem. (Hag. 2: 4, 5; avsn. 8, 9) Ville fullføre og innvie templet. (Hag. 2: 6, 7; avsn. 12, 13) Henledet oppmerksomheten på Sinai berg og tabernaklet. (Gjengi hovedinnholdet av 2 Mosebok 19: 16—19; avsn. 18—20) Den større og viktigere oppfyllelse av Haggai 2: 6 har med Riket og Guds åndelige tempel å gjøre. (Heb. 12: 25—28; avsn. 27, 33—38) De onde åndelige himler ble rystet etter 1914; tilintetgjørelsen av dem hører fremdeles framtiden til. (Avsn. 42—44; Åpb. 20: 11) Det ugudelige menneskelige samfunn ble først rystet ved at det ble underrettet om Guds maktovertagelse. Den endelige rystelse vil bety tilintetgjørelse. (Avsn. 45, 46, 48, 50, 52) Men vi kan nære håp, for Guds rike og hans åndelige tempel vil bestå.

Ta nå del i tilbedelsen i det tempel som vil bestå. (Kap. 5; 10 min.) Før nasjonene rystes helt i stykker, ’kommer folkenes kostelige skatter hit’. (Hag. 2: 7; avsn. 4, 5) En oppfyllelse av Esaias 2: 2—4; ikke åndelige israelitter, men «folkenes» kostelige skatter. (Avsn. 8, 10, 11) Tilber «i hans tempel». (Åpb. 7: 9, 15a) Ikke i den forgård hvor de israelittiske prestene tjente, men i hedningenes forgård. (Avsn. 15) Gud beskytter dem. (Åpb. 7: 15b; avsn. 16, 17) Serubabels tempel ble herligere enn Salomos tempel. Begge disse husene var forbilledlige framstillinger av det herlige åndelige tempel, hvor det Aller-helligste er Guds bolig i himmelen. (Hag. 2: 9; Heb. 9: 23, 24; avsn. 23—26) Som en åndelig sønn på jorden tjente Jesus i dette tempels Hellige og i prestenes forgård. Etter sin oppstandelse kom han inn i det Aller-helligste. (Avsn. 27, 28) De salvede på jorden tjener også i det Hellige og i prestenes forgård. (Avsn. 30) Både de og de ’andre får’ nyter nå fred i det åndelige tempel. (Avsn. 37) De vil overleve sammen med det.

Gud krever fryktløs, helhjertet tilbedelse. (Kap. 6; 10 min.) Gud oppreiste også Sakarias for å styrke jødene. (Avsn. 2) Gikk kanskje tregt med byggingen av templet; ble tilskyndt til å ’vende om’. Måtte være fryktløse, helhjertete for å oppnå hans gunst. (Sak. 1: 3, 4; avsn. 9—12) Det samme kan sies om dens parallell i vår tid; de salvede hadde menneskefrykt. (Avsn. 17) Etter 1919 vendte de fryktløst og helhjertet om og gjenopptok sin offentlige tjeneste; han ’vendte om’ til dem og viste dem sin gunst. (Avsn. 32, 33) Alle som håper å kunne overleve den kommende ’rystelse’, må utøve fryktløs, helhjertet tilbedelse.

De som utøver ren tilbedelse, blir velsignet. (Kap. 7; 15 min.) En som er åndelig ren, kan bli uren. (Hag. 2: 13; avsn. 4, 8) Hvis en var likegyldig med templet, kunne en ikke bringe rene offer; måtte delta i byggearbeidet. (Avsn. 9, 12) På samme måte måtte de salvede bli renset for menneskefrykt og likegyldighet. (Avsn. 13, 16) Brakte velsignelser. (Hag. 2: 19; avsn. 19, 20) Når Gud ryster nasjonene, vil han beskytte sitt folk. (Gjengi hovedinnholdet av Haggai 2: 21, 22; avsn. 26, 27, 32) Serubabel som en signetring, dyrebar for Gud; Jesus er nå den dyrebare leder. (Hag. 2: 23; avsn. 36—39) Hvis en utøver ren tilbedelse, vil en ikke bli rystet sammen med nasjonene.

3. Hvordan Jehova gir sitt folk framgang og velstand (pm, kap. 8—10; Sak. 1: 7—3: 10)

Jehova gir sitt folk framgang og velstand ved å vise det barmhjertighet. (Kap. 8; 20 min.) Framgang og velstand avhenger av Guds gunst. Hans gunst kan forandre fattigdom til velstand. Gud er villig til å vise barmhjertighet, som eksemplet med de jøder som vendte hjem for å gjenoppbygge templet, viser. (Helt kort: pm 91; avsn. 1) De andre nasjonene var ikke foruroliget på grunn av Jerusalem. (Sak. 1: 8—12; avsn. 12, 17) Men Guds mishag hvilte ikke lenger over byen; tiden for gjenoppbyggingen var inne, og ingenting kunne stanse den. (Sak. 1: 13—17; avsn. 25, 27, 28) Nasjonene hadde mishandlet, forfulgt Guds folk; han lovte barmhjertighet. (Avsn. 30, 31) I vår tid har han handlet på samme måte med de salvede, som styres av den større Serubabel fra det himmelske Sions berg. (Avsn. 33) Ble forfulgt og var som forlatt, men Gud har ’vendt seg’ til dem; har vist barmhjertighet, slik at menighetene blomstrer. (Avsn. 37—40) Trøster også sitt folk med løftet om å knuse forfølgerne. — Sak. 2: 1—4; avsn. 42, 46, 48, 50—53.

Gud gir sitt folk framgang og velstand ved å beskytte det. (Kap. 9; 20 min.) Virkelig velstand er bare mulig hvis liv og eiendeler beskyttes, Vi kan vente at Gud vil beskytte dem som utgjør hans regjeringsorganisasjon. (Avsn. 5—7, 12, 17) Lovte å være en beskyttende «ildmur» omkring det åndelige Jerusalem for å fremme sitt folks vekst. (Sak. 2: 5—9; avsn. 22, 26, 30—33) Hans tjenere er som hans øyestein. (Sak. 2: 12; avsn. 45) Oppfordrer folk av alle nasjoner til å slutte seg til hans tjenere, som har framgang og nyter hans beskyttelse. (Sak. 2: 14—16) Gud voktet den «hellige jordbunn» for de landflyktige jøder; førte også den salvede levning tilbake til dens land. (Avsn. 56—59) Deres åndelige velstand beviser at han ’bor hos dem’. Folk av alle nasjoner har sluttet seg til de åndelige israelitter; har håp om å leve for evig på jorden. — Avsn. 61—65.

Gud hjelper sitt folk til å bevare renheten, slik at det kan bli velsignet med framgang og velstand. (Kap. 10; 15 min.) Logisk å vente hindringer og motstand. Satan er imot, akkurat som han var imot Josvas bestrebelser vedrørende templet. (Sak. 3: 1, 2; avsn. 6, 7) Josva et bilde på Jesus. (Avsn. 2—4) Urenhet i Guds øyne er en hindring for framgang og velstand. Josva «uren» i den forstand at det folket han representerte, hadde forsømt tempelarbeidet. (Sak. 3: 3, 4; avsn. 13, 14) Det samme var en tid tilfelle med levningen. (Avsn. 15, 17) Det rene presteskap et varsel om at ’Spirens’ større presteskap ville framstå. (Sak. 3: 8—10; avsn. 32—35) Det at ’steinen’ er på plass, er en garanti for at templet vil bli fullført; et symbol på Messias, som er toppstein i Jehovas tilbedelsesordning. (Avsn. 36—40, 43) Den åndelige velstand bringer fred nå og fører til evig liv i framtiden. — Avsn. 45.

4. Har du tatt standpunkt for den hersker som Gud støtter? (pm, kap. 11—14; Sak. 4: 1—7: 14)

Store ting utrettes av en hersker som Gud støtter. (Kap. 11; 15 min.) Mennesker som blir undertrykt av en korrupt hersker, har ofte ingen mulighet til å forandre på forholdet. (Ordspr. 29: 2) Gud støtter en rettferdig hersker for hele jorden. Ble forbilledlig vist ved hans støtte til Serubabel. (Helt kort: pm 239, avsn. 4) Jødenes bestrebelser for å gjenoppbygge templet under Serubabels ledelse ble møtt med et ’stort fjell’ av hindringer. Men Gud støttet Serubabel med sin ånd; han gjorde hindringene til intet. (Sak. 4: 6—9; avsn. 10—15) Templet ville bli fullført; toppsteinen ville bli satt på plass. I motbildet har den større Serubabel fremmet arbeidet med å gjenopprette tilbedelsen i det åndelige tempel til tross for motstand. (Avsn. 21—24) Det ble billedlig vist at Guds ånd (oljen) hadde avgjørende betydning. (Sak. 4: 1—3, 11—14; avsn. 31, 32) Serubabel og Josva ga nasjonen del i ånden; Jesus leder ånden til kristne som anerkjenner ham som sin hersker. — Avsn. 34—36.

For å ta standpunkt for Guds utnevnte hersker må en hate ondskap. (Kap. 12; 15 min.) Ikke nok å anerkjenne Guds hersker; må også hate ondskap. (Avsn. 2) Sakarias 5: 1—4 viser at tyver og de som sverger falsk, forbannes. Tyveri (en form for avgudsdyrkelse) innbefatter også det å forvrenge Bibelens lære. (Avsn. 12—14, 18) De edsbrytende religiøse lederne hevder at de står på Guds og Jesu side, men har brutt pakten. Vi kan ikke være lik dem. (Avsn. 22—25) Ondskap må fjernes fra Guds folk. (Sak. 5: 5—11) Fikk ikke bli værende blant jødene, men ble sendt til Babylon. (Avsn. 30, 32, 35) Gud vil skille de onde ut fra sine tjenere. (Avsn. 38, 39) Vi må ha samme syn på tingene hvis vi vil ta standpunkt for ham og hans utvalgte hersker.

Guds beskyttelse omfatter også dem på jorden som tar standpunkt for Guds hersker. (Kap. 13; 15 min.) Vi har allerede sett at Gud støtter Jesus, akkurat som han støttet Serubabel, men vil det bety at mennesker oppnår beskyttelse? Det neste syn besvarer det spørsmålet. (Sak. 6: 1—5) Vognene representerer skarer av engler som beskytter Guds folk. (Avsn. 5, 9) Kommer fram mellom Guds kongerike og Jesu kongerike. Ettersom Gud og Kristus begge er konger og har herredømme, kan to herredømmer eller riker bli billedlig framstilt. (Avsn. 6—8) Beskyttelsen omfatter alle som stiller seg på Guds herskers side. (Gjengi hovedinnholdet av Sakarias 6: 6, 7; avsn. 11, 12, 16) De som oppnår beskyttelse i dag, vil få se fullførelsen av det storslåtte tempelarbeidet. Josva var et bilde på Jesus, som i egenskap av prest og konge har ledet tempelarbeidet siden 1919. (Sak. 6: 11—13, 15; avsn. 22, 23) Mennesker kommer i økende antall til templet, til den rene tilbedelse. Deres område nyter beskyttelse; vil overleve den kommende trengsel. — Avsn. 26—30.

Hvis en tar standpunkt for Guds hersker, må en også godta hans dommer. (Kap. 14; 10 min.) Mange synes at Guds normer er for strenge, eller at domsfullbyrdelsen i Harmageddon er grusom. De som har tatt standpunkt for Guds hersker, vil ikke motstå eller sørge over hans dommer. Jødene sørget over fullbyrdelsen av Guds dom. (Gjengi hovedinnholdet av Sakarias 7: 3—6; avsn. 4—6) Gud ventet ikke at de gjorde det; enten de fastet eller spiste, gjorde de det i virkeligheten for seg selv. De skulle ha forlatt det onde og gjort godt. (Sak. 7: 7—11) Vi skal ikke sørge og klage fordi de salvede en gang ble tuktet, vi skal heller ikke motstå andre av Guds eller av hans herskers dommer. (Avsn. 13) Å stille seg på herskerens side innebærer å støtte ham, slik at en selv kan få hans støtte.

5. Fred for alle som lytter til Jehova (pm, kap. 15—17; Sak. 8: 1—10: 12)

Virkelig fred forbundet med det å lytte til Jehova. (Kap. 15; 20 min.) Politikerne sier de vil innføre fred; de som lytter til dem, blir skuffet — oppnår ikke varig fred. Gud er den eneste pålitelige kilde til fred. (Sl. 29: 11) Vises i hans handlemåte med de jøder som vendte tilbake etter fangenskapet. (Avsn. 4) Hør hva Jehova sa: Sion skal bli det sted hvor den sanne tilbedelse blir utøvd. (Sak. 8: 3; avsn. 6) Folket skulle oppnå fred. Gud har handlet på tilsvarende måte med de salvede siden de ble gjenreist. (Sak. 8: 4, 5; avsn. 8—10) Ikke umulig for Gud. (Sak. 8: 6; avsn. 12) De forandrede forhold vekker imidlertid forbauselse hos iakttagerne. (Sak. 8: 11—13; avsn. 21, 22) For å kunne bevare freden må en legge en rett oppførsel for dagen. (Sak. 8: 16, 17) Spør deg selv: ’Lytter jeg til hva Gud har sagt om slike ting, og handler jeg i overensstemmelse med det?’ I dag ønsker folk av mange nasjoner fred; de lytter til Jehova og slutter seg til de åndelige israelitter. (Sak. 8: 20—23; avsn. 34—39, 44) Men hva skjer med dem som ikke lytter til det Gud sier?

Treff ditt valg — fred eller krig. (Kap. 16; 20 min.) I et forbilledlig eksempel forutsa Gud at ulykke ville ramme Syria og Fønikia. (Gjengi hovedinnholdet av Sakarias 9: 1—5; avsn. 5, 6, 8—10) Filistrene ble fordømt, men en liten rest eller levning valgte fred med Gud. (Sak. 9: 6—8; avsn. 14—17) I dag har også noen forlatt blodtørstige guder og valgt fred og beskyttelse som sanne tilbedere. (Avsn. 19—22) Ordene i Sakarias 9: 9, 10 vedrørende fred ble oppfylt på Jesus. (Avsn. 25, 28) Bringer Guds folk fred, men motstanderne krig. (Avsn. 29) De salvede, ikke kristenheten, har tatt imot ham som konge. (Avsn. 30—33) De salvede er sikre på å oppnå fred, for Gud forsvarer dem. (Sak. 9: 15; avsn. 46, 47) Han er deres kjærlige, fredelige hyrde. — Sak. 9: 16, 17; avsn. 48—51.

De som lytter til Jehova, blir velsignet på flere måter. (Kap. 17; 15 min.) De som sto Gud imot, ble rammet av ulykke, mens israelittene ble velsignet med livgivende regn. (Sak. 10: 1; avsn. 4—6) På lignende måte har Gud utøst stadig flere åndelige velsignelser over de salvede. (Avsn. 7) Gjelder ikke dem som følger verdslige «hyrder». (Sak. 10: 3; avsn. 11—14) I fortiden ble landflyktige fra alle 12 stammene gjenforent i sitt eget land. (Sak. 10: 6, 7; avsn. 19—21) På tilsvarende måte ble den opprinnelige delen og den nyere delen av de salvede velsignet med enhet. (Avsn. 23, 24) De gjeninnsamlede tilbedere ’blir mange’ som følge av Jehovas velsignelse. (Sak. 10: 8; avsn. 31, 33—35) Fordi de har lyttet til Jehova, har de overvunnet alle hindringer. (Sak. 10: 12; avsn. 40) Alle må fortsette å lytte til Jehova og adlyde ham for å kunne nyte denne fred.

6. Hvor meget betyr Guds hyrde for deg? (pm, kap. 18—20; Sak. 11: 1—13: 9)

Viktig at vi verdsetter Jehovas utvalgte hyrde. (Kap. 18; 20 min.) Menneskene trenger sårt en pålitelig leder eller hyrde, en som vil behandle dem godt. De fleste verdsetter ikke Guds hyrde. Herskere sammenlignes meget treffende med hyrder. (Avsn. 1, 8) Fortidens «hyrder» mishandlet det folket som hadde Gud til sin store hyrde. (Sak. 11: 4, 5; avsn. 10, 11) På lignende måte har de religiøse ledere i vår tid behandlet de mennesker som ser hen til dem, som ’slaktefår’. (Avsn. 12—15) Gud brukte Sakarias som hyrde; bilde på Jesus. (Sak. 11: 7, 8; avsn. 20, 21, 28—31) Jesus gjorde til intet tre klasser som med urette opptrådte som hyrder for folket. (Avsn. 32, 33) De fleste viste liten verdsettelse av Jesus som hyrde. (Sak. 11: 12, 13; avsn. 37—44, 48) Kristenheten, som gir seg ut for å elske Jesus, forkaster ham i virkeligheten; forfølger hans tjenere, avviser deres budskap. (Avsn. 50) En prøve for oss: Hva setter vi størst pris på — Jesus og hans rike eller jordiske lederes løfter og veiledning? Viktig å avgjøre det nå. — Sak 11: 15—17; avsn. 51, 54—56.

Manglende verdsettelse av Jesus fører til tilintetgjørelse. (Kap. 19; 20 min.) Et ytterligere bevis for at kristenheten ikke verdsetter hyrden (Jesus), blir tatt fram i det neste kapitlet. Det åndelige Jerusalem utsettes for et angrep. (Sak. 12: 1—4; avsn. 3—6) Etter at Riket var opprettet, ble de åndelige judeere utsatt for beleiring, men angriperne fikk ’såret seg selv’. (Avsn. 10—13) Selv om de salvede tilsynelatende er et lett bytte, vil angriperne bli tilintetgjort. (Sak. 12: 7, 9; avsn. 19—22) De som blir angrepet, og som blir berget, nærer dyp verdsettelse av Jesus. (Sak. 12: 10; avsn. 30—32) De vet at han er Guds folks hyrde; de er fast besluttet på å se hen til ham og følge ham.

Jehovas hyrde er med på å rense Guds folk. (Kap. 20; 15 min.) Bør nære inderlig kjærlighet til Jesus. Hans offer gjør det mulig for oss å bli renset for synd; blir vist ved ’brønnen’ i Sakarias 13: 1 (NW). Viste at det var behov for en guddommelig foranstaltning for renselse. (Avsn. 4—8) De salvede gjenreist i 1919, renset. (Avsn. 11—13) Hyrden lot dem ikke i stikken. De første disipler ’atspredt’, men beskyttet; det samme med de salvede i vår tid. (Sak. 13: 7; avsn. 29—33) De som ikke er trofaste mot Gud og hans hyrde, fjernes når templet inspiseres. Falske, ugresslignende kristne og den «onde tjener» avskåret fra Guds folks åndelige område; et mindretall bevart. (Sak. 13: 8, 9; avsn. 34, 39—45) De trofaste ser fortsatt hen til Gud; nærmer seg ham gjennom gjenløseren, Jesus. Og den ’store skare’ ser fram til den tid da hyrden vil føre dem fram til menneskelig fullkommenhet og evig liv.

7. Teokratiets seier fører til at paradiset blir opprettet (pm, kap. 21, 22; Sak. 14: 1—21)

Jehovas herredømme vil seire over de gjenstridige nasjonene. (Kap. 21; 30 min.) Jehovas vitner har lenge forkynt den kommende krig mellom Gud og nasjonene, ikke innbilning, men basert på Bibelen. Etter hvert som vi får flere beviser for at vi lever i de «siste dager», blir vi interessert i de enkelte trekk i forbindelse med denne krigen. Innbefatter et angrep på det himmelske Jerusalems representanter. (Sak. 14: 2a, 3; avsn. 3, 4) Nasjonene ’ble vrede’ og forfulgte levningen; førte i virkeligheten krig mot Riket. (Åpb. 11: 15, 18; avsn. 11—15, 18) Det endelige angrep hører ennå framtiden til. (Avsn. 20) Det er mulig å oppnå beskyttelse. Jehova og Jesus er konger; deres riker eller herredømmer sammenlignes med de to halvdelene av det fjell som revnet; gir beskyttelse. (Sak. 14: 3—5; avsn. 23—34) De nasjoner som angriper, vil oppleve mørke og kulde, men de som holder fast ved Teokratiet, vil ha lys. (Sak. 14: 6, 7; avsn. 35—38) «Levende vann» for den ’store skare’ og de døde. (Sak. 14: 8; avsn. 42—45) Gud kjent over hele jorden. (Sak. 14: 9; avsn. 52, 53) Utfordrende mennesker som misbruker Guds navn, vil bli utslettet; enten denne «plage» vil bli bokstavelig eller ikke, vil de bli brakt til taushet. (Sak. 14: 12, 13; avsn. 57—60) På denne måten seirer Teokratiet.

Et paradis for dem som gleder seg over å utøve sann tilbedelse. (Kap. 22; 25 min.) Tilintetgjørelsen av de utfordrende nasjoner baner vei for paradiset. Jesus antydet at ugjerningsmannen ville komme dit ved en oppstandelse. (Luk. 23: 43, NW; avsn. 3, 4) De overlevende vil arbeide med å gjenopprette paradiset, men et åndelig paradis kommer i første rekke. (Avsn. 5, 6) De oppstandne må ta opp den sanne tilbedelse; må ikke være likegyldige. (Sak. 14: 16—19; avsn. 7, 10, 11) Feirer ikke en høytid fra Moseloven, men vil glede seg over Jesu offer og Rikets foranstaltninger. (Avsn. 14—16) Alt vil tjene til Guds pris. (Sak. 14: 20, 21; avsn. 18—21) De som vil fortsette å leve i paradiset, vil ikke være interessert i økonomisk vinning, men i den sanne tilbedelse. (Avsn. 25, 26) Når den sjuende skapelsesdag ender, er jorden et paradis; alle tilber Teokraten. — Avsn. 29.