Johannes
10 «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som ikke går inn i sauekveen gjennom døren,+ men klatrer opp et annet sted, han er en tyv og en røver.+ 2 Men den som går inn gjennom døren,+ er hyrde+ for sauene.+ 3 Ham lukker dørvokteren+ opp for, og sauene+ hører hans røst, og han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. 4 Når han har fått alle sine egne ut, går han foran dem, og sauene følger+ ham, for de kjenner hans røst.+ 5 En fremmed vil de slett ikke følge, men de vil flykte+ fra ham, for de kjenner ikke fremmedes røst.»+ 6 Denne sammenligningen holdt Jesus fram for dem; men de visste ikke hva de ting han talte til dem, betydde.+
7 Jesus sa derfor igjen: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Jeg er sauenes dør.+ 8 Alle de som har kommet i mitt sted, er tyver og røvere;+ men sauene har ikke hørt på dem.+ 9 Jeg er døren;+ enhver som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.+ 10 Tyven+ kommer bare for å stjele og slakte og ødelegge.+ Jeg er kommet for at de skal ha liv og skal ha det i overflod. 11 Jeg er den gode hyrde;+ den gode hyrde overgir sin sjel for sauene.+ 12 Leiekaren,+ som ikke er hyrde, og som sauene ikke tilhører som hans egne, ser ulven komme og forlater sauene og flykter — og ulven river dem til seg og sprer dem+ — 13 for han er en leiekar+ og har ikke omsorg for sauene.+ 14 Jeg er den gode* hyrde, og jeg kjenner sauene mine,+ og sauene mine kjenner meg,+ 15 liksom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen;+ og jeg overgir min sjel* for sauene.+
16 Og jeg har andre sauer,+ som ikke er av denne kveen;+ også dem må jeg føre,* og de skal høre min røst,+ og de skal bli én hjord, én hyrde.+ 17 Derfor elsker Faderen meg,+ fordi jeg overgir min sjel,+ for at jeg skal få den igjen. 18 Ingen har tatt* den fra meg, men jeg overgir den på eget initiativ. Jeg har myndighet til å overgi den, og jeg har myndighet til å få den igjen.+ Budet+ om dette har jeg fått av min Far.»
19 På grunn av disse ordene ble det igjen splittelse+ blant jødene. 20 Mange av dem sa: «Han har en demon+ og er gal. Hvorfor hører dere på ham?» 21 Andre sa: «Dette er ikke uttalelser fra en demonbesatt mann. En demon kan vel ikke åpne blindes øyne?»
22 På den tiden fant innvielseshøytiden* sted i Jerusalem. Det var vinter, 23 og Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.+ 24 Jødene stilte seg da omkring ham og begynte å si til ham: «Hvor lenge skal du holde våre sjeler i spenning? Hvis du er KRISTUS,+ så si oss det rett ut.»+ 25 Jesus svarte dem: «Jeg har sagt dere det, og likevel tror dere ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.+ 26 Men dere tror ikke, for dere er ikke av mine sauer.+ 27 Mine sauer+ hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.+ 28 Og jeg gir dem evig liv,+ og de skal aldri noensinne bli tilintetgjort,+ og ingen skal rive dem ut av min hånd.+ 29 Det min Far+ har gitt meg, er større enn alt annet,*+ og ingen kan rive dem ut av Faderens hånd.+ 30 Jeg og Faderen er ett.»*+
31 Igjen tok jødene opp steiner for å steine ham.+ 32 Jesus svarte dem: «Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Faderen. Hvilken av disse gjerningene er det dere steiner meg for?» 33 Jødene svarte ham: «Vi steiner deg ikke for en god gjerning, men for bespottelse,+ ja, fordi du, enda du er et menneske, gjør deg selv til en gud.»+ 34 Jesus svarte dem: «Står det ikke skrevet i DERES Lov:+ ’Jeg har sagt: «Dere er guder»’?*+ 35 Når han har kalt dem som Guds ord ble rettet imot,* for ’guder’+ — og Skriften kan jo ikke gjøres ugyldig+ — 36 hvorfor sier dere da til meg,* som Faderen har helliget og sendt til verden: ’Du spotter Gud’, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?+ 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger,+ så tro meg ikke. 38 Men hvis jeg gjør dem, så tro gjerningene,+ selv om dere ikke tror meg, for at dere kan bli klar over og fortsette å være klar over at Faderen er i forening med meg og jeg i forening med Faderen.»+ 39 Da prøvde de igjen å gripe ham;+ men han kom seg utenfor deres rekkevidde.+
40 Så drog han igjen over Jordan, til det stedet hvor Johannes først hadde døpt,+ og han ble der. 41 Og mange kom til ham, og de begynte å si: «Johannes gjorde virkelig ikke et eneste tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.»+ 42 Og mange kom til tro på ham der.+