2. Timoteus
1 Paulus, en Kristi Jesu apostel ved Guds vilje+ ifølge løftet om det liv+ som er i forening med Kristus Jesus,+ 2 til Timọteus, et elsket barn:+
Ufortjent godhet, barmhjertighet, fred fra Gud, Faderen, og Kristus Jesus, vår Herre.+
3 Jeg er takknemlig mot Gud, som jeg yter hellig tjeneste,*+ slik mine forfedre+ gjorde, og det med en ren samvittighet,+ for at jeg aldri holder opp med å huske på deg i mine påkallelser,+ idet jeg natt og dag 4 lengter etter å se deg,+ ettersom jeg husker dine tårer, for at jeg kan bli fylt med glede. 5 Jeg minnes jo den tro uten hykleri+ som er i deg, og som først bodde i din mormor, Lọ’is, og din mor, Eunịke, men som jeg er viss på også er i deg.
6 Nettopp av den grunn minner jeg deg om å oppflamme lik en ild+ den Guds gave+ som er i deg ved at jeg har lagt hendene på deg.+ 7 For Gud har ikke gitt oss feighets ånd,+ men krafts+ og kjærlighets og et sunt sinns ånd.+ 8 Du skal derfor ikke skamme deg over vitnesbyrdet* om vår Herre,+ heller ikke over meg, en fange for hans skyld,*+ men ta din del i å lide+ ondt for det gode budskap i samsvar med Guds kraft.+ 9 Han frelste+ oss og kalte oss med et hellig kall,+ ikke på grunn av våre gjerninger,+ men på grunn av sin egen hensikt og ufortjente godhet. Denne ble gitt oss i forbindelse med Kristus Jesus for lange* tider siden,+ 10 men nå er den blitt gjort helt tydelig ved tilkjennegivelsen+ av vår Frelser, Kristus Jesus, som har fjernet døden*+ og kastet lys+ over liv+ og uforgjengelighet+ ved det gode budskap,+ 11 som jeg ble satt til forkynner og apostel og lærer for.+
12 Nettopp av den grunn er det også jeg lider+ disse ting, men jeg skammer meg ikke.+ For jeg kjenner ham som jeg har trodd på, og jeg er viss på* at han kan vokte+ det som jeg har overgitt i hans varetekt inntil den dagen.+ 13 Fortsett å holde fast ved det mønster av sunne+ ord som du har hørt av meg, med den tro og kjærlighet som er i forbindelse med Kristus Jesus.+ 14 Vokt dette gode som er deg betrodd,+ ved den hellige ånd som bor i oss.+
15 Du vet dette, at alle de som er i* distriktet Asia,+ har vendt seg bort fra meg.+ Til dem hører Fỵgelus og Hermọgenes. 16 Måtte Herren* skjenke Onesịforos’ husstand+ barmhjertighet, for han har ofte gitt meg ny styrke,+ og han skammet seg ikke over mine lenker.+ 17 Tvert imot, da han var i Roma, lette han omhyggelig etter meg og fant meg.+ 18 Måtte Herren* la ham finne barmhjertighet+ hos Jehova* på den dag.+ Og alle de tjenester han ytet i Ẹfesos, kjenner du utmerket godt til.*