Romerne

8 Derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i forening med Kristus Jesus.+ 2 For åndens+ lov,+ den ånd som gir liv+ i forening med Kristus Jesus, har frigjort+ deg fra syndens og dødens lov.+ 3 For ettersom det var en manglende evne fra Lovens side,+ idet den var svak+ på grunn av kjødet, fordømte Gud synden i kjødet ved å sende sin egen Sønn+ i syndig kjøds likhet+ og vedrørende synden,+ 4 for at Lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt+ i oss som ikke vandrer i samsvar med kjødet, men i samsvar med ånden.+ 5 For de som er i samsvar med kjødet, retter sitt sinn mot det som hører kjødet til,+ men de som er i samsvar med ånden, mot det som hører ånden til.+ 6 For å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død,+ men å ha sinnet rettet mot ånden+ betyr liv og fred, 7 ettersom det å ha sinnet rettet mot kjødet betyr fiendskap+ mot Gud, for det er ikke underordnet+ Guds lov og kan i virkeligheten heller ikke være det. 8 De som er i harmoni med kjødet,+ kan altså ikke behage Gud.

9 Dere er imidlertid ikke i harmoni med kjødet, men med ånden,+ hvis Guds ånd virkelig bor i dere.+ Men hvis noen ikke har Kristi ånd,+ da hører han ikke ham til. 10 Men hvis Kristus er i forening med dere,+ er legemet riktignok dødt på grunn av synd, men ånden er liv+ på grunn av rettferdighet. 11 Hvis nå hans ånd som oppreiste Jesus fra de døde, bor i dere, skal han som oppreiste Kristus Jesus fra de døde,+ også gjøre DERES dødelige legemer levende+ ved sin ånd, som bor i dere.

12 Derfor, brødre, er vi altså forpliktet, men ikke overfor kjødet til å leve i samsvar med kjødet;+ 13 for hvis dere lever i samsvar med kjødet, kommer dere visselig til å dø;+ men hvis dere ved ånden lar legemets gjerninger dø,*+ skal dere leve. 14 For alle som blir ledet av Guds ånd, de er Guds sønner.+ 15 Dere fikk jo ikke en trelldoms ånd, som på nytt vekker frykt,+ men dere fikk en ånd+ som hører adopsjon+ som sønner til,* og ved denne ånd roper vi: «Abba,*+ Far!» 16 Ånden+ selv vitner+ sammen med vår ånd+ at vi er Guds barn.+ 17 Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja Guds arvinger, men Kristi medarvinger,+ forutsatt at vi lider+ sammen med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.+

18 Følgelig mener jeg at lidelsene+ i den nåværende tidsperiode ikke er for noe å regne sammenlignet med den herlighet+ som skal bli åpenbart på oss. 19 Skapningen+ venter jo med spent forventning+ på Guds sønners+ åpenbarelse. 20 For skapningen ble lagt under nytteløsheten,*+ ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp+ 21 om at* skapningen+ selv også skal bli frigjort+ fra trelldommen under forgjengeligheten* og få Guds barns herlige frihet. 22 For vi vet at hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå. 23 Ikke bare det, men også vi selv, som har førstegrøden,+ nemlig ånden, ja, vi selv sukker+ i vårt indre, mens vi ivrig venter på adopsjon som sønner,*+ utfrielsen fra våre legemer ved en løsepenge. 24 For i dette håpet ble vi frelst;+ men et håp som ses, er ikke noe håp, for når en ser noe, håper en da på det? 25 Men når vi håper+ på det vi ikke ser,+ fortsetter vi å vente på det med utholdenhet.+

26 På lignende måte kommer ånden+ også vår svakhet til hjelp;+ for hva vi bør be om i samsvar med det vi har behov for, vet vi ikke,+ men ånden+ selv går i forbønn for oss med uuttalte sukk.* 27 Men han som ransaker hjertene,+ vet hva åndens mening*+ er, for i overensstemmelse med Gud går den i forbønn for hellige.+

28 Nå vet vi at Gud* lar alle sine gjerninger+ virke sammen til beste for dem som elsker Gud, dem som i samsvar med hans hensikt er de kalte;+ 29 for dem som han gav sin første anerkjennelse,*+ dem forutbestemte+ han også til å bli formet+ etter sin Sønns bilde,+ for at han skulle være den førstefødte+ blant mange brødre.+ 30 Og de som han forutbestemte,+ er dem han også kalte;+ og de som han kalte, er dem han også erklærte rettferdige.+ Endelig — de som han erklærte rettferdige, er dem han også herliggjorde.+

31 Hva skal vi da si til dette? Når Gud er for oss, hvem vil da være* imot oss?+ 32 Han som ikke engang sparte sin egen Sønn,+ men overgav ham for oss alle,+ hvorfor skal han ikke også, sammen med ham, i sin godhet gi oss alt annet?+ 33 Hvem vil reise anklage mot Guds utvalgte?+ Gud er den som erklærer dem rettferdige.+ 34 Hvem er den som vil fordømme? Kristus Jesus* er den som døde, ja hva mer er, den som ble oppreist fra de døde,* den som er ved Guds høyre hånd,+ og som går i forbønn for oss.+

35 Hvem vil skille oss fra KRISTI kjærlighet?*+ Vil trengsel eller nød eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?+ 36 Som det står skrevet: «For din skyld drepes vi dagen lang; vi er blitt regnet som slaktesauer.»+ 37 Tvert imot, i alt dette kommer vi til å stå fullstendig seierrike*+ ved ham som elsket oss. 38 For jeg er overbevist om at verken død eller liv+ eller engler+ eller regjeringer+ eller ting som nå er, eller ting som skal komme, eller makter*+ 39 eller høyde eller dybde eller noe annet som er skapt, vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre.+