Johannes

6 Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galilẹa-sjøen, som også kalles Tibẹrias-sjøen.+ 2 Og en stor folkemengde fulgte etter ham+ fordi de så de miraklene* han gjorde ved å helbrede de syke.+ 3 Jesus gikk da opp på et fjell, og der satte han seg sammen med disiplene sine. 4 Påsken,+ jødenes høytid, var nå nær. 5 Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse menneskene kan få noe å spise?»+ 6 Men dette sa han for å prøve ham, for han visste hva han skulle gjøre. 7 Filip svarte: «Ikke engang brød for 200 denạrer* er nok til at alle kan få litt.» 8 En av disiplene, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham: 9 «Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to små fisker. Men hva er vel det til så mange?»+

10 Jesus sa: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. Det var omkring 5000 menn i folkemengden.+ 11 Jesus tok brødene, og etter at han hadde takket Gud, delte han dem ut til dem som satt der. Han gjorde det samme med de små fiskene, og alle fikk så mye de ville ha. 12 Da de hadde spist seg mette, sa han til disiplene: «Samle sammen de stykkene som er blitt til overs, så ikke noe går til spille.» 13 Da samlet de dem sammen, og de fylte tolv kurver med det som var blitt til overs etter at folk hadde spist av de fem byggbrødene.

14 Da folket så det miraklet* han gjorde, begynte de å si: «Dette er virkelig Profeten som skulle komme til verden.»+ 15 Jesus, som forsto at de ville komme og føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge, trakk seg da igjen tilbake+ og gikk opp i fjellet, helt alene.+

16 Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.+ 17 De gikk om bord i en båt og satte kursen mot Kapẹrnaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.+ 18 Og bølgene på sjøen ble høye, for det blåste kraftig.+ 19 Da de hadde rodd fem–seks kilometer,* så de at Jesus kom gående på sjøen og nærmet seg båten, og de ble redde. 20 Men han sa til dem: «Det er meg. Ikke vær redde!»+ 21 Da tok de ham med glede om bord, og straks var båten ved land på det stedet de var på vei til.+

22 Neste dag så folkemengden som var blitt igjen på den andre siden av sjøen, at det ikke var noen båt der. Det hadde vært en liten båt der, men Jesus hadde ikke gått om bord i den sammen med disiplene sine, for disiplene hadde dratt av sted alene. 23 Det kom nå noen båter fra Tibẹrias og la til like ved det stedet der Herren hadde takket Gud og de hadde spist brødet. 24 Da folkemengden så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de om bord i båtene og dro til Kapẹrnaum for å lete etter Jesus.

25 Da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: «Rabbi,+ når kom du hit?» 26 Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.+ 27 Arbeid ikke for den mat som går til grunne, men for den mat som består og gir evig liv,+ den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har min Far,* Gud selv, satt sitt segl for å vise sin godkjennelse.»+

28 Da sa de til ham: «Hva er det Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er det Gud vil dere skal gjøre – at dere viser tro på den som han har utsendt.»+ 30 De sa til ham: «Hvilket tegn+ gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning er det du gjør? 31 Forfedrene våre spiste manna i ødemarken,+ slik det står skrevet: ‘Han ga dem brød fra himmelen som de kunne spise.’»+ 32 Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. 33 For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.» 34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»

35 Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal slett ikke bli sulten, og den som viser tro på meg, skal aldri bli tørst.+ 36 Men som jeg sa til dere: Dere har til og med sett meg, og likevel tror dere ikke.+ 37 Alle som min Far gir meg, skal komme til meg, og jeg vil aldri vise bort den som kommer til meg.+ 38 For jeg har ikke kommet ned fra himmelen+ for å gjøre det jeg selv vil, men for å gjøre det han vil, han som har sendt meg.+ 39 Og dette vil han som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av alle dem som han har gitt meg, men at jeg skal oppreise+ dem på den siste dag. 40 For det er min Fars vilje at enhver som anerkjenner Sønnen og viser tro på ham, skal få evig liv.+ Og jeg skal oppreise+ ham på den siste dag.»

41 Da begynte jødene å mumle misfornøyd fordi han hadde sagt: «Jeg er det brød som har kommet ned fra himmelen.»+ 42 Og de begynte å si: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo faren og moren hans.+ Hvordan kan han da si: ‘Jeg har kommet ned fra himmelen’?» 43 Det fikk Jesus til å si til dem: «Slutt med å mumle misfornøyd. 44 Ingen kan komme til meg uten at min Far, som har sendt meg, drar ham,+ og jeg skal oppreise ham på den siste dag.+ 45 Det står skrevet i Profetene: ‘De skal alle være opplært av Jehova.’*+ Alle som har hørt på min Far og har lært av ham, kommer til meg. 46 Det betyr ikke at noen har sett min Far,+ bortsett fra ham som er fra Gud – han har sett Ham.+ 47 Jeg sier dere i sannhet: Den som tror, har evig liv.+

48 Jeg er livets brød.+ 49 Forfedrene deres spiste manna i ødemarken, og likevel døde de.+ 50 Men den som spiser av det brød som kommer ned fra himmelen, skal ikke dø. 51 Jeg er det levende brød som har kommet ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og det brød som jeg skal gi, det er min kropp,* som jeg gir for at verden kan få liv.»+

52 Jødene begynte så å diskutere med hverandre, og de sa: «Hvordan kan denne mannen gi oss sin kropp å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere selv.*+ 54 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise+ ham på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, fortsetter å være forent med meg, og jeg fortsetter å være forent med ham.+ 57 Akkurat som den levende Far har sendt meg og jeg lever på grunn av ham, slik skal også den som spiser meg, leve på grunn av meg.+ 58 Dette er det brød som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke som da forfedrene deres spiste og likevel døde. Den som spiser dette brødet, skal leve evig.»+ 59 Dette sa han mens han underviste i en synagoge* i Kapẹrnaum.

60 Mange av disiplene hans som hørte dette, sa nå: «Det han sier, er sjokkerende! Hvem kan høre på noe slikt?» 61 Men Jesus, som visste med seg selv at disiplene mumlet misfornøyd om dette, sa til dem: «Får dette dere til å snuble?* 62 Hva da om dere fikk se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?+ 63 Det er ånden som gir liv.+ Det fysiske* er ikke til noen som helst nytte. Det jeg har sagt til dere, er ånd og liv.+ 64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som kom til å forråde ham.+ 65 Han sa videre: «Det er derfor jeg har sagt til dere: Ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av min Far.»+

66 På grunn av dette gikk mange av disiplene hans tilbake til det de hadde forlatt,+ og de sluttet å følge ham. 67 Jesus sa da til de tolv: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» 68 Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til?+ Du har det evige livs ord.+ 69 Vi tror og vet at du er Guds Hellige.»+ 70 Jesus svarte: «Er det ikke jeg som har utvalgt dere tolv?+ Likevel er en av dere en baktaler.»*+ 71 Han sa dette om Judas, Simon Iskạriots sønn, for han skulle komme til å forråde ham, enda han var en av de tolv.+