Johannes

1 I begynnelsen+ var Ordet,*+ og Ordet var hos Gud,*+ og Ordet var en gud.*+ 2 Denne var i begynnelsen+ hos Gud.+ 3 Alt ble til ved ham,+ og uten ham ble ikke en eneste ting til.

Det som er blitt til 4 ved hjelp av ham, var liv,+ og livet var menneskenes lys.*+ 5 Og lyset skinner i mørket,+ men mørket har ikke fått makt over det.

6 Det stod fram en mann som var utsendt som en Guds representant;+ hans navn var Johannes.*+ 7 Denne kom til et vitnesbyrd,*+ for å vitne om lyset,+ for at alle slags mennesker skulle tro ved ham.+ 8 Han var ikke dette lyset,+ men han skulle vitne+ om dette lyset.

9 Det sanne lys,+ som gir lys+ til alle slags mennesker,+ var i ferd med å komme til verden.* 10 Han var i verden,+ og verden ble til ved ham,+ men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget hjem, men hans eget folk tok ikke imot ham.+ 12 Men så mange som tok imot ham,+ dem gav han myndighet* til å bli Guds barn,+ fordi de viste tro på hans navn;+ 13 og de ble født, ikke av blod* eller av en kjødelig vilje eller av manns vilje, men av Gud.+

14 Og Ordet ble kjød+ og bodde* iblant oss, og vi fikk se hans herlighet, en slik herlighet som den en enbåren sønn+ har fra en far; og han var full av ufortjent godhet og sannhet.+ 15 (Johannes vitnet om ham, ja, han likefram ropte og sa — det var han som sa det: «Den som kommer etter meg, har rykket fram foran meg, for han var til før meg.»)+ 16 For vi har alle fått av hans fylde,+ ja ufortjent godhet på ufortjent godhet.+ 17 For Loven ble gitt ved Moses;+ den ufortjente godhet+ og sannheten+ er kommet ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud;+ den enbårne gud*+ som befinner seg på plassen ved Faderens bryst,+ er den som har forklart ham.+

19 Og dette er Johannes’ vitnesbyrd* da jødene sendte noen prester og levitter fra Jerusalem til ham for å spørre ham: «Hvem er du?»+ 20 Og han bekjente og nektet ikke, men bekjente: «Jeg er ikke KRISTUS.»*+ 21 Og de spurte ham: «Hva da? Er du Elịa?»*+ Og han sa: «Det er jeg ikke.» «Er du Profeten?»+ Og han svarte: «Nei!» 22 De sa derfor til ham: «Hvem er du? — så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»+ 23 Han sa: «Jeg er en røst av en som roper i ødemarken: ’GJØR Jehovas* vei rett’, slik som profeten Jesaja har sagt.»+ 24 Og de som var utsendt, var fra fariseerne. 25 Og de spurte ham og sa til ham: «Hvorfor døper+ du da, hvis du selv ikke er KRISTUS eller Elịa eller Profeten?» 26 Johannes svarte dem og sa: «Jeg døper* i vann. Midt iblant+ dere står en som dere ikke kjenner,+ 27 han som kommer etter meg, men som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»+ 28 Dette skjedde i Betạnia* på den andre siden av Jordan, hvor Johannes døpte.+

29 Neste dag så han Jesus komme mot seg, og han sa: «Se, Guds Lam+ som tar bort verdens* synd!+ 30 Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer det en mann som har rykket fram foran meg, for han var til før meg.+ 31 Ikke engang jeg kjente ham, men grunnen til at jeg kom og døpte i vann, var at han skulle bli tilkjennegitt for Israel.»+ 32 Johannes vitnet også og sa: «Jeg så ånden komme ned som en due fra himmelen, og den ble over ham.+ 33 Ikke engang jeg kjente ham, men Han som sendte meg+ for å døpe i vann, sa til meg: ’Den som du ser ånden komme ned over og bli over, han er den som døper i hellig ånd.’+ 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.»+

35 Neste dag stod Johannes der igjen med to av sine disipler, 36 og idet han så på Jesus, som kom gående, sa han: «Se, Guds Lam!»+ 37 Og de to disiplene hørte ham si dette, og de fulgte etter Jesus. 38 Da snudde Jesus seg, og da han fikk se at de fulgte etter ham, sa han til dem: «Hva søker dere?» De sa til ham: «Rabbi (som oversatt betyr Lærer), hvor holder du til?» 39 Han sa til dem: «Kom, så skal dere få se.»+ Dermed gikk de og så hvor han holdt til, og de ble hos ham den dagen; det var omkring den tiende time.* 40 Andreas,+ Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og fulgte etter Jesus.* 41 Han fant først* sin egen bror, Simon, og sa til ham: «Vi har funnet Messias»*+ (som oversatt betyr Kristus).+ 42 Han førte ham til Jesus. Da Jesus så+ på ham, sa han: «Du er Simon,+ Johannes’* sønn;+ du skal kalles Kẹfas»* (som blir oversatt Peter).*+

43 Neste dag ønsket Jesus å dra derfra til Galilẹa. Da fant han Filip+ og sa til ham: «Bli min etterfølger.»+ 44 Og Filip var fra Betsaida,+ fra Andreas’ og Peters by. 45 Filip fant Natạnael+ og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses, i Loven,+ og Profetene+ har skrevet om: Jesus, Josefs sønn,+ fra Nạsaret.» 46 Men Natạnael sa til ham: «Kan det komme noe godt fra Nạsaret?»+ Filip sa til ham: «Kom og se!» 47 Jesus så Natạnael komme mot seg og sa om ham: «Se, virkelig en israelitt, en som det ikke er svik i.»+ 48 Natạnael sa til ham: «Hvordan har det seg at du kjenner meg?» Jesus sa som svar til ham: «Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.» 49 Natạnael svarte ham: «Rabbi, du er Guds Sønn,+ du er Israels Konge.»+ 50 Jesus sa som svar til ham: «Tror du fordi jeg fortalte deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn disse.» 51 Han sa videre til ham: «I sannhet, ja i sannhet,* sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler*+ stige opp og stige ned til* Menneskesønnen.»+