Matteus

26 Da nå Jesus hadde fullført alle disse uttalelsene, sa han til sine disipler: 2 «Dere vet at om to dager er det påske,+ og Menneskesønnen skal bli overgitt til å bli pælfestet.»*+

3 Da samlet overprestene og folkets eldste seg i gården hos øverstepresten, som het Kaifas,+ 4 og rådslo+ sammen om å gripe Jesus med list og drepe ham. 5 Men de sa gang på gang: «Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»+

6 Mens Jesus var i Betạnia,+ i Simon den spedalskes+ hus, 7 kom en kvinne med en alabastkrukke med kostbar, velluktende olje+ bort til ham, og hun begynte å helle den over hodet hans mens han lå til bords. 8 Da disiplene så dette, ble de harme og sa: «Hvorfor en slik sløsing?+ 9 Dette kunne jo ha vært solgt for en hel del og gitt til fattige.»+ 10 Jesus, som var klar over dette,+ sa til dem: «Hvorfor forsøker dere å skape vanskeligheter for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot meg.+ 11 De fattige har dere jo alltid hos dere,+ men meg vil dere ikke alltid ha.+ 12 For da denne kvinnen helte denne velluktende oljen over mitt legeme, gjorde hun det som en forberedelse til min begravelse.+ 13 Jeg sier dere i sannhet: Overalt hvor dette gode budskap blir forkynt* i hele verden,* skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.»+

14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskạriot,+ til overprestene 15 og sa: «Hva vil dere gi meg for å forråde ham til dere?»+ De ble enige med ham om tretti sølvstykker.+ 16 Fra da av søkte han derfor stadig en gunstig anledning til å forråde ham.+

17 På de usyrede brøds første dag*+ kom disiplene bort til Jesus og sa: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand, så du kan spise påskemåltidet?»+ 18 Han sa: «Gå inn i byen, til den og den,+ og si til ham: Læreren sier: ’Min fastsatte tid er nær; jeg vil feire påsken sammen med mine disipler i ditt hjem.’»+ 19 Og disiplene gjorde som Jesus påla dem, og de gjorde i stand til påsken.+

20 Da det nå var blitt kveld,+ lå han til bords sammen med de tolv disiplene.+ 21 Mens de spiste, sa han: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere kommer til å forråde meg.»+ 22 De ble svært bedrøvet over dette, og hver og én begynte å si til ham: «Herre, det er vel ikke meg?»+ 23 Han svarte ved å si: «Den som dypper hånden i skålen sammen med meg, han kommer til å forråde meg.+ 24 Menneskesønnen går riktignok bort, slik som det står skrevet+ om ham, men ve+ det menneske som Menneskesønnen blir forrådt ved!+ Det hadde vært bedre for det mennesket om han ikke var blitt født.» 25 Judas, som skulle til å forråde ham, svarte ved å si: «Det er vel ikke meg, rabbi?» Han sa til ham: «Du har selv sagt det.»

26 Mens de fortsatte å spise, tok Jesus et brød,+ og etter at han hadde uttalt en velsignelse, brøt han det+ og gav det til disiplene og sa: «TA, spis. Dette betyr* mitt legeme.»+ 27 Han tok også et beger,+ og etter at han hadde takket, gav han det til dem og sa: «Drikk alle av det;+ 28 for dette betyr+ mitt blod, ’paktens+ blod’,+ som skal utøses til gagn for mange+ til tilgivelse for synder.+ 29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg slett ikke drikke noe av denne vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny* sammen med dere i min Fars rike.»+ 30 Til slutt, etter at de hadde sunget lovsanger,*+ gikk de ut til Oljeberget.+

31 Da sa Jesus til dem: «I denne natt skal dere alle bli brakt til å snuble i forbindelse med meg, for det står skrevet: ’Jeg vil slå hyrden, og sauene i hjorden skal bli spredt omkring.’+ 32 Men etter at jeg er blitt oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilẹa.»+ 33 Men Peter sa som svar til ham: «Selv om alle de andre blir brakt til å snuble i forbindelse med deg, skal jeg aldri bli brakt til å snuble!»+ 34 Jesus sa til ham: «Jeg sier deg i sannhet: I denne natt, før en hane galer, kommer du til å fornekte meg tre ganger.»+ 35 Peter sa til ham: «Om jeg så måtte dø med deg, vil jeg slett ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.+

36 Så kom Jesus sammen med disiplene til det stedet+ som heter Getsẹmane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.»+ 37 Og han tok med seg Peter og de to Sebedẹus-sønnene,+ og han begynte å bli bedrøvet og svært urolig.+ 38 Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden.+ Bli her og hold dere våkne sammen med meg.»+ 39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt, bad+ og sa: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger+ gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil,+ men som du vil.»+

40 Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Kunne dere ikke engang våke én time sammen med meg?+ 41 Hold dere våkne+ og be+ stadig, så dere ikke kommer i fristelse.+ Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet* er svakt.»+ 42 Igjen, for annen gang,+ gikk han bort og bad, idet han sa: «Min Far, hvis det ikke er mulig at dette kan gå forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»+ 43 Og han kom igjen og fant dem sovende, for deres øyne var tunge.+ 44 Så forlot han dem og gikk igjen bort og bad, for tredje gang,+ idet han sa det samme ord en gang til. 45 Så kom han til disiplene og sa til dem: «På et tidspunkt som dette sover dere og hviler dere! Se, timen er kommet nær da Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i synderes hender.+ 46 Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, har kommet nær.»+ 47 Og mens han ennå talte, se, da kom Judas,+ en av de tolv, og sammen med ham en stor folkemengde, med sverd+ og klubber, fra overprestene og folkets eldste.+

48 Nå hadde han som forrådte ham, gitt dem et tegn og sagt: «Den som jeg kysser, han er det; arrestér ham.»+ 49 Og han gikk rett bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!»+ og kysset+ ham meget ømt. 50 Men Jesus+ sa til ham: «Venn, i hvilken hensikt er du her?» Så trådte de fram og la hånd på Jesus og arresterte ham.+ 51 Men se, en av dem som var sammen med Jesus, rakte hånden ut og drog sitt sverd, og han slo til øversteprestens slave og kuttet øret av ham.+ 52 Da sa Jesus til ham: «Stikk ditt sverd på plass igjen,+ for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.+ 53 Eller mener du at jeg ikke kan be min Far om i dette øyeblikk å sende meg mer enn tolv legioner* engler?+ 54 Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at det må skje på denne måten?» 55 I samme stund sa Jesus til folkeskarene: «Har dere kommet ut med sverd og klubber som mot en røver for å arrestere meg?+ Dag etter dag pleide jeg å sitte i templet+ og undervise, og likevel arresterte dere meg ikke. 56 Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.»+ Da forlot alle disiplene ham og flyktet.+

57 De som hadde arrestert Jesus, førte ham av sted til Kaifas,+ øverstepresten, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.+ 58 Men Peter fortsatte å følge etter ham på god avstand helt til øversteprestens gård,+ og etter at han hadde gått inn, ble han sittende sammen med hustjenerne for å se hvordan det ville ende.*+

59 I mellomtiden søkte overprestene og hele Sanhedrịnet* falskt vitnesbyrd mot Jesus for å kunne drepe ham,+ 60 men de fant ikke noe, enda mange falske vitner trådte fram.+ Senere trådte to fram 61 og sa: «Denne mannen har sagt: ’Jeg kan rive ned Guds tempel* og bygge det opp på tre dager.’»+ 62 Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe svar? Hva er det disse vitner mot deg?»+ 63 Men Jesus forholdt seg taus.+ Så sa øverstepresten til ham: «Ved den levende Gud tar jeg deg i ed+ at du sier oss om du er KRISTUS,+ Guds Sønn!» 64 Jesus sa+ til ham: «Du har selv sagt det.+ Men jeg sier dere: Fra nå av+ skal dere se Menneskesønnen+ sitte ved kraftens høyre hånd+ og komme* på himmelens skyer.»+ 65 Da sønderrev øverstepresten sine ytterkledninger og sa: «Han har spottet Gud!+ Hvilket ytterligere behov har vi for vitner?+ Se, nå har dere hørt bespottelsen.+ 66 Hva mener dere?» De sa som svar: «Han er skyldig til døden.»+ 67 Så spyttet de ham i ansiktet+ og slo+ ham med knyttnevene. Andre slo ham i ansiktet med åpen hånd+ 68 og sa: «Profetér for oss, du Kristus.+ Hvem var det som slo deg?»+

69 Men Peter satt utenfor i gården; og en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus, galileeren!»+ 70 Men han benektet det overfor dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.» 71 Etter at han hadde gått ut til portbygningen, la en annen pike merke til ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var sammen med Jesus, nasareeren.»+ 72 Og igjen benektet han det, med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket!»+ 73 Litt senere kom de som stod rundt omkring, bort og sa til Peter: «Visst er du også en av dem, ja, for dialekten din røper deg.»+ 74 Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og straks gol en hane.+ 75 Og Peter husket Jesu ord, at han hadde sagt: «Før en hane galer, kommer du til å fornekte meg tre ganger.»+ Og han gikk ut og gråt bittert.+