Apostlenes gjerninger
17 De reiste nå gjennom Amfịpolis og Apollọnia og kom til Tessalọnika,+ hvor det var en jødisk synagoge. 2 Paulus gikk så inn til dem, slik som han pleide,+ og på tre sabbater resonnerte han med dem ut fra Skriftene,+ 3 idet han forklarte og beviste ved hjelp av henvisninger at KRISTUS måtte lide+ og oppstå fra de døde,+ og han sa: «Dette er KRISTUS,+ denne Jesus som jeg forkynner for dere.» 4 Som følge av dette ble noen av dem troende+ og sluttet seg til Paulus og Sịlas,+ og det samme gjorde en stor mengde av de grekerne som tilbad Gud, og ikke få av de fremste kvinnene.
5 Men jødene, som ble skinnsyke,+ tok med seg noen onde menn blant dagdriverne på torget og dannet en pøbelflokk og begynte å bringe byen i opprør.+ Og de stormet Jạsons+ hus og begynte å lete for å få dem ført ut til pøbelen. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jạson og noen brødre til byens styresmenn* og ropte: «Disse mennene som har vendt opp ned+ på den bebodde jord, er nå også her, 7 og Jạson har tatt gjestfritt imot dem. Og alle disse handler i strid med keiserens* forordninger,+ idet de sier at det er en annen konge,+ Jesus.» 8 De skapte virkelig uro i folkemengden og blant byens styresmenn da de fikk høre disse ting; 9 og først etter å ha latt Jạson og de andre stille tilstrekkelig sikkerhet* lot de dem gå.
10 Straks, om natten,+ sendte brødrene både Paulus og Sịlas av sted til Berø̣a, og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge. 11 Nå var disse av et edlere sinn enn de i Tessalọnika, for de tok imot ordet med den største iver og gransket+ daglig Skriftene+ nøye for å se om disse ting forholdt seg slik.+ 12 Derfor ble mange av dem troende, og likedan ikke få av de ansette+ greske kvinner og av mennene. 13 Men da jødene fra Tessalọnika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus også i Berø̣a, kom de også dit for å oppegge+ og hisse opp+ massene. 14 Da sendte brødrene straks Paulus av sted for at han skulle dra helt til havet;+ men både Sịlas og Timọteus ble igjen der. 15 Men de som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten, og etter at de hadde fått med bud til Sịlas og Timọteus+ om å komme til ham så snart som mulig, drog de av sted.
16 Mens Paulus nå ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt+ i ham da han så at byen var full av avgudsbilder. 17 Han begynte derfor å resonnere i synagogen med jødene+ og de andre som tilbad Gud, og hver dag på torget+ med dem som tilfeldigvis var der. 18 Men noen blant både de epikureiske og de stoiske filosofene+ innlot seg i ordskifte med ham, og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren* vil ha sagt?»+ Andre: «Han synes å være en som forkynner fremmede guddommer.»* Det var fordi han forkynte det gode budskap om Jesus og oppstandelsen.+ 19 Så grep de fatt i ham og førte ham til Areọpagos* og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren+ som blir forkynt av deg, går ut på? 20 For du innfører en del ting som er fremmede for våre ører. Derfor ønsker vi å få vite hva disse ting skal bety.»+ 21 Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, brukte nemlig ikke sin fritid til noe annet enn å fortelle om noe eller å høre på noe nytt. 22 Paulus stod nå fram midt på* Areọpagos+ og sa:
«Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting synes å være mer hengitt til frykten for guddommene*+ enn andre er. 23 For eksempel, mens jeg gikk omkring og nøye betraktet de ting dere dyrker, fant jeg også et alter hvor det var skrevet: ’For en ukjent gud.’ Derfor, det som dere viser gudhengivenhet uten å kjenne det, det forkynner jeg dere. 24 Den Gud som dannet verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord,+ han bor ikke i templer* som er gjort med hender;+ 25 han tjenes heller ikke av menneskers hender, som om han trengte noe,+ for han gir selv alle liv+ og ånde+ og alle ting. 26 Og han dannet av ett menneske+ enhver nasjon+ av mennesker til å bo på hele jordens overflate,+ og han bestemte de fastsatte tider+ og de fastlagte grenser for menneskenes bosetning,+ 27 for at de skulle søke Gud,+ om de kunne famle etter ham og virkelig finne ham,+ skjønt han i virkeligheten ikke er langt borte fra en eneste av oss. 28 For ved* ham har vi liv og beveger oss og er til,+ slik også noen* av dikterne+ blant dere har sagt: ’For vi er også hans avkom.’
29 Ettersom vi altså er Guds avkom,+ bør vi ikke forestille oss at Det Guddommelige Vesen*+ er lik gull eller sølv eller stein, lik noe som er formet ved menneskelig kunst og oppfinnsomhet.+ 30 Gud har riktignok båret over med tidene med en slik uvitenhet,+ men nå sier han til menneskene at de alle overalt skal angre.+ 31 For han har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme+ den bebodde jord* i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt, og han har gitt en garanti* til alle mennesker i og med at han har oppreist+ ham fra de døde.»
32 Da de nå hørte om en oppstandelse av de døde, begynte noen å spotte,+ mens andre sa: «Vi vil høre deg tale om dette en annen gang også.» 33 Paulus gikk så bort fra deres midte, 34 men noen menn sluttet seg til ham og ble troende; blant disse var også Dionỵsios, en dommer ved Areọpagos-domstolen,*+ og en kvinne som het Dạmaris, og noen andre med dem.