Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • Apostlenes gjerninger 15
  • Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

Oversikt over Apostlenes gjerninger

    • J. Møtet i Jerusalem om omskjærelse (15:1–35)

      • Diskusjon i Antiokia om omskjærelse; brødre drar til Jerusalem for å legge fram saken (15:1–5)

      • Apostlene og de eldste i Jerusalem kommer sammen; de hører på Peter, Paulus og Barnabas (15:6–12)

      • Jakobs forslag, som er basert på Skriftene (15:13–21)

      • Brev fra det styrende råd i Jerusalem (15:22–29)

      • Menighetene blir oppmuntret av brevet (15:30–35)

    • K. Paulus’ andre misjonsreise (15:36 til 18:22)

      • Paulus og Barnabas skiller lag (15:36–41)

      • Paulus velger Timoteus som reisefelle (16:1–5)

      • Syn av en makedonsk mann; forkynnelsen sprer seg til Europa (16:6–10)

      • Til Filippi; Lydia blir en kristen (16:11–15)

      • Paulus og Silas blir satt i fengsel i Filippi (16:16–24)

      • Fangevokteren og hans husstand blir døpt (16:25–34)

      • Paulus krever en offisiell unnskyldning (16:35–40)

      • Paulus og Silas i Tessalonika (17:1–9)

      • Paulus og Silas i Berøa (17:10–15)

      • Paulus i Aten (17:16–22a)

      • Paulus’ tale på Areopagos (17:22b–31)

      • Forskjellige reaksjoner på Paulus’ tale; noen blir troende (17:32–34)

      • Paulus’ tjeneste i Korint (18:1–17)

      • Paulus drar tilbake til Antiokia i Syria via Efesos (18:18–22)

Apostlenes gjerninger 15:1

Fotnoter

  • *

    Bokst.: «etter skikken fra Moses».

Krysshenvisninger

  • +1Mo 17:9, 10; 2Mo 12:43, 44, 48; 3Mo 12:2, 3

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 101–102

    Vakttårnet,

    15.4.1998, s. 22

    15.5.1995, s. 11–12

    15.6.1990, s. 12–13

    15.2.1989, s. 19

  • Indeks

    bt 101-102; w98 15.4. 22; w95 15.5. 11-12; w90 15.6. 12; w89 15.2. 19;

    w81 1.6. 27; w79 1.7. 28; w77 443; hs 115; w76 394; w73 263; w52 31

Apostlenes gjerninger 15:2

  • eldste: Bokstavelig: «eldre mennene». Her sikter det greske ordet presbỵteros til dem som hadde en ansvarsfull stilling i den første kristne menighet. De eldste i menigheten i Jerusalem blir nevnt sammen med apostlene, og det var til alle disse Paulus, Barnabas og noen andre brødre fra Antiokia i Syria skulle dra for å få avgjort spørsmålet om omskjærelse. I tråd med at noen i det gamle Israel tjente som eldste på nasjonalt plan, utgjorde disse eldste sammen med apostlene et styrende råd for alle de kristne menighetene i det første århundre evt. Dette viser at den opprinnelige gruppen som tjente som et styrende råd, de tolv apostlene, nå var blitt utvidet. – Apg 1:21, 22, 26; se studienoter til Mt 16:21; Apg 11:30.

    saken: Eller: «stridsspørsmålet». Det greske ordet zẹtema sikter ofte til et kontroversielt spørsmål eller en konkret sak som diskuteres. Det er beslektet med et gresk ord som betyr «å søke» (zetẹo). – Se studienote til Apg 15:7.

Krysshenvisninger

  • +Ga 2:1

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 102–104

    Lys framtid, leksjon 54

    Vakttårnet,

    15.5.1997, s. 16

    15.5.1995, s. 11–12

    15.2.1989, s. 19

    1.8.1987, s. 13

  • Indeks

    bt 102-104; lff leksjon 54; w97 15.5. 16; w95 15.5. 11-12; w89 15.2. 19; w87 1.8. 13;

    w83 1.6. 23; w82 1.10. 20; w79 1.7. 28; w77 443; hs 115; w76 496; w73 263; w72 81; im 100; w63 227; w60 538; w55 8

Apostlenes gjerninger 15:3

  • vendt om: Det greske ordet som er brukt her, epistrofẹ, kommer fra et verb som betyr «å komme (dra) tilbake, å snu om». (Joh 12:40; 21:20; Apg 15:36) Når det brukes i åndelig forstand, kan det innebære at en person vender seg til eller vender tilbake til den sanne Gud og vender seg bort fra avguder og falske guder. (Dette verbet forekommer i Apg 3:19; 14:15; 15:19; 26:18, 20; 2Kt 3:16.) I 1Te 1:9 brukes verbet i leddet «hvordan dere vendte om til Gud og forlot avgudene». Før en person vender om, viser han anger. – Se studienoter til Mt 3:2, 8; Apg 3:19; 26:20.

Krysshenvisninger

  • +Apg 11:19

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 104–105

    Innsikt, bd. 1, s. 95–96

  • Indeks

    bt 104-105; it-1 95-96;

    or 17; w71 125; w65 287; w63 546; w61 108

Apostlenes gjerninger 15:4

Krysshenvisninger

  • +Apg 21:17-19

Indekser

  • Indeks

    w72 81

Apostlenes gjerninger 15:5

  • noen fra fariseernes sekt: Selv om disse nå var kristne, ble de tydeligvis i noen sammenhenger fortsatt knyttet til sin fariseiske bakgrunn. – Se også studienote til Apg 23:6.

Krysshenvisninger

  • +2Mo 12:48; Apg 11:2, 3

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 105, 107

  • Indeks

    bt 105, 107

Apostlenes gjerninger 15:6

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 105–106

  • Indeks

    bt 105-106;

    w85 1.1. 11; w85 15.12. 24; w76 520; w72 81; qm55 348

Apostlenes gjerninger 15:7

  • intens diskusjon: Det greske ordet som er brukt her, er beslektet med et verb som betyr «å søke» (zetẹo), og kan bety «spørsmål, søken, ordskifte». (Kingdom Interlinear) Det er tydelig at apostlene og de eldste gjorde seg oppriktige anstrengelser for å få klarhet i saken ved å stille spørsmål, ved å foreta grundige undersøkelser og uten tvil ved åpent og ærlig å gi uttrykk for sine ulike meninger.

Krysshenvisninger

  • +Mt 16:19; Apg 10:34, 35; 11:16, 17

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 106

    Innsikt, bd. 2, s. 57

    Vakttårnet,

    15.6.1990, s. 13

  • Indeks

    bt 106; it-2 57; w90 15.6. 13;

    w85 1.1. 11; w77 327; im 253; w64 492

Apostlenes gjerninger 15:8

Krysshenvisninger

  • +1Kr 28:9; Jer 11:20
  • +Apg 10:44, 45; 11:15

Indekser

  • Indeks

    im 253

Apostlenes gjerninger 15:9

Krysshenvisninger

  • +Ga 3:28
  • +Ga 2:15, 16; 1Pe 1:22

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 106

  • Indeks

    bt 106;

    im 253

Apostlenes gjerninger 15:10

Krysshenvisninger

  • +Ga 5:1
  • +Ga 3:10

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 106

    Innsikt, bd. 2, s. 410, 1274–1275

    Vakttårnet,

    15.6.1990, s. 13

  • Indeks

    bt 106; it-2 410, 1274-1275; w90 15.6. 13;

    g79 8.9. 22; w71 61; w52 324

Apostlenes gjerninger 15:11

Krysshenvisninger

  • +Jes 53:11; Joh 1:17; Ro 3:23, 24; 5:17
  • +Mt 20:28

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 106

    Vakttårnet,

    15.6.1990, s. 13

  • Indeks

    bt 106; w90 15.6. 13

Apostlenes gjerninger 15:12

  • underne: Eller: «varslene». – Se studienote til Apg 2:19.

Fotnoter

  • *

    Bokst.: «tegnene».

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 106

    Lys framtid, leksjon 54

  • Indeks

    bt 106; lff leksjon 54

Apostlenes gjerninger 15:13

  • Jakob: Sannsynligvis Jesu halvbror og den Jakob som er nevnt i Apg 12:17. (Se studienoter til Mt 13:55; Apg 12:17.) Det ser ut til at Jakob var ordstyrer for drøftelsen da spørsmålet om omskjærelse ble lagt fram for «apostlene og de eldste i Jerusalem». (Apg 15:1, 2) Det er tydeligvis denne hendelsen Paulus sikter til da han omtaler Jakob, Kefas (Peter) og Johannes som «de som ble regnet som søyler i menigheten» i Jerusalem. – Ga 2:1–9.

Krysshenvisninger

  • +Apg 12:17; Ga 1:19
  • +Apg 12:17

Indekser

  • Indeks

    im 100, 389; ns 284; w62 156; g62 22.3. 22; g55 8.10. 12

Apostlenes gjerninger 15:14

  • Simeon: Gresk: Symeọn. Det vil si Simon Peter. Her brukes den formen av navnet som ligner mest på den hebraiske formen (Simeon). Det at akkurat denne formen av navnet er brukt i denne sammenhengen, kan tyde på at dette møtet foregikk på hebraisk. Bibelen bruker denne formen av navnet bare én gang om apostelen Peter. – Se studienote til Mt 10:2.

    et folk som skal bære hans navn: Dette uttrykket kan hentyde til uttalelser i De hebraiske skrifter der det står at Jehova har utvalgt et folk til å være hans spesielle eiendom. (2Mo 19:5; 5Mo 7:6; 14:2; 26:18, 19) Dette nye folket som bar Jehovas navn, omtalt som «Guds Israel», det vil si det åndelige Israel, omfattet nå også ikke-jødiske troende. (Ga 6:16; Ro 11:25, 26a; Åp 14:1) De skulle forkynne om de verdifulle egenskapene til ham som de representerte, og lovprise hans navn vidt og bredt. (1Pe 2:9, 10) Jehova hadde omtalt det bokstavelige Israel som «det folket som jeg har formet til meg selv for at de skal forkynne til ære for meg», og disse ordene gjaldt også det åndelige Israel. (Jes 43:21) Disse første kristne forkynte modig at Jehova er den eneste sanne Gud, og avslørte alle de falske gudene som ble tilbedt på den tiden. – 1Te 1:9.

Krysshenvisninger

  • +Mt 10:2; Apg 11:13; 2Pe 1:1
  • +Apg 10:34, 35; 1Pe 2:9, 10

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 108–109

    Vakttårnet (studieutgave),

    10/2021, s. 20–21

    Organisert, s. 162

    Innsikt, bd. 2, s. 57, 528

    Innsikt, bd. 1, s. 1103

    Vakttårnet,

    15.12.2014, s. 16

    15.11.2014, s. 24–25

    15.3.2013, s. 27–28

    15.6.1990, s. 13

    «Hele Skriften», s. 150

  • Indeks

    w25.05 27; bt 108-109; w21.10 20-21; it-1 1103; it-2 57, 528; od 162; w14 15.11. 24-25; w14 15.12. 16; w13 15.3. 27-28; si 150; w90 15.6. 13;

    w85 1.1. 18; w85 1.4. 24; w85 15.5. 17; su 148; w82 15.2. 19; w82 1.5. 21; w81 15.11. 16; w78 15.12. 11; hs 147; w76 263; w75 437; or 13; w72 12, 229; g72 8.5. 21; w71 269; im 389; w64 306, 492; w63 155; ln 18; g63 8.5. 22; w62 188, 310; g62 8.8. 8; w58 6; w54 6; el 108; w51 40, 341; w47 171, 324-5; tf 251; w46 15.7. 4; w45 15.11. 3

Apostlenes gjerninger 15:15

  • Profetenes ord: Den talen Simeon, eller Simon Peter, hadde holdt (Apg 15:7–11), og det som Barnabas og Paulus hadde fortalt (Apg 15:12), fikk sannsynligvis Jakob til å tenke på skriftsteder som kastet lys over saken. (Joh 14:26) Etter at Jakob hadde sagt at «dette stemmer med Profetenes ord», siterte han Am 9:11, 12. Amos’ bok hørte med til den delen av De hebraiske skrifter som gjerne ble kalt «Profetene». – Mt 22:40; Apg 15:16–18; se studienote til Lu 24:44.

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 108–109

    Lys framtid, leksjon 54

  • Indeks

    bt 109; lff leksjon 54;

    w85 1.4. 24; w64 306

Apostlenes gjerninger 15:16

  • Davids hus: Eller: «Davids telt (hytte)». Jehova hadde lovt at Davids kongedømme skulle «stå fast for alltid». (2Sa 7:12–16) «Davids hus», det vil si hans kongehus, eller dynasti, falt da kong Sidkia ble avsatt. (Ese 21:27) Fra da av satt det ingen konge i Davids slektslinje på «Jehovas trone» i Jerusalem. (1Kr 29:23) Men Jehova skulle gjenoppbygge Davids symbolske hus med Davids etterkommer Jesus som den evige Konge. (Apg 2:29–36) Jakob viste at den gjenoppbyggingen som Amos hadde profetert om (gjenopprettelsen av kongedømmet i Davids slektslinje), skulle innebære at Jesu disipler (Rikets arvinger) ble samlet inn fra både jøder og ikke-jøder. – Am 9:11, 12.

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 109

    Innsikt, bd. 2, s. 225–226

    Vakttårnet,

    15.2.2013, s. 8–9

    15.6.1990, s. 13

  • Indeks

    bt 109; it-2 225-226; w13 15.2. 8; w90 15.6. 13;

    w85 1.4. 24; w70 311; im 389; w64 301; w63 261; w62 156; w60 515; w54 200; w50 58

Apostlenes gjerninger 15:17

  • for at de menneskene som er igjen, oppriktig kan søke Jehova: Som det blir forklart i studienoten til Apg 15:15, siterte Jakob her fra Am 9:11, 12. Men deler av dette sitatet lyder litt annerledes enn den hebraiske teksten som er tilgjengelig. Noen mener at forskjellen skyldes at Jakob siterte fra Septuaginta, en gresk oversettelse av De hebraiske skrifter. Men da Jakob omtalte Peter, brukte han en gresk form av navnet som ligner veldig på det hebraiske navnet Simeon, noe som tyder på at man snakket hebraisk på dette møtet. (Apg 15:14) I så fall kan en annen forklaring være at Jakob siterte verset på hebraisk, men at Lukas brukte ordlyden i Septuaginta da han skrev ned sitatet. Det gjorde ofte Lukas, Jakob og andre bibelskribenter når de siterte fra De hebraiske skrifter. Noen av disse versene fra Septuaginta har riktignok en litt annen ordlyd enn den hebraiske teksten som er tilgjengelig i dag, men Jehova tillot bibelskribentene å bruke denne oversettelsen og sørget dermed for at slike sitater ble en del av den inspirerte beretningen. (2Ti 3:16) Når det gjelder dette sitatet fra Am 9:12, er det verdt å legge merke til at Septuaginta sier «de menneskene som er igjen», mens eksisterende hebraiske håndskrifter sier «resten av Edom». Noen mener at forskjellen kan komme av at ordet for «mennesker» på fortidens hebraisk lignet veldig på ordet for «Edom». De hebraiske ordene for «søke» og «eie» er også like. Det er blitt hevdet at Septuagintas gjengivelse av Am 9:12 kan ha vært basert på en gammel hebraisk tekst som var annerledes enn den hebraiske teksten som finnes i dag, men dette er usikkert. Uansett hva forklaringen er, formidler Septuaginta og den hebraiske massoretiske teksten det samme grunnleggende poenget i Jakobs resonnement. Begge tekstene får fram at Amos forutsa at ikke-jøder skulle bli kalt med Jehovas navn.

    Jehova: Jakob sier i Apg 15:14 at Simeon hadde fortalt «hvordan Gud ... vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene», og i vers 19 omtaler Jakob «nasjonene som vender seg til Gud». Jakob siterer her fra Am 9:11, 12. I den hebraiske grunnteksten står Guds navn én gang, i uttrykket «sier Jehova». Men her i Apg 15:17 står det greske ordet Kỵrios (Herre) to ganger, og begge gangene sikter det til Jehova. På grunn av sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og bruken av Kỵrios i Septuaginta og andre steder i De kristne greske skrifter, finnes det gode grunner til å bruke Guds navn begge de stedene det står Kỵrios i dette verset. – Se Tillegg C1 og C3 innledning; Apg 15:17.

    sammen med folk fra alle nasjonene: Det vil si sammen med ikke-jøder, eller hedninger. En hedning som lot seg omskjære, ble ikke lenger regnet som et menneske fra nasjonene, men ble «som en som er født i landet», med andre ord som en jøde. (2Mo 12:48, 49) På Esters tid var det mange hedninger som «erklærte at de var blitt jøder». (Est 8:17) Det er verdt å legge merke til Septuagintas gjengivelse av Est 8:17, for den sier at disse hedningene «ble omskåret og ble jøder». Slik profetien i Am 9:11, 12 er sitert her i Apostlenes gjerninger, sa den at «folk fra alle nasjonene» (uomskårne hedninger) skulle slutte seg til «de menneskene som er igjen» av Israels hus (jøder og omskårne proselytter), og bli «folk som er kalt med mitt [Jehovas] navn». På grunnlag av denne profetien forsto disiplene at uomskårne folk fra nasjonene ikke trengte å bli omskåret for å bli godkjent av Gud.

    folk som er kalt med mitt navn: Eller: «folk som mitt navn er nevnt over». I De hebraiske skrifter betydde det at Jehovas navn var nevnt over israelittene, at de var hans folk. (5Mo 28:10; 2Kr 7:14; Jes 43:7; 63:19; Da 9:19) Jehova knyttet også sitt navn til Jerusalem og templet der og viste på den måten at dette var det senteret for tilbedelsen av ham som han godkjente. – 2Kg 21:4, 7.

    sier Jehova: I dette sitatet fra Am 9:12 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

    som gjør dette, [vers 18] det som har vært kjent fra gammel tid: Ifølge en annen forståelse av den greske teksten kan dette oversettes slik: «som har gjort dette [vers 18] kjent fra gammel tid».

Krysshenvisninger

  • +Am 9:11, 12

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 109

    Vakttårnet,

    15.1.2012, s. 5

    «Hele Skriften», s. 150

  • Indeks

    bt 109; w12 15.1. 5; si 150;

    w85 1.4. 24; go 32; w70 311; im 389; w64 301; w63 261; ns 45; w62 156; w54 6, 200; w51 239; w50 58

Apostlenes gjerninger 15:18

Krysshenvisninger

  • +Jes 45:21; 48:3; Am 3:7

Indekser

  • Indeks

    go 32; im 389; ns 45; g58 8.3. 20; g57 8.9. 6; w53 293; w51 239; w48 349

Apostlenes gjerninger 15:19

  • mener jeg: Eller: «er det min avgjørelse». Bokstavelig: «feller jeg den dom». Slik det greske uttrykket er brukt her, antyder det ikke at Jakob, som tydeligvis fungerte som ordstyrer for møtet, prøvde å tvinge sin mening på hele gruppen. Han kom bare med et forslag basert på de vitneutsagnene han hadde hørt, og det Skriftene sa om saken. Ifølge en ordbok betyr det greske ordet i denne sammenhengen «å komme fram til en avgjørelse basert på forskjellige faktorer som man har vurdert». Det verbet som er brukt her, sikter derfor ikke til en formell dom, men til Jakobs mening, som han kom fram til basert på det skriftstedet som nettopp var blitt sitert.

Krysshenvisninger

  • +Apg 15:10

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 109–111

  • Indeks

    bt 109, 111;

    w71 302; w57 532

Apostlenes gjerninger 15:20

  • seksuell umoral: Slik det greske ordet porneia er brukt i Bibelen, er det et generelt begrep for visse seksuelle handlinger som Gud ikke godkjenner. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.

    kjøtt av dyr som er kvalt: Det vil si slaktet uten at blodet har fått renne ut. Dette forbudet omfattet etter alt å dømme også et selvdødt dyr eller et dyr som døde fordi et annet dyr hadde skadet det. I begge tilfeller ville ikke blodet ha fått renne ordentlig ut av dyrekroppen. – 2Mo 22:31; 3Mo 17:15; 5Mo 14:21.

Krysshenvisninger

  • +1Mo 35:2; 2Mo 20:3; 1Kt 10:14
  • +1Kt 6:9, 10; Kol 3:5; 1Te 4:3
  • +1Mo 9:4; 3Mo 3:17; 7:26; 17:10, 13; 19:26; 5Mo 12:23; 15:23; 1Sa 14:32, 33

Indekser

  • Emneguiden

    Svar på bibelske spørsmål, artikkel 41

    Innsikt, bd. 1, s. 187

    «Hele Skriften», s. 18

    Våkn opp!,

    22.10.1990, s. 15

  • Indeks

    ijwbq artikkel 41; it-1 187; si 18; g90 22.10. 15;

    w85 15.4. 12; g84 22.11. 13; w82 15.5. 30-1; pe 216; g82 8.11. 25; w78 1.11. 11; bq 11; g77 22.9. 10; w76 376; g76 22.7. 20; w75 375-6; w74 41, 552; g74 8.9. 11; g72 8.11. 21; w71 302; tr 167; w64 239; g64 22.12. 8; rm 80; w52 47, 191

Apostlenes gjerninger 15:21

  • det som Moses skrev: Jakob henviste til Moses’ skrifter, som ikke bare omfattet selve Loven. De inneholdt også beretninger om hvordan Gud hadde handlet med sitt folk, og uttalelser fra før Loven ble gitt, som viste hva som var Guds vilje. I 1. Mosebok får man for eksempel et tydelig bilde av hvordan Gud ser på det å spise blod, på utroskap og på avgudsdyrkelse. (1Mo 9:3, 4; 20:2–9; 35:2, 4) På denne måten gjorde Jehova kjent prinsipper som er bindende for alle mennesker, både jøder og ikke-jøder. Den konklusjonen som står i Apg 15:19, 20, ville ikke «gjøre det vanskelig» for hedningkristne, for den påla dem ikke å følge de mange kravene i Moseloven. Den viste også respekt for samvittigheten til jødekristne, som i årenes løp hadde hørt Moses’ ord bli lest opp i synagogene hver sabbat. (Se studienoter til Lu 4:16; Apg 13:15.) Den avgjørelsen som ble foreslått, ville styrke båndene mellom de jødiske og de ikke-jødiske kristne.

    lest opp i synagogene hver sabbat: Se studienoter til Lu 4:16; Apg 13:15.

Fotnoter

  • *

    El.: «fra fortidens generasjoner».

Krysshenvisninger

  • +Apg 13:15; 2Kt 3:15

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 109, 111

    Innsikt, bd. 1, s. 305

    Innsikt, bd. 2, s. 495, 1012

    Vakttårnet,

    1.5.1995, s. 11

    15.6.1990, s. 13

  • Indeks

    bt 109, 111; it-1 305; it-2 495, 1012; w95 1.5. 11; w90 15.6. 13;

    w85 15.4. 12; w79 1.12. 12; g76 22.7. 20-1; w67 537; w61 89, 475; w52 169

Apostlenes gjerninger 15:22

  • apostlene og de eldste: Se studienote til Apg 15:2.

Krysshenvisninger

  • +1Te 1:1; 1Pe 5:12

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 113

    Vakttårnet,

    15.2.1999, s. 26–27

  • Indeks

    bt 113; w99 15.2. 26-27;

    w85 15.12. 24; w76 485; w73 263; w72 81, 114

Apostlenes gjerninger 15:23

  • hilsener: Det greske ordet khairo, som bokstavelig betyr «å glede seg», brukes her i den innledende hilsenen og overbringer tanken «måtte det stå bra til med dere». Innledningen til dette brevet om omskjærelse som ble sendt til menighetene, følger standarden for brevskriving i gammel tid. På gresk står det først hvem brevet kommer fra, deretter hvem det er rettet til, og så en vanlig hilsen. (Se studienote til Apg 23:26.) Av alle de inspirerte brevene som er inkludert i De kristne greske skrifter, er det bare Jakobs brev som bruker ordet khairo som åpningshilsen på samme måte som dette brevet fra det styrende råd i det første århundre gjør. (Jak 1:1) Disippelen Jakob var med på å formulere dette brevet om omskjærelse, noe som taler for at den Jakob som skrev Jakobs brev, er den samme Jakob som ham som hadde en fremtredende rolle under det møtet som det står om i Apostlenes gjerninger, kapittel 15.

Krysshenvisninger

  • +Apg 11:26

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 2, s. 6

    Vakttårnet,

    15.7.2000, s. 26

  • Indeks

    it-2 6; w00 15.7. 26;

    w76 485; w72 81

Apostlenes gjerninger 15:24

  • dere: I dette verset forekommer det greske uttrykket «deres sjeler». I denne sammenhengen brukes psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», i betydningen selve personen. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

Krysshenvisninger

  • +Apg 15:1; Ga 2:4; Tit 1:10

Indekser

  • Emneguiden

    Jehovas vitner – forkynnere, s. 34

  • Indeks

    jv 34;

    w83 15.7. 19

Apostlenes gjerninger 15:25

  • enstemmig: Bokstavelig: «likesinnet (med ett sinn)». Det greske ordet homothymadọn forekommer flere ganger i Apostlenes gjerninger, og det brukes ofte om den unike enheten blant de første kristne. Noen eksempler er «alle disse holdt sammen» i Apg 1:14, «kom de alle som en» i Apg 2:46 og «ba de alle sammen» i Apg 4:24.

Indekser

  • Indeks

    g65 22.5. 22

Apostlenes gjerninger 15:26

  • har satt livet på spill for: Her er flertallsformen av det greske ordet psykhẹ, ofte gjengitt med «sjel», oversatt med «livet». Det kan sikte til en person eller til en persons liv. (Se Ordforklaringer: «Sjel».) Hele uttrykket kan bety: «har overgitt sitt liv (sine sjeler) for», eller: «har viet sitt liv (seg selv) til».

Krysshenvisninger

  • +Apg 13:50; 1Kt 15:30, 31; 2Kt 11:23-26

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 1163

  • Indeks

    it-1 1163

Apostlenes gjerninger 15:27

Krysshenvisninger

  • +Apg 16:4

Apostlenes gjerninger 15:28

Krysshenvisninger

  • +Joh 16:13; Apg 5:32

Indekser

  • Emneguiden

    Lys framtid, leksjon 54

    Innsikt, bd. 2, s. 1281

    Vakttårnet,

    15.6.1990, s. 13

    «Hele Skriften», s. 202

  • Indeks

    lff leksjon 54; it-2 1281; si 202; w90 15.6. 13;

    w85 15.4. 12; w85 1.8. 31; w84 1.8. 31; w84 1.10. 31; w83 15.9. 31; w82 1.11. 22; w80 15.4. 19; w79 1.4. 23-4; w78 15.10. 13; w78 1.11. 11, 22; bq 11-12, 14-16; w77 415; gh 176; hs 116; w76 376; g76 22.7. 22; w73 382; or 60; g73 22.8. 21; w71 275; w69 48; w68 228; w67 441; w65 536; w64 239; w63 271, 308; bd 7; w62 59; w61 143; w60 150; w48 368

Apostlenes gjerninger 15:29

  • holder dere borte fra: Eller: «fortsetter å avholde dere fra». Det verbet som er brukt her, kan gå til alt det som nevnes videre. De kristne skulle unngå avgudsdyrkelse og seksuell umoral, og de skulle ikke spise kjøtt av dyr som var kvalt og derfor ikke tappet for blod på rette måte. Når det gjelder det å holde seg borte fra blod, er betydningen av verbet mer omfattende og gjelder ikke bare det å spise blod. Det innebærer at man skal unngå all misbruk av blod og vise respekt for blodets hellighet. – 3Mo 17:11, 14; 5Mo 12:23.

    holder dere borte ... fra blod: Denne bestemmelsen bygger til syvende og sist på Guds forbud mot å spise blod, et forbud som ble gitt til Noah og hans sønner og dermed til hele menneskeheten. (1Mo 9:4–6) Cirka 800 år senere lot Gud dette forbudet bli en del av den loven han ga israelittene. (3Mo 17:13–16) Rundt 1500 år etter det igjen bekreftet han overfor den kristne menighet at forbudet fortsatt gjaldt, slik vi ser her. I Guds øyne er det like viktig å holde seg borte fra blod som å unngå avgudsdyrkelse og seksuell umoral.

    kjøtt av dyr som er kvalt: Se studienote til Apg 15:20.

    seksuell umoral: Se studienote til Apg 15:20.

    Vi ønsker dere alt godt!: Eller: «Måtte dere være ved god helse!» Det greske uttrykket som er brukt her, var vanlig i brev på den tiden. Det betyr ikke nødvendigvis at de kravene som nettopp er nevnt, skulle bidra til bedre helse, som om det ble sagt: ‘Hvis dere holder dere borte fra disse tingene, vil dere få bedre helse.’ Men det var en avsluttende hilsen med ønske om at mottakeren skulle være sterk, frisk og lykkelig. Uttrykket har omtrent samme funksjon som det hebraiske uttrykket sjalọm, der man ønsker mottakeren «fred». (2Mo 4:18; Dom 18:6; 19:20; 1Sa 1:17) En oversettelse av De kristne greske skrifter til moderne hebraisk (omtalt som J22 i Tillegg C4) gjengir dette uttrykket med sjalọm lakhẹm, «Fred være med dere!»

Krysshenvisninger

  • +1Mo 35:2; 2Mo 20:3; 34:15; 1Kt 10:14
  • +1Mo 9:4; 3Mo 3:17; 7:26; 17:10; 5Mo 12:16, 23; 1Sa 14:32, 33
  • +3Mo 17:13
  • +1Mo 39:7-9; 1Kt 6:9, 10; Ef 5:5; Kol 3:5; 1Te 4:3

Indekser

  • Emneguiden

    Lys framtid, leksjon 39

    Innsikt, s. 24, 187, 301

    Bli i Guds kjærlighet, s. 91–92

    Vakttårnet,

    15.12.2015, s. 27

    15.6.2004, s. 20–21, 29

    15.6.2000, s. 29

    15.1.1995, s. 5–6

    15.6.1991, s. 9

    15.6.1990, s. 13

    1.6.1990, s. 30–31

    1.3.1989, s. 30–31

    1.5.1988, s. 17

    1.9.1986, s. 25

    15.3.1986, s. 18

    Lære oss, s. 139–140

    Hva Bibelen lærer, s. 129–130

    «Guds kjærlighet», s. 77

    «Hele Skriften», s. 18, 205

    Blod-brosjyren, s. 4–5, 20, 22

    Våkn opp!,

    8.6.1990, s. 6

    8.10.1988, s. 15

    8.9.1986, s. 23–27

    Paradisboken, s. 216

    Resonnerboken, s. 62, 64

  • Indeks

    lff leksjon 39; it-1 187, 301; it-2 24; bhs 139-140; lvs 91-92; w15 15.12. 27; lv 77; bh 129-130; w04 15.6. 20-21, 29; rs 62, 64; hb 4-5, 20, 22; w00 15.6. 29; w95 15.1. 5-6; w91 15.6. 9; pe 216; si 18, 205; w90 1.6. 30-31; w90 15.6. 13; g90 8.6. 6; w89 1.3. 30-31; w88 1.5. 17; g88 8.10. 15; w86 15.3. 18; w86 1.9. 25; g86 8.9. 23-27;

    w85 15.4. 12; rs 64-5; w84 1.8. 31; w84 1.10. 31; w83 1.8. 30; w83 15.9. 31; w83 1.11. 14; w82 15.5. 30-1; w82 1.11. 22; w82 1.12. 16; pe 216; hp 163; w80 15.4. 19; w79 1.4. 23-4; w78 15.10. 13; w78 1.11. 11, 22; bq 11-12, 14-17, 61; w77 415; gh 176; hs 116; g77 22.9. 10; w76 376; g76 22.7. 20; w74 41, 551; g74 8.9. 11; w73 61, 336; g73 22.8. 21; g72 8.11. 21; li 332; w69 48; tr 168; w68 144, 228; w67 441, 495; g67 8.9. 13; w66 517; w65 536; w64 239; g64 22.12. 8; w63 271, 308; bd 7; ln 37; g63 8.2. 16; g63 8.3. 23; g63 8.7. 20; w62 59, 214; g62 22.6. 8; g62 8.10. 5; g62 22.12. 11; w61 143; w60 103, 150; g59 22.6. 20; nh 93; w56 28, 311; w54 303; w52 47, 191

Apostlenes gjerninger 15:30

Indekser

  • Emneguiden

    Lys framtid, leksjon 54

  • Indeks

    lff leksjon 54;

    w63 546

Apostlenes gjerninger 15:31

Indekser

  • Emneguiden

    Lys framtid, leksjon 54

  • Indeks

    lff leksjon 54;

    w63 546; g61 22.10. 3

Apostlenes gjerninger 15:32

Krysshenvisninger

  • +Apg 18:23

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 114

  • Indeks

    bt 114

Apostlenes gjerninger 15:33

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 115

    Innsikt, bd. 1, s. 1247–1248

  • Indeks

    bt 115; it-1 1247-1248

Apostlenes gjerninger 15:34

  • Noen senere greske håndskrifter og noen gamle oversettelser til andre språk tilføyer, med små variasjoner i ordlyden: «Men det syntes Silas godt å bli der. Judas dro imidlertid alene av sted til Jerusalem.» Men disse ordene forekommer ikke i de tidligste og mest pålitelige håndskriftene og hører altså ikke med til den opprinnelige teksten i Apostlenes gjerninger. Ordene var sannsynligvis en marginalnote som skulle forklare Apg 15:40, og med tiden ble de lagt til selve bibelteksten i noen få håndskrifter. – Se Tillegg A3.

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 115

    Innsikt, s. 825, 1247–1248

  • Indeks

    bt 115; it-1 1247-1248; it-2 825

Apostlenes gjerninger 15:35

  • Jehovas ord: Se studienote til Apg 8:​25 og Tillegg C3 innledning; Apg 15:35.

Apostlenes gjerninger 15:36

  • Jehovas ord: Se studienote til Apg 8:​25 og Tillegg C3 innledning; Apg 15:36.

Multimedia

  • Apostlenes gjerninger: Paulus’ andre misjonsreise (Apg 15:36 til 18:22) ca. år 49–52

Krysshenvisninger

  • +2Kt 11:28

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 117–119

  • Indeks

    bt 117, 119;

    w83 1.1. 16; w81 1.1. 20; w69 45; w61 157; w54 42, 94; w51 314

Apostlenes gjerninger 15:37

Krysshenvisninger

  • +Apg 13:4, 5; Kol 4:10; 2Ti 4:11

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 119–120

  • Indeks

    bt 119-120;

    w83 1.1. 16; w75 447; w63 148

Apostlenes gjerninger 15:38

Krysshenvisninger

  • +Apg 13:13

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 120

    Vakttårnet,

    15.3.2010, s. 8

  • Indeks

    bt 120; w10 15.3. 8;

    w83 1.1. 16; w75 447; w63 148

Apostlenes gjerninger 15:39

Krysshenvisninger

  • +Apg 4:36, 37

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 120

    Vakttårnet,

    15.4.2011, s. 24

    15.3.2010, s. 6, 8

    15.1.2003, s. 19–20

    15.4.1998, s. 22–23

    15.8.1993, s. 21–22

    15.6.1990, s. 13–14

    15.10.1989, s. 12

    Paradisboken, s. 233–234

  • Indeks

    bt 120; w11 15.4. 24; w10 15.3. 6, 8; w03 15.1. 19-20; w98 15.4. 22-23; w93 15.8. 21-22; pe 233-234; w90 15.6. 14; w89 15.10. 12;

    w83 1.1. 16; pe 233; g79 8.2. 4; w75 448; w63 148, 359

Apostlenes gjerninger 15:40

  • Jehova: I Apostlenes gjerninger blir uttrykket ufortjent godhet som oftest knyttet til Gud. (Apg 11:23; 13:43; 20:24, 32) I Apg 14:26 brukes en lignende formulering: «bedt Gud om å vise ... ufortjent godhet». – Se Tillegg C3 innledning; Apg 15:40.

Krysshenvisninger

  • +Apg 14:26

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 1247–1248

  • Indeks

    it-1 1247-1248;

    w83 1.1. 16; w75 448; w63 148

Apostlenes gjerninger 15:41

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 2, s. 6

  • Indeks

    it-2 6;

    w83 1.1. 16

Andre oversettelser

Klikk på et versnummer for å se andre bibeloversettelser.

Sitat

Apg 15:17Am 9:11, 12

Generell

Apg 15:11Mo 17:9, 10; 2Mo 12:43, 44, 48; 3Mo 12:2, 3
Apg 15:2Ga 2:1
Apg 15:3Apg 11:19
Apg 15:4Apg 21:17-19
Apg 15:52Mo 12:48; Apg 11:2, 3
Apg 15:7Mt 16:19; Apg 10:34, 35; 11:16, 17
Apg 15:81Kr 28:9; Jer 11:20
Apg 15:8Apg 10:44, 45; 11:15
Apg 15:9Ga 3:28
Apg 15:9Ga 2:15, 16; 1Pe 1:22
Apg 15:10Ga 5:1
Apg 15:10Ga 3:10
Apg 15:11Jes 53:11; Joh 1:17; Ro 3:23, 24; 5:17
Apg 15:11Mt 20:28
Apg 15:13Apg 12:17; Ga 1:19
Apg 15:13Apg 12:17
Apg 15:14Mt 10:2; Apg 11:13; 2Pe 1:1
Apg 15:14Apg 10:34, 35; 1Pe 2:9, 10
Apg 15:18Jes 45:21; 48:3; Am 3:7
Apg 15:19Apg 15:10
Apg 15:201Mo 35:2; 2Mo 20:3; 1Kt 10:14
Apg 15:201Kt 6:9, 10; Kol 3:5; 1Te 4:3
Apg 15:201Mo 9:4; 3Mo 3:17; 7:26; 17:10, 13; 19:26; 5Mo 12:23; 15:23; 1Sa 14:32, 33
Apg 15:21Apg 13:15; 2Kt 3:15
Apg 15:221Te 1:1; 1Pe 5:12
Apg 15:23Apg 11:26
Apg 15:24Apg 15:1; Ga 2:4; Tit 1:10
Apg 15:26Apg 13:50; 1Kt 15:30, 31; 2Kt 11:23-26
Apg 15:27Apg 16:4
Apg 15:28Joh 16:13; Apg 5:32
Apg 15:291Mo 35:2; 2Mo 20:3; 34:15; 1Kt 10:14
Apg 15:291Mo 9:4; 3Mo 3:17; 7:26; 17:10; 5Mo 12:16, 23; 1Sa 14:32, 33
Apg 15:293Mo 17:13
Apg 15:291Mo 39:7-9; 1Kt 6:9, 10; Ef 5:5; Kol 3:5; 1Te 4:3
Apg 15:32Apg 18:23
Apg 15:362Kt 11:28
Apg 15:37Apg 13:4, 5; Kol 4:10; 2Ti 4:11
Apg 15:38Apg 13:13
Apg 15:39Apg 4:36, 37
Apg 15:40Apg 14:26
  • Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
  • Les i Ny verden-oversettelsen (nwt)
  • Les i Studieutgaven (Rbi8)
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • 11
  • 12
  • 13
  • 14
  • 15
  • 16
  • 17
  • 18
  • 19
  • 20
  • 21
  • 22
  • 23
  • 24
  • 25
  • 26
  • 27
  • 28
  • 29
  • 30
  • 31
  • 32
  • 33
  • 34
  • 35
  • 36
  • 37
  • 38
  • 39
  • 40
  • 41
Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
Apostlenes gjerninger 15:1-41

Apostlenes gjerninger

15 Noen menn kom ned fra Judẹa og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret, slik Moseloven sier,*+ kan dere ikke bli frelst.» 2 Men Paulus og Bạrnabas var uenige med dem, og etter at de hadde diskutert mye med dem, ble det bestemt at Paulus, Bạrnabas og noen av de andre skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem+ for å legge fram saken.

3 Menigheten fulgte dem et stykke på veien. Så dro mennene videre gjennom både Fønịkia+ og Samaria og fortalte i detalj om hvordan folk fra nasjonene hadde vendt om. Dette førte til stor glede blant alle brødrene. 4 Da de kom til Jerusalem, tok menigheten og apostlene og de eldste vennlig imot dem, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved hjelp av dem.+ 5 Men noen fra fariseernes sekt som var blitt troende, reiste seg fra plassene sine og sa: «Det er nødvendig å omskjære dem og pålegge dem å holde Moseloven.»+

6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å ta seg av denne saken. 7 Etter en lang og intens diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet godt at Gud fra begynnelsen utvalgte meg blant oss alle til å forkynne det gode budskap for folk fra nasjonene, slik at de kunne begynne å tro.+ 8 Og Gud, som kjenner hjertet,+ viste at han godkjente dem, ved å gi dem den hellige ånd,+ akkurat som han ga den til oss. 9 Han gjorde ingen forskjell på oss og dem,+ men renset hjertet deres ved troen.+ 10 Så hvorfor utfordrer dere nå Gud ved å pålegge disiplene en tung byrde+ som verken forfedrene våre eller vi har klart å bære?+ 11 Tvert imot, vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu ufortjente godhet,+ og det samme gjelder dem.»+

12 Da ble hele gruppen stille, og de hørte på Bạrnabas og Paulus, som fortalte om alle de miraklene* og underne som Gud hadde gjort gjennom dem blant nasjonene. 13 Etter at de hadde snakket ferdig, sa Jakob:+ «Brødre, hør på meg.+ 14 Sịmeon+ har fortalt detaljert om hvordan Gud for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk som skal bære hans navn.+ 15 Og dette stemmer med Profetenes ord, slik det står skrevet: 16 ‘Etter dette skal jeg vende tilbake og gjenreise Davids hus, som er falt ned. Jeg skal gjenoppbygge ruinene og sette det i stand igjen, 17 for at de menneskene som er igjen, oppriktig kan søke Jehova sammen med folk fra alle nasjonene, folk som er kalt med mitt navn, sier Jehova. Det er han som gjør dette,+ 18 det som har vært kjent fra gammel tid.’+ 19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem fra nasjonene som vender seg til Gud,+ 20 men skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse,+ fra seksuell umoral,+ fra kjøtt av dyr som er kvalt, og fra blod.+ 21 For fra gammel tid* er det som Moses skrev, blitt forkynt i by etter by, og hans ord blir lest opp i synagogene hver sabbat.»+

22 Da bestemte apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen utvalgte menn blant dem til Antiọkia sammen med Paulus og Bạrnabas. De sendte Judas, også kalt Bạrsabbas, og Silas,+ som begge var ledende menn blant brødrene. 23 De skrev følgende brev og sendte det med disse mennene:

«Fra apostlene og de eldste, deres brødre, med hilsener til de brødrene i Antiọkia,+ Syria og Kilịkia som er fra nasjonene. 24 Vi har hørt at noen har kommet fra oss og gjort dere urolige og forvirret med det de har sagt,+ enda de ikke har fått noen instrukser fra oss. 25 Derfor har vi enstemmig besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære brødre Bạrnabas og Paulus, 26 som begge har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.+ 27 Vi sender derfor Judas og Silas, så de kan fortelle det samme muntlig.+ 28 For den hellige ånd+ og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn disse nødvendige tingene: 29 at dere holder dere borte fra det som er ofret til avguder,+ fra blod,+ fra kjøtt av dyr som er kvalt,+ og fra seksuell umoral.+ Hvis dere er nøye med å unngå disse tingene, vil det gå bra med dere. Vi ønsker dere alt godt!»

30 Disse mennene ble altså sendt av sted, og de dro ned til Antiọkia, samlet alle disiplene og overleverte brevet. 31 Etter at det var blitt lest, gledet alle seg over den oppmuntringen de fikk. 32 Judas og Silas var også profeter, så de oppmuntret brødrene med mange taler og styrket dem.+ 33 De ble der en tid, og med ønske om fred sendte brødrene dem tilbake til dem som hadde sendt dem. 34 —— 35 Men Paulus og Bạrnabas ble i Antiọkia og underviste. Og sammen med mange andre forkynte de det gode budskap, Jehovas ord.

36 Etter noen dager sa Paulus til Bạrnabas: «La oss nå dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene der vi forkynte Jehovas ord, for å se hvordan de har det.»+ 37 Bạrnabas var bestemt på å ta med Johannes, som ble kalt Markus.+ 38 Men Paulus syntes ikke at de skulle ta ham med, siden han hadde forlatt dem i Pamfỵlia og ikke hadde hjulpet dem med arbeidet.+ 39 Da oppsto det en så heftig diskusjon mellom dem at de skilte lag. Bạrnabas+ tok med seg Markus og seilte til Kypros. 40 Paulus valgte å ta med seg Silas. Og etter at brødrene hadde bedt Jehova om å vise Paulus ufortjent godhet, dro han av sted.+ 41 Han dro gjennom Syria og Kilịkia og styrket menighetene.

Norske publikasjoner (1950-2025)
Logg ut
Logg inn
  • Norsk
  • Del
  • Innstillinger
  • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
  • Vilkår for bruk
  • Personvern
  • Personverninnstillinger
  • JW.ORG
  • Logg inn
Del