Efeserne

4 Jeg, den fangne+ i Herren, ber dere derfor inntrengende om å vandre verdig+ det kall som dere ble kalt med,+ 2 med fullstendig ydmykhet+ og mildhet, med langmodighet,+ idet dere bærer over med hverandre i kjærlighet+ 3 og oppriktig bestreber dere på å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd.+ 4 Det er ett legeme+ og én ånd,+ liksom dere ble kalt i det ene håp+ som dere ble kalt til; 5 én Herre,+ én tro,+ én dåp;+ 6 én Gud+ og alles Far, som er over alle og gjennom alle og i alle.

7 Nå ble det gitt hver enkelt av oss ufortjent godhet+ alt etter som KRISTUS utmålte den frie gave.+ 8 Derfor sier han:* «Da han steg opp i det høye, førte han bort fanger; han gav gaver i form av mennesker.»*+ 9 Men uttrykket «han steg opp»,+ hva betyr det, om ikke at han også steg ned til de lavere regioner, det vil si jorden?+ 10 Nettopp den som steg ned, er også den som steg opp,+ høyt over alle himlene,+ for at han skulle gi fylde+ til alle ting.*

11 Og han gav noen som apostler,+ noen som profeter,+ noen som evangelister,*+ noen som hyrder og lærere,+ 12 for å bringe de hellige i den rette tilstand,*+ til tjenestegjerning, til oppbyggelse av KRISTI legeme,+ 13 inntil vi alle når fram til enheten i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til en fullvoksen+ mann, til det mål av vekst som hører KRISTI fylde til;+ 14 for at vi ikke lenger skal være spedbarn, kastet omkring+ som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind+ ved menneskers knep,+ ved list når det gjelder å uttenke villfarelse. 15 Men la oss, idet vi taler sannheten,*+ ved kjærlighet vokse opp+ i alle ting til ham som er hodet,+ Kristus. 16 Ut fra ham bidrar hele legemet+ til legemets vekst — ved å være harmonisk sammenføyd og bli brakt til å samarbeide* gjennom hvert ledd som gir det som trengs, i samsvar med den funksjon hvert enkelt lem fyller i tilbørlig mål — så det kan bygge seg selv opp i kjærlighet.+

17 Derfor, jeg sier dette og vitner om det i Herren: at dere ikke lenger skal fortsette å vandre slik som også nasjonene+ vandrer i sitt sinns fruktesløshet,+ 18 mens de er i mørke mentalt sett+ og fremmedgjort+ for det liv som hører Gud til, på grunn av den uvitenhet+ som er i dem, på grunn av deres hjerters ufølsomhet.+ 19 Ettersom de har mistet all moralsk sans,+ har de gitt seg over til løsaktig oppførsel,*+ så de med griskhet+ gjør seg skyldig i all slags urenhet.*+

20 Men dere har ikke lært at KRISTUS er slik,+ 21 så sant dere da har hørt ham og er blitt undervist ved ham,+ slik som sannhet+ er i Jesus, 22 at dere skal legge av den gamle personlighet,+ som svarer til DERES tidligere livsførsel, og som blir fordervet+ i samsvar med sine bedragerske begjær;+ 23 men at dere skal bli gjort nye i DERES sinns drivkraft*+ 24 og ta på+ den nye personlighet,+ som ble skapt+ i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet+ og lojalitet.

25 Derfor, nå som dere har avlagt løgnen,+ så tal sannhet, enhver av dere med sin neste,+ for vi er lemmer som tilhører hverandre.+ 26 Vær vrede,* og synd likevel ikke;+ la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand;*+ 27 gi heller ikke plass for Djevelen.+ 28 Tyven skal ikke lenger stjele,+ men han skal i stedet arbeide hardt og utføre godt arbeid med sine hender,+ så han kan ha noe å dele ut til den som trenger det.+ 29 La ingen råtten tale gå ut av DERES munn,+ men en tale som er god til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på.+ 30 Og bedrøv ikke Guds hellige ånd,+ som dere er blitt beseglet+ med til en dag med utfrielse ved en løsepenge.+

31 La all ondsinnet bitterhet+ og harme og vrede og skriking og spottende tale+ bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.+ 32 Men bli gode+ mot hverandre, inderlig medfølende,+ så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.+